Voksenopplæringen stengte og Abel ble permittert: Endelig tilbake på skolebenken igjen

Fra 11. mai har studentene ved Lørenskog Voksenopplæring i Viken kunnet vende tilbake til klasserommene litt etter litt. For studenter som veksler mellom skolebenken og praksisplass i bedrift har koronapandemien bydd på mange utfordringer.

– Jeg var i jobb som servitør og frokostkokk. Men da helsemyndighetene stengte hoteller og restauranter, ble jeg permittert. I tillegg ble norskopplæringen plutselig digital og det var ikke så lett å drive samtaletrening med andre, forteller Abel Kahsay Rusom som kom til Norge som flyktning fra Eritrea i 2018.

Onsdag formiddag var Rusom, Eyüp Toraman fra Tyrkia og Phuong Thi Ma fra Vietnam samlet i et rom i voksenopplæringens lokaler på Lørenskog for å fortelle kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) hvordan opplæringssituasjonen har artet seg under koronapandemien.

– Vi bor tett og har to små barn på ett og fire år. Da er det ikke så lett å sette av tid til nettbasert opplæring og lekser, forteller Rusom som får full støtte av Melby:

– Som småbarnsmamma i full jobb er det lett å sette seg inn i den situasjonen du beskriver. Så små barn krever selvsagt mye oppmerksomhet, sier hun.

Rusom forteller at han har gått ett og et halvt år på universitetet i Eritrea før han kom til Norge. Men som mange andre flyktninger mangler han dokumentasjon. Derfor er han nå i gang med grunnskoleopplæring og skal fortsette med videregående i Norge.

– Får du tilbake jobben din nå?

– Jeg blir glad hvis det skjer, men det er jo foreløpig veldig usikkert hvor lenge hoteller og kantiner må holde stengt. Så for sikkerhet skyld søker jeg andre jobber, sier han.

Fra lærer til elev

– I hjemlandet mitt, Vietnam, var jeg barneskolelærer. Nå er jeg blitt elev. Jeg utdanner meg til barne- og ungdomsarbeider i Norge. Før koronapandemien var jeg tre måneder i praksis i barnehage, forteller Phuong Thi Ma til Utdanningsnytt.

Barnehagen, som har fire avdelinger, har nå åpnet for barna igjen.

– Etter at barnehagen åpnet, har vi jobbet med nye smittevernrutiner. Barna var overrasket over at de måtte vaske seg hver gang de hadde tatt på leker og andre ting. Men da vi forklarte at vi ikke vil at de skal bli syke, så har de godtatt det, sier hun.

Phuong Thi Ma har selv fått en hverdag som innebærer mye vasking.

– Jeg vasker nå dørhåndtak, bord og dørb....Hun nøler et øyeblikk:

– Dørblader. Jeg vasker 79 dørblader hver dag, sier hun og legger til:

– Fordelen er at jeg lærer nye ord.

Phoung Ma Thi kom til Norge i 2018 på familiegjenforening. Hun har nå fått en mentor gjennom Lørenskogs mentorprogram og deltar aktivt som frivillig. Til sommeren har hun ordnet seg sommerjobb på Akershus Universitetssykehus.

Litt for like

Eyüp Toraman har en fortid som lærer i Tyrkia. Nå arbeider han som lærerassistent på Kjenn ungdomsskole i Lørenskog. Målet er fast jobb som lærer i Norge.

– Jeg er på god vei og har fått første godkjenning fra NOKUT. Men for å være lærer i Norge må man snakke perfekt norsk, sier han.

– Du snakker jo nesten helt perfekt norsk, så det kommer til å gå bra. Og dette har du fra en norsklærer, sier statsråden.

– Tusen takk, repliserer Toraman og legger til at han er veldig takknemlig for måten han er blitt mottatt på i det norske samfunnet. Jeg vil gjerne bidra og for meg er den beste måten å gjøre det på å bli lærer i den norske skolen, sier han.

Det gleder kunnskaps- og integreringsministeren.

– Norske lærere er litt for like. Derfor trenger vi flere lærere som deg. Elever er forskjellige og du og alle andre innvandrere som utdanner dere til lærere og barnehagelærere kommer til å bidra med viktig kompetanse inn i det norske samfunnet. Dere er med å vise fram det mangfoldige landet vårt, sier hun.

– Språkopplæring er selvsagt mye enklere å få til når lærere og elever møtes ansikt til ansikt. Det betyr noe å kunne kommunisere med flere, sier Melby.

Kurs i avvikshåndtering

Statsråden får høre om de ulike opplæringprogrammene og får en omvisningsrunde sammen med ordfører i Lørenskog Ragnhild Bergheim (Ap) og Bjørn Ivar Gran, idrettslærer ved Bjerke videregående skole i Oslo og Venstre-politiker i Lørenskog.

I klassen som har opplæring i kjøkken og kantine, får studentene opplæring i helse-miljø-sikkerhet (HMS) på arbeidsplassen. De skal sette seg inn i lover og forskrifter som regulerer arbeidsmiljøet og får vite når og hvordan avviksmeldinger skrives.

– Alle bedrifter har plikt til å registrere, rette opp og hindre nye avvik, forklarer lærer Thomas Frøseth.

Han er utdannet kokk og har nettopp fått studentene sine tilbake i klasserommet.

Deltakere er Farah Casoowe, Thi Bich Dan Le, Marketa Andersen, Anila Axselsen, Razia Bibi, Diyana Gondefo, Samrawit Tesfom, Naima Bovanzi, Malek Salehi Rad og Abel Kahsay Rusom.

Arbeidstakerne må sette seg inn i hvordan bedriften er organisert og hvem som har ansvar for å følge opp HMS-spørsmål. Hvilke lover og regler som gjelder avhenger av hva slags arbeid som utføres og hvor risikofylt det er.

Bedriftene skal kartlegge risiko som belastningslidelser, støy, konflikter, kjemikalier og farlige maskiner. Kartleggingen skal gi svar på hva som bør og må forbedres. Avvik kan være en rutine som ikke er fulgt, manglende sikkerhetsutstyr, mangelfull informasjon eller andre feil og mangler.

Alfabetisering

På introduksjonsprogrammet får statsråden møte studentene Mohammed Liton og Aisha Almohamad. De får alfabetiseringsopplæring med lærer Hanne Myrvold.

– I starten var det litt trøblete å få alle studentene koblet opp digitalt. Men etter hvert har vi lyktes godt. Likevel er det bedre å få studentene tilbake i klasserommet, sier Myrvold som holder på med samtaletrening.

Tilbakemeldingene fra deltakerne etter at voksenopplæringen stengte er litt ulike. Noen har lært mye. For andre har den digitale opplæringen vært krevende. Med varierende norskkunnskaper, oppholdstid i Norge, praksis- og jobberfaring har det vært krevende for lærerne å nå ut til alle med oppgavene.

– Det er godt å være tilbake på skolen igjen, er den unisone tilbakemeldingen Melby får når hun vandrer fra klasse til klasse.

Fagleder for Flyktning- og innvandrertjenesten Hilde Selsing forteller om Jobbsjansen i Lørenskog der 80 kvinner deltar. Jobbsjansen tilbyr deltakerne individuelt tilpassede kvalifiseringsløp som inkluderer karriereveiledning, språkopplæring, arbeidslivskunnskap og arbeidspraksis.

I 2019 endte opplæringsprogrammet med at 72 prosent enten var i jobb eller videre utdanning.

Tett oppfølging

På runden er Melby også innom kombinasjonsklassen. Det er elever som tar grunnskoleopplæring og har begynt på videregående opplæring på Lørenskog videregående skole samtidig.

Også disse elevene sier at de jobber mer med skolearbeidet når de nå er tilbake på skolen enn da de var hjemme. Læreren har funnet fram til et bilde av Melby og en katt. Den vil elevene høre mer om.

– Det er ikke min katt, men jeg er veldig glad i katter og vil gjerne ha en. Men akkurat nå er jeg litt for lite hjemme, innrømmer statsråden.

Ved Lørenskog voksenopplæring har de gjort det de kan for å legge forholdene til rette for studentene siden lokalene ble stengt. Etter at de åpnet er nye rutiner innført.

– Her tar vi smittevernet på alvor og har innført nye vaskerutiner. Studenter og lærere har faste rom og i korridorer og trapper er det høyrekjøring og minst en meter avstand, forklarer rektor ved Lørenskog Voksenopplæring Einar Landmark.

Han forteller at da voksenopplæringen ble stengt, endret flyktning- og innvandrertjenesten strategi for å tilby studentene en fullverdig opplæring.

Hver enkelt deltaker ble oppringt to ganger i uken. Tilgang på datautstyr og programmer ble kartlagt og alle fikk et informasjonsskriv på morsmålet. En facebookside med innhold på flere språk ble også opprettet.

– Lærerne utarbeidet digitale undervisningsopplegg og oppgaver. Men nå vender vi gradvis tilbake til vanlige dager igjen, sier Landmark.