Emad kom som flyktning fra Syria til Sverige. Nå håper han på jobb som lærer i svensk skole.

– Eleverna i Sverige tycker om skolan!

Ansiktet til Dean Cadhamn, adjunkt fra Malmö universitet og foreleser i det svenske opplæringsprosjektet «Snabbspåret», sprekker opp i et stort smil. Flere av studentene hans begynner å le.

Han gjentar setningen på arabisk.

Nå ler alle sammen.

– Elevene er i fokus, men det er du, sier han og peker ut i klasserommet, – som er den voksne, og som har ansvaret.

Gir håp og muligheter

Det nærmer seg slutten på det seks måneder lange undervisningskurset «Snabbspåret» for 17 voksne flyktninger i den smålandske byen Växjö i Sverige. Noen har bodd i Sverige i to år, andre kom i fjor. De fleste er fra Syria, én er fra Irak. Noen er kommet sammen med barna sine, andre er kommet uten en familie. Men én ting har de felles: Alle sammen hadde en lærerutdanning med seg da de la på flukt fra hjemlandet.

– Jeg jobbet som engelsklærer i Damaskus i 15 år, forteller Emad Halabi.

Etter å ha vært i praksis i den svenske skolen, som en obligatorisk del av Snabbspåret, vet han at det fortsatt er høye hindre i veien før han kan få jobb i et svensk klasserom.

– Det blir selvfølgelig vanskelig, for jeg snakker ikke svensk ennå. Men Snabbspåret gjør det under alle omstendigheter mye lettere fordi jeg nå vet adskillig mer om hvordan svensk skole fungerer. Det er et fantastisk tilbud, smiler han.

I teorien kunne han vært engelsklærer på videregående allerede – også i Sverige.

– Men selvfølgelig blir man nødt til å kunne undervise i flere fag enn bare engelsk. Så svensken skal på plass.

Kommer ikke i fengsel

Siden våren 2016 har mer enn 1250 utenlandske lærere i Sverige gått gjennom opplæringsprogrammet Snabbspåret. Kurset er utviklet som et samarbeid mellom blant andre arbeidsformidlingen og lærerorganisasjonene Lärarförbundet og Lärarnas Riksförbund. Hensikten er å fange opp nyankomne flyktninger med lærerutdanning så fort som mulig, og styre dem inn mot en omskolering. Når språkkunnskapene er på plass, kan de søke seg videre til en etterutdanning som man i Sverige kaller Utländska lärare och akademikers vidareutbildning (ULV).

Det er Universitetet i Stockholm som har faglig ansvar for Snabbspåret, men undervisning foregår over hele Sverige via ulike universiteter. Undervisningen er tilpasset så vel barnehagepedagoger, lærere fra småskolen og ungdomstrinnet som lærere fra videregående skole.

– Målet med Snabbspåret er at deltagerne lærer mest mulig om selve skolesystemet i Sverige. Det er store kulturforskjeller, sier Cadhamn, som selv er utdannet lærer med magistergrad i sosiologi fra Malmö Universitet. Tidligere var han rektor for morsmålsundervisningen i den svenske byen Borås.

– I Syria kan en lærer havne i fengsel hvis han eller hun opponerer mot skolesystemet. Det er en helt annen hverdag, nesten uten medbestemmelse. Derfor er det veldig viktig å lære om svensk skolehistorie og skolekultur hvis man skal kunne fungere som lærer i svensk skole, sier Dean Cadhamn.

Svensk og arabisk

Det er blitt lunsjpause, og elevene hans har tatt med seg matpakkene ut i fellesrommet. I dag feirer de også avslutningen på muslimenes fasteperiode Ramadan.

– Det er derfor det er så mye kaker her i dag, sier Cadhamn og smiler.

Selv kom han til Sverige fra Irak for 20 år siden. Da var han 28 år.

– Jeg hadde størstedelen av yrkeslivet foran meg, men det tok mange år bare å forstå hvordan det svenske utdanningssystemet virker, år jeg kunne brukt på å jobbe. Å bli kastet inn i det med kunnskap i bunnen, har jeg stor tro på.

– Selv om de fleste her ennå ikke snakker svensk?

– Min erfaring er at man lærer mer når man er i praksis. Flere av dem du treffer her i dag, har bare oppholdt seg i Sverige i noen måneder. Derfor underviser jeg på svensk og arabisk om hverandre.

Han forklarer at alle studentene hans lærer svensk parallelt.

– Dessuten bruker vi én dag i uken på yrkessvensk, for at de skal lære fagspesifikke uttrykk.

Han tror også at Snabbspåret virker motiverende og fanger opp nyankomne lærere som kanskje aldri hadde trodd det var mulig å fortsette lærergjerningen i sitt nye land.

– Jeg har sett mange forsøk på å integrere utlendinger i det svenske arbeidslivet. Dette er definitivt det beste jeg har sett så langt, sier Cadhamn.

– Som engelsklærer eller morsmålsansvarlig behøver man jo ikke å snakke feilfritt svensk, og det er en motiverende begynnelse.

Lite respekt, mye hitech

En av deltagerne som er her denne formiddagen, er Navar K. Zada. Hun studerte engelsk litteratur og jobbet ved et syrisk universitet da hun og familien bestemte seg for å flykte i 2015.

– Jeg synes det er en stor utfordring å lære svensk. Ungene mine snakker nesten bedre svensk enn syrisk nå, sier hun og ser mer stolt enn motløs ut.

Språkutfordringen er en av grunnene til at hun har takket ja til Snabbspåret.

– Jeg er helt sikker på at man lærer fortere når man kommer ut i undervisning og ikke minst praksis som er en del av dette kurset. Vi får være med som assistentlærere og får på den måten se hvordan hverdagen i et svensk klasserom fungerer.

– Er det store forskjeller mellom det svenske og syriske skolesystemet?

– Enorm forskjell.

– Om du skulle si én ting som er bedre i Syria?

– Da måtte det bli disiplinen og respekten for læreren. Jeg synes svenske elever er litt frekke mot lærerne sine. Dét ser du ikke i Syria.

– Enig, sier Emad Halabi.

– Men det er viktig å understreke at det ikke er sånn alle steder i Sverige. Det gode her er at en god lærer naturlig setter seg i respekt.

Han blir ivrig og gestikulerer med armene.

– Jeg har nemlig sett begge deler. Og du har virkelig mulighet for å bruke personligheten din som lærer her i Sverige.

– Og hva er bedre i Sverige?

Navar K. Zada er ikke i tvil:

– Det er ressursene som blant annet fører til at den teknologiske utviklingen er en naturlig del av læringsmiljøet. I Syria sitter tre-fire elever rundt én datamaskin, mens her har alle sin egen lap top og et helt naturlig forhold til å bruke den, sier hun.

Hun er også overveldet over hvor jevnt god hun opplever at den svenske skolen er.

– I Syria er det mange privatskoler der kun de rike familiene har råd til å sende barna. Og det er ingen tvil om at de skolene er mye bedre enn den offentlige skolen. Jeg synes det er fantastisk at man har en offentlig skole som er lik for alle, uansett hva foreldrene dine tjener.

Trygt og positivt

– «Skoleverket betoner at elevene presterer bedre med trygge skolemiljøer og positivt sosialt klima», leser Dean Cadhamn fra sin egen powerpoint-presentasjon.

Pausen er over. Klasserommet er luftet ut, studentene hans har satt seg, og nå noterer de flittig igjen.

– Dere skal huske på det, sier Cadhamn, i Sverige er folkeskolen obligatorisk. Vi er veldig opptatt av et trygt miljø der det er positive relasjoner mellom lærere og elever. Da lærer man mer!

Det nikkes og smiles.

Så gjentar han det på arabisk.

Halvparten har fått jobb i skolen

Den svenske arbeidsformidlingen undersøkte i fjor et utvalg på 50 av de utenlandske lærerne som hadde gjennomført de tidligste kursene. Av disse var rundt halvparten i jobb på en svensk skole. Alle hadde stillinger som var opprettet med lønnstilskudd, som betyr at arbeidsgiver fikk en godtgjørelse av staten for å ansette vedkommende lærer. De fleste hadde en assistentjobb, andre hadde en lærerstilling.

Arbeidsformidlingen i Sverige oppgir ressursmangel som årsak til at de ikke har oversikt over alle de 776 nyankomne lærerne som har gjennomført Snabbspåret så langt.

Elisabeth Jennfors, utdanningsleder ved fakultet for læring og samfunn ved Malmö universitet, sier at at fleste søker seg videre til Utländska lärare och akademikers vidareutbildning (ULV) når de behersker svensk godt nok. Etter de har bestått ULV har i prinsippet alle fått lærerjobb.

Hun mener Snabbspåret har vært en vellykket satsing.

– En av de store fordelene er at deltagerne får kontakter rett inn i svensk skole. De oppdager at det faktisk er mulig å fortsette å praktisere sitt eget yrke i sitt nye land og de mottar informasjon og studieveiledning. Jeg har faktisk vanskelig for å peke på noe som ikke er bra med dette tilbudet.

– Hva har forbedringspotensial?

– Det måtte blitt at vi knyttet praksis og teori enda tettere sammen, men jeg synes egentlig det har fungert bra med svært kompetente lærere som er en forutsetning.

Til høsten starter de opp igjen. Foreløpig er det siste runde med hensyn til bevilgninger som er gitt.

– Selv etter at vi har fylt de 32 plassene vi har, har vi 10 på venteliste. Jeg tror det finnes grunnlag for enda flere oppstarter i fremtiden, sier Jennfors.