Flervalgsoppgaver – en papegøye fra Amerika?

For noen måneder siden meldte flere nyhetsmedier at nasjonale prøvers bruk av flervalgsoppgaver medfører en ”amerikanisering” av norsk skole. NRK Dagsrevyen klarte den gangen å spisse saken med en lærer som vitne på at slike flervalgsoppgaver tester ”papegøyekunnskap”, siden elevene nærmest fyller ut en tippekupong.

I tillegg til at en gammel vise av Thorbjørn Egner begynner å surre i hjernebarken min, ser jeg at ord som ”fordummende”, ”amerikanisering” og ”papegøyekunnskap” til sammen er effektive retoriske grep for å kalle fram en forestilling om et testdrevet skolesystem, hvor prøvene driver skolen i retning av å reprodusere fakta på bekostning av andre mer verdige former for kunnskap. Resultatvurdering har blitt en sentral del av norsk skolehverdag, og vi trenger derfor en levende debatt om temaet, men denne debatten bør være preget av saklighet og argumenter.

Det er overveiende sannsynlig at disse karakteristikkene reflekterer en frykt som har overlevd siden 70-tallet, og som nå er overført til nye generasjoner av lærere og pedagoger. La meg derfor minne om at flervalgsoppgaver bare et oppgaveformat, som ikke i seg selv representerer noe syn på hvilken kunnskap som er verdifull i skolen. Det er måten man utformer og bruker disse oppgavene og testene på som eventuelt kan være ”fordummende og skadelige”. Mange av utspillene som nå kommer i forkant av nyinnføringen av de nasjonale prøvene, er etter min mening uheldige, og de er basert på mangelfull og overdreven vurdering av de nasjonale prøvenes konsekvenser. Noen av disse utspillene er i tillegg basert på en erfaringsfattig og innsiktsløs vurdering av flervalgsoppgaver.

En testdrevet norsk skole?
De nasjonale prøvene i engelsk, lesing og regning og de nye kartleggingsprøvene som er under utvikling, har, slik jeg ser det, to hovedsiktemål. For det første vektlegger disse prøvene noen av de grunnleggende ferdighetene som er sentrale i læreplanene. På denne måten kan disse viktige tverrfaglige målene bli noe annet enn læreplanpoesi.

Dernest vektlegger de nasjonale prøvene at elever, foreldre, lærere, skoleledere og skoleeiere trenger informasjon om hvor godt man lykkes med å nå disse sentrale målene i opplæringen. I oppdraget til de som lager prøvene, inngår også utvikling av veiledningsmateriell som skal synliggjøre hvordan prøvene kan inngå i læringsarbeidet. Og spesielt dersom denne biten faller på plass, er det grunn til å forvente at de nasjonale prøvene og kartleggingsprøvene vil bli sett på som nyttige verktøy i skolen.

Skolers resultater på slike prøver kan inngå som et viktig grunnlag for skolelederes og skoleeieres analyser av egen virksomhet – sammen med annen informasjon om skolens virksomhet. Særlig for barnetrinnet (1.-7. klasse) vil de nasjonale prøvene og andre kartleggingsverktøy bidra til et løft knyttet til vurdering av læringsutbytte. Dette har vært et neglisjert område i norsk skole generelt og barnetrinnet spesielt. Det er i det hele tatt vanskelig å tenke seg at man skal kunne få en kultur for vurdering av læringsutbytte, som Kunnskapsløftet legger opp til, dersom man ikke har slike sentrale virkemidler som de nasjonale prøvene og andre kartleggingsverktøy.

Flervalgsoppgaver
Så til påstander om at flervalgsoppgaver er dårlige verktøy for å måle og kartlegge barns læring. Det er helt riktig at flervalgsoppgaver alene ikke er gode verktøy for å fange hele spekteret av kompetanser som er definert i læreplanene. Skriving er for eksempel definert i den nye læreplanen som en grunnleggende ferdighet. En slik ferdighet bør selvfølgelig måles ved formater der skriving inngår. Dette er derfor en kompetanse som ikke kan måles godt med flervalgsoppgaver.

Men oppgaveformatet har noen fordeler som man bør tenke gjennom før man avviser dem totalt. For det første er dette et svært effektivt oppgaveformat. Med effektivt mener jeg at elevene innenfor en gitt tidsramme vanligvis kan svare på langt flere flervalgsoppgaver enn om de skulle formulert alle svarene selv. Dernest er det effektivt fordi lærerens tid blir frigjort til andre gjøremål enn prøveretting. Lærere, spesielt i videregående skole, bruker svært mye tid på sine rettebunker.

En annen fordel som ofte trekkes fram når det gjelder flervalgsoppgaver, er at de er objektive. Det subjektive elementet ved lærerens vurdering blir eliminert. Denne egenskapen fører til at informasjonen om elevene blir mer pålitelig eller reliabel. I tillegg er det slik at denne påliteligheten øker når antallet oppgaver øker. Ved å erstatte eksempelvis halvparten av de åpne oppgavene i en test med (gode!) flervalgsoppgaver, vil man dermed med bedre sikkerhet kunne oppnå at prøveresultatet for en elev gir et godt mål for elevenes dyktighet. Ved å ha flere oppgaver vil man også dekke det faglige området bedre. Når man hører elever etter en prøve eller eksamen påstå at de var uheldige med oppgavene, så er ikke dette nødvendigvis en bortforklaring. Jo færre oppgaver man har med i en prøve, jo større er sjansen for at elever kan rammes av dette.

En annen fordel, som mange ikke tenker på, er at elevene stort sett svarer på flervalgsoppgaver, i motsetning til de åpne oppgavene, der de svakeste elevene ofte ikke svarer. Spesielt gjelder dette elever som har problemer med skriving. Hvorfor skal disse elevenes manglende skrivekompetanse være det eneste som blir testet? Etter en prøve med åpne oppgaver vet derfor lærerne ofte ikke annet om de svakeste elevene enn at de ikke var i stand til å besvare oppgavene. Det er ikke uvanlig for åpne oppgaver at bortimot halvparten av elevene ikke svarer. Dette er ikke spesielt nyttig informasjon for målrettet oppfølging. I tillegg er det slik at svaralternativene i flervalgsoppgaver kan hjelpe elevene til bedre å forstå hva oppgaven egentlig går ut på.

Det er selvsagt også mulig å svare på en flervalgsoppgave ved ren gjetting. Til dette kan man si at for godt konstruerte flervalgsoppgaver er ikke ren tipping et stort problem. Selv elever som er usikre på hva som er det riktige svaret, vil ofte ta i bruk informasjonen som finnes i svaralternativene. Og da er svaret basert på kunnskap og altså ikke ren gjetting. Videre er dette problemet også til stede i åpne oppgaver ved at skriveføre elever ofte er i stand til å maskere sin uvitenhet gjennom vage og generelle formuleringer.

”Amerikanisering” og ”papegøyekunnskap”
Flervalgsoppgaver brukes i dag over hele verden, og er ikke et spesielt amerikansk innslag. Det er nok riktig at oppgaveformatet har sitt utspring i primært en amerikansk vurderingstradisjon. Men fra internasjonale undersøkelser av elevers kunnskaper ser vi at både amerikanske OG norske barn presterer like bra på flervalgsoppgaver som på åpne oppgaver.

”Papegøyekunnskap” er også en avsporing. Denne metaforen viser til at papegøyer er flinke til å lære seg lyder som til forveksling ligner våre ord. Å stemple faktakunnskap som en slik hermelek, innebærer for det første en devaluering av denne viktige komponenten i dannelsen av kompetente borgere. Men mer alvorlig er det at man med en slik metafor slår fast – uten noe som helst belegg – at flervalgsoppgaver kun tester lavere ordens kognitive nivåer. Det er sikkert riktig at dette oppgaveformatet historisk primært har blitt brukt til å teste slik kunnskap. Men at flervalgsoppgaver tradisjonelt har blitt brukt på denne måten reflekterer heller datidens rådende kunnskapssyn. Det som opp i det hele også sannsynligvis er litt uheldig er at dette formatet i dag er kjent for oss gjennom ulike spørrespill og ”gameshows” på fjernsyn – en sjanger som også hovedsakelig beskjeftiger seg med faktakunnskaper.

Elevvurdering er en mangesidig aktivitet hvor vurderingsverktøyet man velger å nytte, er avhengig av hva som skal vurderes og hva denne vurderingen skal brukes til. Flervalgsformatet har sin plass i palletten av verktøy for å skaffe oss informasjon om elevenes læring. I denne palletten inngår også åpne kortsvarsoppgaver, lengre essays, mappevurdering, tankekart, praktiske prøver, egenvurdering, vurdering av medelever osv.

Nasjonale prøver, med flervalgsoppgaver, kan derfor bli et godt tilskudd til denne verktøykassen som vi bruker i det viktige arbeidet med å vurdere elever. Det gjenstår selvsagt å se, men å avfeie dem fordi de benytter flervalgsoppgaver er urimelig og fordomsfullt. Kanskje det går med denne ”amerikanske papegøyen” som med den i Egner sangen – den ble født i Amerika for lenge siden, seilte over havet og kom til oss hvor den liker seg bra?