Regjeringen vil ha nye regler for å hindre at barn blir statsløse

I slutten av september kom regjeringen med et nytt lovforslag som skal styrke statsløses rettssikkerhet i Norge. Men FN er ikke fornøyd med Norges innsats på feltet.

– Norge må gjøre mer for å sikre statsløses rettigheter, spesielt barnas rettigheter, sier Melanie Khanna til Utdanning. Hun er sjef for statsløses seksjon hos FNs høykommissær for flyktninger.

Sist uke besøkte Melanie Khanna Norge for første gang. Hun deltok på et seminar om statsløses situasjon arrangert av Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), FNs barnefond (UNICEF) og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

I dag kan barn over hele Europa, også i Norge, bli født statsløse. Det ønsker FN å få en slutt på. I en kampanje som skal pågå fram til 2024 er målet at flest mulig land sikrer barn statsborgerskap i det landet de blir født i.

Først ut til å følge FNs anbefaling er Kirgisistan. Advokat Azizbek Ashurov, som i årevis har kjempet for de statsløse i landet, mottar i kveld 7. oktober, Nansenprisen, for sitt arbeid for å gi alle landets innbyggere statsborgerskap etter løsrivelsen fra Sovjetunionen. Prisen blir delt ut i hovedkontoret til UNHCR i Sveits.

FN mener det bor rundt fire millioner statsløse i verden fordelt på 78 land. Første land til å gjøre slutt på at barn fødes statsløse er Kirghisistan.

– Hvis alle land innfører en slik regel, avskaffer vi statsløshet i løpet av en generasjon, sier Melanie Khanna.

Mangler grunnleggende menneskerettigheter

– Problemet kan oppfattes som lite fordi Norge har forholdsvis få statsløse. Men for den enkelte dreier dette seg om identitet og om at de ikke får levd sine liv. Uten oppholdstillatelse hindres statsløse tilgang til grunnleggende menneskerettigheter som utdanning, arbeid og bevegelsesfrihet, sa Kai Eide, styreleder i NOAS.

Nøyaktige tall på hvor mange statsløse som bor i Norge finnes ikke, men NOAS antar at tallet ligger på rundt 3000. Ifølge Marthe Engedahl fra UNICEF Norge bor det rundt 900 statsløse barn i Norge.

– Flere titalls barn fødes hvert år til statsløshet i Norge og UNICEF anslår at halvparten av de statsløse i Europa er barn. Vi vet lite om de statsløse barna som befinner seg i Norge, og om de får de tjenestene og den beskyttelsen de har krav på, sa Engdahl.

UNICEF anbefaler at Norge gjennomfører en lovendring for å forhindre at barn blir født statsløse og de ønsker at statsløse barns situasjon i Norge kartlegges.

Norge har sluttet seg til FNs konvensjon om statsløses stilling av 1954 og FNs konvensjon om begrensning av statsløshet av 1961. Likevel mangler Norge en definisjon av statsløse i lovverket. Det finnes ingen prosedyrer for å avgjøre hvem som skal ha status som statsløs, og heller ikke en egen oppholdsstatus for statsløse.

Regjeringen vil gjøre færre barn statsløse

Den 27. september 2019 sendte regjeringen ut et lovforslag på høring som har til hensikt å styrke rettsikkerheten i saker om tilbakekall av statsborgerskap. Ett av forslagene er at barns statsborgerskap ikke skal kunne tilbakekalles hvis barnet risikerer å bli statsløst, og ikke enkelt kan bli borger av et annet land.

Et annet forslag er at barns statsborgerskap som hovedregel ikke skal kunne tilbakekalles på grunn av feil begått av foreldre eller besteforeldre, slik det er i dag. Dette skal også gjelde personer som har blitt myndige, men som var under 18 år da de fikk norsk statsborgerskap.

– Det er viktig for regjeringen at barns rettigheter ivaretas. Derfor skal hovedregelen være at barns statsborgerskap ikke kan tilbakekalles på grunn av feil begått av foreldre eller besteforeldre, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i en kommentar til den foreslåtte lovendringen.

Men det foreslås adgang til å gjøre unntak dersom personen etter en konkret vurdering ikke har sterk tilknytning til Norge.

Skal vurdere definisjonen av statsløse

Katja Boye fra Kunnskapsdepartementet sa på seminaret at regjeringen følger opp anbefalingene fra FNs menneskerettighetsråd som ber Norge vurdere å ta inn en definisjon av statsløse i norsk regelverk.

Men regjeringen er uenig med FN i at 1954-konvensjonen forplikter Norge til å anse statsløshet som et selvstendig oppholdsgrunnlag. UNHCR mener det å gi oppholdstillatelse er en nødvendig forutsetning for at statsløse skal få innfridd sine rettigheter etter 1954-konvensjonen.

Melanie Khanna fra UNHCR sa i sitt innlegg at statsløshet er et menneskeskapt problem, basert på politisk vilje til å ekskludere.

- Dette handler om dårlig lovgivning, og om mangel på bestemmelser i regelverket for å sikre de statsløse rettigheter. Manglende statsborgerskap hindrer barns rett til skolegang, helsehjelp og arbeid, påpekte Khanna.

NOAS etablerte i 2015 et domstolsprosjektet, i samarbeid med flere advokatfirmaer, for å prøve utvalgte, prinsipielle asylsaker for retten. På seminaret fortalte advokatene Aleksandra Segelstad og Kari Ellila Brodahl fra advokatfirmaet Wiersholm og André Møkkelgjerd fra advokatfirmaet Sulland om rettssaker det har vært jobbet med gjennom domstolsprosjekt.

Det å nå fram i rettsapparatet har så langt vist seg å være svært vanskelig.

Farida-saken opp for retten for femte gang

Styreleder i NOAS, Kai Eide, har en fortid som statssekretær for Høyre, men har nå skiftet til Arbeiderpartiet.

Eide har dessuten vært FNs Afghanistan-utsending. Hans kjennskap til forholdene i landet er noe av bakgrunnen for at han har engasjert seg i flyktningers og asylsøkeres situasjon de siste årene. Blant annet har han tatt opp situasjonen til sårbare barn og han har skrevet flere innlegg om den såkalte Farida-saken.

Faridas mor flyktet fra Afghanistan til Iran og videre til Norge i 2011. Deretter kom faren etter. Men familien fikk ikke varig opphold eller norsk statsborgerskap. De ble i 2015 tvangsreturnert til Kabul. Det skjedde til tross for at familien hadde vunnet over staten i tre rettsinstanser.

Da Utlendingsnemnda fattet et nytt utvisningsvedtak i mai 2018, vant staten fram. Det medførte at den da 13 år gamle jenta ikke har fått komme tilbake Norge. Saken er nå anket nok en gang.

Den 6. mai 2020 skal saken opp for retten for femte gang. Denne gangen har FNs høykommissær for flyktninger engasjert seg direkte i saken og stiller med egen advokat i Borgarting lagmannsrett, skriver TV2-nyhetene. FN har intervenert i saken for å fram høykommissærens syn på flyktningkonvensjonen, opplyser advokat Arild Humlen.