Igjen er det blåst liv i debatten omkring hvilke metoder som anvendes i skolen for å avdekke mobbing og andre negative forhold i skolemiljøet.
Mer spesifikt er det metodene Innblikk og Spekter som settes under lupen. Debatten er svært viktig og bør derfor være så nyansert og kunnskapsbasert som mulig, rett og slett fordi dette dreier seg om forhold i skolemiljøet som er helt avgjørende for barns opplevelse av livskvalitet, deres utvikling, helse, trivsel og læring.
Kapittel 9a i opplæringsloven tydeliggjør det betydelige ansvaret skolen, og særlig rektor, har for å sikre den enkelte elev et utviklingsfremmende skolemiljø hvor det praktiseres nulltoleranse for krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Derfor er det lite som opptar ledere og andre ansatte i skolen mer enn elevenes skolemiljø. Heldigvis.
Trenger kunnskap om elevenes sosiale samspill
Når debatten går, er det nødvendig at de som skriver og uttaler seg, har solid oversikt, særlig når det dreier seg om elevenes skolemiljø. Spesielt dersom det reises kritiske spørsmål rundt verktøy som brukes i stor grad i skolene, deriblant Spekter og Innblikk.
Skribenter og fagpersoner må vite hvilket kunnskapsgrunnlag verktøyene baserer seg på, hvilke formål bruk av verktøyene skal oppfylle og hvordan det er anbefalt at de anvendes i skolen. En av påstandene som er reist, er at spørsmålene som barn og ungdom stilles i Spekter og Innblikk, kan være skadelige for barn og bidrar til en angiverkultur i skolen.
Les også: Barn som utestenges fra leken i barnehagen, tror de er skyld i det selv
La meg oppklare: Innblikk og Spekter er verktøy som først og fremst er utviklet for å avdekke mobbing, og det dreier seg ikke om en lærerinitiert popularitetsrangering mellom elever.
Spørsmål om popularitet er et av flere spørsmål som skolen trenger elevenes perspektiv på for å forstå hva som foregår. Lærere trenger innblikk for å komme i posisjon til å endre det destruktive samspillet som mobbing forårsaker.
Noen elever er populære fordi de er inkluderende, omsorgsfulle og hyggelige å være sammen med. Andre er populære fordi de råder på toppen av statushierarkiet i klassen og er viktige å få innpass hos, gjerne på bekostning av noen andre.
Det er også godt dokumentert at barn og unge som føler på utenforskap, sjelden eller aldri forteller det til noen voksne på skolen.
50.000 elever opplever mobbing
Å tro at det kan være skadelig for barn og ungdom å bli stilt spørsmål om vennskap og mobbing, eller å hevde at det ikke finnes forskningsbasert kunnskap om hvordan barn og ungdom opplever å bli stilt slike spørsmål i form av et spørreskjema, er spekulativt. Det finnes dokumentasjon på det motsatte.
Det vi imidlertid slipper å tro noe om, er hva utenforskap gjør med barn og ungdom. For noen handler det om å føle seg annerledes enn de andre og oppleve at en ikke passer inn.
For mange handler det om ensomhet. For om lag 50.000 handler utenforskapet om at de blir utsatt for mobbing. Vi vet også mye om hvor omfattende de negative konsekvensene av utenforskap og mobbing er, både her og nå og i et langsiktig perspektiv. Det er også godt dokumentert at barn og unge som føler på utenforskap, sjelden eller aldri forteller det til noen voksne på skolen. De opplever at skolen i liten grad evner å fange det opp, forstå eller hjelpe dem ut av utenforskapet.
Dette rapporteres årlig gjennom Elevundersøkelsen. I fjor rapporterte 36 prosent av dem som opplevde mobbing, at ingen voksne på skolen visste om det.
Les også: – For å kunne oppdage mobbing er en nødt til å erkjenne at mobbing skjer, sier pedagogisk leder Morten Haaland.
Skadevirkningene som utenforskap og mobbing fører til, bør veies opp mot det ubehaget barn eventuelt måtte føle ved å svare på spørsmål som kan være sensitive.
Det kan tenkes at det er like ubehagelig eller skadelig for barn passivt å observere at en medelev utsettes for mobbing, eller være en del av et klassemiljø hvor krenkelser og mobbing pågår uten at de voksne gjør noe med det.
Som mor til fire ville jeg satt stor pris på om skolen faktisk la til rette for, og utøvde et visst press på mine barn, til å si ifra til voksne dersom noen i deres klasse ble utsatt for mobbing.
Rett og plikt til å si ifra
Flere studier viser at det er viktig at elever som er vitne til mobbing, sier ifra. Det øker sannsynligheten for at mobbingen stopper, samtidig som det reduserer de negative skadevirkningene som mobbingen medfører.
Som mor til fire ville jeg satt stor pris på om skolen faktisk la til rette for, og utøvde et visst press på mine barn, til å si ifra til voksne dersom noen i deres klasse ble utsatt for mobbing. Det er enhver medborgers plikt, og øvingen på et slikt medborgerskap bør starte allerede i barnehage og skole, i tråd med et av de nye tverrfaglige temaene i Fagfornyelsen.
Dette aktualiserer spørsmålet om hvilke rettigheter, og eventuelt plikter, barn og ungdom skal ha til å varsle om kritikkverdige forhold i sitt skolemiljø.
Les også debattinnlegget: Når ytringsfrihet blir til mobbing
Gjennom arbeidsmiljøloven sikres arbeidstakere rett til å varsle, og det er heldigvis ingen i den offentlige debatten som kaller dette for angiveri. Det bør vi heller ikke gjøre når barn varsler. Som det står i læreplanverket, bør barns rettigheter og reelle muligheter til å varsle, heller styrkes enn svekkes. Barn kan trenger støtte til å varsle. Skolen bør derfor gi elever pedagogisk forsvarlige anledninger til å varsle om negative forhold i sitt skolemiljø, på egne og andres vegne.
Sikre at elevene får uttale seg
Barnekonvensjonen slår fast at barn har rett til å uttale seg i saker som angår dem. Dersom en elev opplever utenforskap i en eller annen variant, angår det alle de andre elevene i klassen.
Spekter sikrer at hver enkelt elev får uttalt seg, først skriftlig, deretter muntlig gjennom individuelle elevsamtaler. Ved å benytte Spekter får skolens ansatte et betydelig informasjonsgrunnlag som gjør det mulig å foreta mer forsvarlige vurderinger av alle barns beste. Skolen supplerer med egne observasjoner og annen kunnskap om skolemiljøet. I mobbesaker spesielt, er det viktig at ingen elever urettmessig opplever at skolen anklager dem for å mobbe andre.
Likeledes er det viktig at skolen avdekker tilfeller av mobbing og gir elever den beskyttelsen de trenger. Etter nesten 30 år yrkespraksis i skolen, som lærer, mellomleder og rektor i grunnskolen, har jeg så langt ikke kommet over noen verktøy som er bedre egnet enn til dette enn Spekter.
Les også: Talet for klager på skolemiljø er stabilt
Evalueringen av Læringsmiljøprosjektet viser at deltakende skoler oppnår klar nedgang i andel elever som opplever mobbing. Lærerne i disse skolene trekker fram Spekter som et eksempel på verktøy som er anvendelig innenfor den kompleksiteten og travelheten som kjennetegner arbeidet i skolen, og at Spekter gir konkret informasjon som de kan gjøre noe med.
Det oppleves lite innovativt at det i debatten foreslås at samtaler mellom lærere og elever vil fungere bedre til å avdekke mobbing.
Er det noen som tror at ansatte i skolen ikke samtaler med elever? Er det noen som tror at verktøy som for eksempel Spekter, som altså er spørreundersøkelse og påfølgende samtaler, erstatter alle andre former for kommunikasjon mellom lærere og elever?
Spekter er et viktig supplement som er særlig godt egnet til å avdekke mobbing slik at skolen kommer i posisjon til å oppfylle sin plikt til å stoppe det. Skribenter og fagpersoner i debatten har nok rett i at noen av spørsmålene i Spekter og Innblikk kan vekke ubehag. Å stå opp mot urett kan være ubehagelig der og da, men i kjølvannet følger opplevelsen av mot, solidaritet og samhold.
