Utdanningsforbundet er urolig for hvordan asylsøkerbarn blir tatt imot

Til sammen kom 7025 barn og unge har kommet til Norge som asylsøkere de ti første månedene i år, viser nye tall fra Utlendingsdirektoratet. 1302 av disse er i barneskolealder og 2099 i ungdomsskolealder.

Utdanningsforbundet er bekymret for skole og barnehagetilbudet de får. Leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, har skrevet et brev til Erna Solberg hvor hun mener at også barn under fire år bør få barnehageplass, og at skolebarn bør få tilbud om skole med en gang de er registrert som asylsøkere. På forbundssidene i Utdanning sier hun blant annet at skole- og barnehageplass må organiseres med en gang flyktninger er registrert.

Fire år før barnehage

– Vil regjeringen endre på reglene slik at små barn får barnehage før fylte 4 år?
– Slik det er nå, har ikke barn rett til barnehageplass før familien har fått innvilget opphold og blitt bosatt i en kommune, og i dagens situasjon har vi ingen planer om å endre på det, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Birgitte Jordahl (H).

Kommunene får tilskudd til å dekke barnehage for 4- og 5-åringer som bor i mottak.

– Vi vet også at enkelte asylmottak selv dekker foreldrebetalingen for 2-3-åringer dersom vertskommunen har ledige plasser, sier Jordahl.

Ifølge opplæringsloven har kommunen plikt til å gi barn skoleplass etter tre måneder, men man skal gi skoleplass så fort som mulig. I Sverige har asylsøkere rett på skolegang etter to måneder. Utdanningsforbundet mener barn i skolealder bør få skoletilbud med en gang de kommer til landet, men regjeringen ønsker ikke å endre reglene på dette feltet heller.

– Vi er opptatt av at kommunene sørger for at enslige mindreårige asylsøkere og barn av asylsøkere raskt får det opplæringstilbudet de har rett til. Nå kommer det svært mange asylsøkere og det legger press på alle deler av systemet, men erfaringen er at kommunene gjør sitt beste for å oppfylle retten, sier Jordahl.

– Er det norske skolesystemet i stand til å ta imot alle barna som kommer over grensene i år?

– Skolen er i første linje i arbeidet med å integrere dem som får bli. Det er helt avgjørende at vi lykkes, og selv om situasjonen fremover kommer til å bli krevende, så mener jeg Norge er i stand til å løse de oppgavene som ligger foran oss gjennom godt lagarbeid nasjonalt og lokalt. Regjeringen følger situasjonen tett og skaffer oss kunnskap om aktuelle tiltak både på kort og lang sikt.

– På skolen etter en uke

I Alta kommer barn seg raskt ut i skole og barnehage, sier leder for Oppvekst og kultur, Mads Stian Hansen.

Skoler og barnehager i Alta klarer å ta imot de barna som har kommet det siste året.

– De kommer raskt inn i skolen, som regel etter en uke, sier Mads Stian Hansen i Alta.

Til nå i år er det kommet 7025 barn og unge til Norge, en del av dem gjennom Russland til Finnmark. Barn skal få tilbud om skoleplass innen tre måneder. Alta kommune har ikke statistikk på hvor lang tid det tar før barn og unge er ute i skolen, men oppvekstsjefen mener at de ikke har overskredet fristen.

– Det som gjør at enkelte må vente før de får komme på skolen, er helsesjekken. Den kan ta noen uker, sier Hansen.

Få av barna som kommer, har oversikt over hvilke vaksiner de har fått eller om de har fått noen.

– Barn som kommer må sjekkes for smittsomme sykdommer, og de får nødvendige vaksiner før de kan komme i den offentlige skolen, sier Hansen.


Ikke statistikk

– Vi har ikke kartlagt dette, men jeg har inntrykk av at vi klarer å overholde den regelen med god margin, sier han. Foreløpig er det et håndterbart antall barn og unge som bor på mottak i Alta.

– Det er klart at hvis det blir et stort antall barn må vi styrke barnehage og skole enda mer, sier Hansen.

Til nå er det opprettet to stillinger i barnehage og en og en halv i skolen.

– Barnehagelærere og lærerne i Alta står på og gjør det de kan for at dette skal gå bra, sier Hansen.