- Flere vil komme inn på lærerutdanningene hvis man kutter mattekrav og justerer karakterkrav

* Karl Øyvind Jordell er professor ved Universitetet i Oslo.

1) Departementet fremhever en økning i antall søkere til lærerutdanning på 1 prosent, men det skyldes først og fremst en økning i søkningen til barnehagelærerutdanning, på 7 prosent. Det er ikke så mye å glede seg over. Tilgangen på slike lærere har vært god en stund – i Stortinget for noen måneder siden foreslo Hans Fredrik Grøvan (KrF) å bruke noen av disse i småskolen, hvor det forventes stor mangel. Statsråd Iselin Nybø (V) uttrykte interesse for forslaget, som etter kort tid ble lagt dødt av hennes med-statsråd Jan Tore Sanner (H). Barnehagelærere har ikke 4 i matematikk, må vite.

2) Økningen i søkningen til barnehagelærerutdanning bør sees i sammenheng med det nye mattekravet for sykepleierutdanning; her er kravet 3. Dette ble ifølge daværende fungerende statsråd Asheim innført med blant annet samme begrunnelse som firerkravet for lærere – status for yrkesgruppen. Jenter som ikke regner med å få 3 eller 4 i matte, og dermed har lav status, søker rimeligvis et studium som samsvarer med deres egen lave status.

3) For de tre ordinære typer lærerutdanning, for trinn 1-7, trinn 5-10 og lektorutdanning, er det nedgang i søkertallene på henholdsvis 1, 6 og 5 prosent. Dette kan være en første indikasjon på at søkere føler seg mer trygge på arbeidsmarkedet generelt, slik at færre sikter mot trauste og sikre stillinger i det offentlige. De tre siste årene har det vært en økning i antall lærere på snaue 1000 i året. I år skyldes økningen lærernormen, men de to tidligere årene er det vanskelig å se noen annen årsak enn at de snaue tusen søkte trygghet i skolen, fremfor et arbeidsmarked som da var mer usikkert. I lys av nedgangen i søkning til lærerutdanning er det ikke urimelig å forvente at det i år vil bli vanskeligere å fylle de drøye 1000 ekstra lærerstillingene som skal opprettes som følge av annen runde av lærernormen.

4) Lærermangelen er mest alvorlig for småskolen – høyere klassetrinn dekkes av lærere som tar fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning, i tillegg til av lærere som tar utdanning for trinn 5-10 og den såkalte lektorutdanningen. I så måte er det gledelig at antall førstevalgsøkere bare gikk ned med 1 prosent på utdanningene for trinn 1-7. Men ved de fire nord-norske lærestedene er nedgangen på 5 prosent for denne utdanningstypen.

Nedgangen er marginal i Bodø. Nesna, som er foreslått nedlagt, har en økning på 24 prosent. Alta, hvor det sist høst bare møtte åtte studenter, har nå en nedgang på 12 prosent. I Tromsø er nedgangen 13 prosent, på tross av at antallet studieplasser er økt med 33 prosent.

For Nord-Norge innebærer dette at regjeringens rasjonering av småskolelærere fortsetter. Sist skoleår ble antallet ufaglærte lærere på trinn 1-4 i Finnmark doblet, på tross av at man fikk ca 1000 flere lærere på landsbasis, som følge av lærernormen. Man spør seg hvor lenge Finnmark og Nord-Norge vil finne seg i dette.

Hvis man kuttet firerkravet i matte og justerte kravet om 3,5 i snitt til f.eks. 3,3, ville flere komme inn på lærerutdanningene.

* Dette innlegget ble først publisert på Khrono 25. april.