Regjeringen fikk ikke flertall for mer bruk av fjernundervisning

Regjeringen forslag gikk ut på å forskuttere en endring i opplæringsloven som åpner for mer bruk av fjernundervisning både i grunnskoler og i videregående skoler, på visse vilkår. Forslaget var ment å gjelde både offentlige skoler og private skoler. –

Men forslaget til endring i opplæringsloven ble nedstemt i Stortinget 27. mai. Under debatten sa Senterpartiets Marit Arnstad at hun ser et behov for å klargjøre rammene for fjernundervisning, men hun ønsker at lovendringen ses i sammenheng med revideringen av hele opplæringsloven.

Det falt ikke i god jord hos Kent Gudmundsen 1. nestleder i Utdannings– og forskningskomiteen.

– Jeg synes det er oppsiktsvekkende at særlig Senterpartiet stemte imot vårt lovendringsforslag. Stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand har jo tidligere etterlyst større mulighet for videregående skoler i distriktene til å ta i bruk video– og fjernundervisning, sier han.

Les også: Lærerorganisasjoner advarer mot at det skal bli lettere å ta i bruk fjernundervisning

Lovendring vil gi mangfold

Gudmundsen viser til at Strand allerede i 2017 etterlyste muligheten for bruk av fjernundervisning.

– På bakgrunn av det, er det uforståelig at Senterpartiet nå går sammen med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet og stemmer ned vårt forslag til endring i opplæringsloven. Endringen ville gitt skolene mulighet til å gi elever et større mangfold av fag, særlig i distriktskolene, sier han.

– Hva er bakgrunnen for regjeringens lovendringsforslag?

– Vi vet at fjernundervisning kunne gitt elever et bedre og mer tilpasset skoletilbud der den kan være vanskelig å rekruttere lærerkrefter i enkelte fag. Det gjelder for eksempel i språkfag i distriktene.

– Noen frykter at mer bruk av video– og fjernundervisning kan bli et sparetiltak. Hva har du å si til det?

– I lovforslaget fra regjeringen står det at ordinær undervisning er normalordningen. Fjernundervisning skal kun benyttes dersom fordelene for elevene er større enn ulempene. Lovendringen er rammet inn på en måte som vil hindre misbruk, hevder Gudmundsen.

Har blitt mer digitale i koronatiden

Høyre–politikeren mener koronapandemien viser hvor nyttig digitale læringsmetoder er.

– Under koronapandemien har vi sett mye kreativitet og vilje til å prøve ut nye, digitale læringsmetoder. Regjeringen er opptatt av å styrke den digitale kompetansen i skolen og vi har lansert en ny handlingsplan for digitalisering i grunnopplæringen, minner Gudmundsen om.

– Digital undervisning i koronatiden er blitt sett på som en unntakstilstand og regjeringen har hatt som mål at flest mulig elever får undervisning på skolen. Kan det være derfor dere fikk nei?

– Det å tilby elever fjernundervisning er noe annet enn den hjemmeundervisningen elever har fått under koronapandemien. Fjernundervisning er ikke ensbetydende med at elevene skal være hjemme. Ofte vil det være snakk om at elevene er på skolen som normalt, men at faglærer ikke er fysisk til stede sammen med dem når de undervisr, sier Gudmundsen.

Han mener lovendringen, dersom den hadde blitt vedtatt, ville bidratt til at elever i ungdomsskolen og videregående skole kunne fått fagtilbud de ellers ikke ville fått mulighet til å velge. En bedre tilpasning til elevenes faglige nivå ser han som en annen fordel. Fjernundervisning kan også være en løsning for elever med helseutfordringer i kortere eller lengre perioder, hevder Høyre–politikeren.

FAGARTIKKEL

Å ta i bruk omvend undervisning – korleis og kvifor

Uklare rammer og lovformulering

Noe av bakgrunnen for regjeringens lovendringsforslag, er de uklare rettslige rammene rundt bruken av fjernundervisning i dagens opplæringslov. For offentlige skoler åpner loven for fjernundervisning i enkelte fag, som samisk og finsk. Men ellers er det uklart i hvilket omfang fjernundervisning tillates.

I friskoleloven er fjernundervisning som hovedregel forbudt. Friskolene har kun adgang til å tilby fjernundervisning i helt spesielle tilfeller, for eksempel ved langvarig sykdom. Da forslaget om fjernundervisning var på høring, var friskolene og deres organisasjoner positive til en lovendring.

Kent Gudmundsen tror bruken av fjernundervisning vil øke etter at koronapandemien er over. Derfor ser han behov for at et nytt lovverk raskt kommer på plass.

– En åpning for fjernundervisning er særlig viktig i et land som Norge med store avstander. Uten mulighet til å få noe av opplæringen som fjernundervisning, vil elevens tilbud begrenses av det som tilbys på elevens skole, mener Gudmundsen.

Mener lovendringen må vente

I stortingsdebatten 27. mai 2021 uttalte Senterpartiets Marit Arnstad:
– Fjernundervisning gir muligheter, men det gir også noen utfordringer. Viljen er til stede hos hele komiteen for å klargjøre reglene omkring fjernundervisning. Flertallet mener imidlertid at når forslaget til ny opplæringslov blir sendt på høring senere, er det uheldig dersom spørsmål om fjernundervisning nå skal avgjøres i et eget løp. Det spørsmålet henger naturlig sammen med forslaget til en ny opplæringslov.

Fremskrittspartiets Roy Steffensen viste til at både Utdanningsforbundet og Barneombudet mener at lovforslaget om fjernundervisning inneholder for mange ubesvarte problemstillinger og flere utilsiktede konsekvenser som i større grad må belyses før en eventuell lovendring.

Arbeiderpartiets Nina Sandberg sa: – Fjernundervisning bør behandles sammen med helheten i opplæringsloven, også fordi pandemien nettopp har gitt oss viktig kunnskap om negative konsekvenser av fjernundervisning over tid.

Les også:

Ba Asheim svare om fjernundervisning

I oktober 2017 stilte Marit Knutsdatter Strand et skriftlig spørsmål i Stortinget om bruk av fjernundervisning ved blant annet Nord–Gudbrandsdalen videregående skole som benyttet seg av videolink og fjernundervisning i noen fag.

Strand viste til at målet er å gi elever i distriktene bedre valgmuligheter enn elevgrunnlaget skulle tilsi. Men til NRK uttalte Kunnskapsdepartementet at fjernundervisningen kunne være i strid med opplæringsloven. Det er bakgrunnen for at Strand tok saken opp i Stortinget.

Til daværende kunnskapsminister Henrik Asheim skrev hun: «Vil statsråden endre opplæringsloven slik at skoler ikke risikerer å måtte redusere utdanningstilbudet?»

I sitt svar skriver Asheim: – Det er ikke forbudt å benytte undervisning per videolink eller andre typer fjernundervisning i begrensede deler av opplæringen i fag i videregående opplæring. Fjernundervisning skal imidlertid ikke være den eneste formen for undervisning elevene møter.

Han skriver videre: – Begrensningene i adgangen til fjernundervisning skal sikre elevene tett faglig oppfølging, tilpasset opplæring og dessuten tilstrekkelig sosial tilhørighet til sin gruppe og skole.

Strand ser behov for fjernundervisning

Flere fylker har tilbudt elever fjernundervisning, selv om dagens regelverk setter stramme rammer for bruken. Nord–Gudbrandsdalen videregående fikk i 2017 beskjed fra Kunnskapsdepartemenet om at deres prosjekt kom i konflikt med opplæringsloven.

Det samme gjaldt et fjernundervisningsprosjekt i Troms og Finnmark. I et brev til statsforvalteren i Troms og Finnmark i februar 2020, skriver Utdanningsdirektoratet at LOSA (Lokal opplæring i samarbeid med arbeidslivet) ikke er i samsvar med opplæringsloven.

Marit Knutsdatter Strand sier til Utdanningsnytt at Senterpartiet ønsker å legge til rette for et godt utdanningstilbud i hele landet og at fjernundervisning kan bidra. Men lovendringen må vente.

– Flere steder, som i Nord–Gudbrandsdal og i Troms og Finnmarks prosjekt LOSA, er det behov for fleksibilitet og bruk av digitale løsninger for å få kabalen til å gå opp. Og med den nye fullføringsreformen i videregående skole, kan nettundervisning være med å bidra. Muligheten for å flytte lærere, heller enn elever, er også interessant. Men vi må få på plass et lovverk som styrker et variert opplæringstilbud, ikke reduserer det. Det må skje i samarbeid med partene, sier hun.

- Uaktuelt som permanent løsning

Da NRK i 2017 skrev om fjernundervisningsprosjektet på Nord–Gudbrandsdalen videregående skole uttalte Marit Juvem, daværende hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundets fylkeslag i Oppland:

– Dette må ikke bli en metode som fylkeskommunen skal bruke for å spare penger.

Elevorganisasjonen hevdet at kontakt mellom elev og lærer ikke kan erstattes av fjernundervisning.

– Det er uaktuelt som permanent løsning. Jeg tenker at målet er at det skal være en faglærer til stede, uttalte daværende leder Rahman Chaudhry til NRK