Digital fjernundervisning med avslåtte kameraer fungerer utmerket

Den siste måneden har jeg kjørt fjernundervisning helt uten ansikter. Kameraer er slått av hos alle, også mitt eget. Og jeg må faktisk si at jeg synes det fungerer riktig godt.

Det hele startet med at en av mine elever med lesevansker opplevde som svært sjenerende at ansiktet mitt fylte hele skjermen hans da vi møttes til en time med ekstra leseundervisning. Han spurte pent om vi kunne prøve uten kamera. Og det viste seg at det absolutt ikke skadet undervisningen, det ble i stedet en styrke.

I stedet ser vi i fellesskap på noe annet, enten et slideshow jeg har laget eller en av elevenes skjermbilder. Vi ser på «tavla» og lytter til hverandre. Alle slipper å se sitt eget speilbilde nede i hjørnet, og vi forstyrres heller ikke av visuell støy fra en masse kameraer.

Les også: Digital undervisning: – Kan kreve at elevene slår på kameraet

Fjernundervisning blir aldri det samme som alminnelig undervisning i et klasseværelse. Derfor gir det etter mitt syn god mening å leke litt med mediet og overveie om diverse funksjoner, for eksempel kamera, egentlig skal brukes hele tiden, eller om det bare skal være en av mange muligheter.

Det er litt rart å tenke på hvor lenge vi faktiske har verget oss mot å bruke kamera ved telefonsamtaler. Det har vært en mulighet i mange år, men har aldri helt vunnet innpass. Under koronatiden har det blitt brukt litt mer, men er nok nedadgående for de fleste. Kanskje ligger det et eller et annet i det direkte kamerat som ubevisst gjør oss utilpass. Jeg har i hvert fall tatt pause fra det for en tid.