Utdanningsforbundet ber FHI gjøre en ny vurdering av lærernes plass i vaksinekøen
Utdanningsforbundet mener stigende smittetall og et mutert virus gjør at lærerne bør vurderes for raskere vaksinasjon. Men Folkehelseinstituttet står ved sine prioriteringer.
Publisert
Sist oppdatert
I et brev til Folkehelseinstituttet ber Utdanningsforbundet om en ny vurdering av lærernes plass i vaksinasjonskøen.
«Med sterkt stigende smittetall, og med et mutert virus som synes å smitte lettere blant barn og unge, mener Utdanningsforbundet viktige forutsetninger som lå til grunn høsten 2020 er endret på en måte som i dag gir en klarere forventning om at lærere vurderes prioritert for raskere vaksinasjon.», heter det i brevet.
– Lærerne, både i barnehagen og på skolen, både ivaretar samfunnskritisk arbeid og utsetter seg for smitte. Da er det både nødvendig og klokt å gi lærere tilbud om vaksine raskt, sier Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal i en uttalelse på forbundets hjemmesider.
Handal mener regjeringens gjentatte budskap om at de ønsker å holde barnehager og skoler åpne må ha betydning når vaksineringen rulles ut for fullt.
– Regjeringen har prioritert vern av barn og unge i størst mulig grad. Det er både bra og forståelig, men det får også en naturlig konsekvens: Skal barnehagene og skolene fortsatt kunne klare å være åpne, forutsetter det at våre medlemmer ikke blir utsatt for eller bidrar til smitte i økende grad, sier Handal.
Les også: Steffen Handal fyrer løs mot FHI – mener de ikke har lyttet nok til lærere og skoleledere
– Fører ikke til endringer
Like før jul ble det påvist en ny variant av koronaviruset i Storbritannia. Ifølge britiske myndigheter er trolig den nye virusvarianten 70 prosent mer smittsom.
Da Utdanningsnytt var i kontakt med overlege Preben Aavitsland sist uke sa han at det imidlertid ikke påvirker deres prioriteringer.
– Disse nye variantene av koronaviruset har ikke ført til endringer i vaksinasjonsstrategien eller rekkefølgen, skrev Aavitsland i en e-post til Utdanningsnytt. Han understreket at deres prioriteringer er gjort ut ifra at det fortsatt er nødvendig å beskytte dem som er i risiko for alvorlige forløp av sykdom.
– Vi må først og fremst beskytte dem som har høy risiko for alvorlig forløp hvis de blir smittet, altså de eldste. Husk at de over 65 år utgjorde rundt 90 % av de døde, rundt 60 % av de intensivbehandlete og rundt 50 % av de sykehusinnlagte siste halvår. Skal vi gi doser til lærere, drosjesjåfører, butikkansatte eller noen av de andre gruppene som møter veldig mange mennesker, så må vi ta disse dosene fra de eldre, sa Aavitsland.
Les også: Lærere som vil bruke munnbind møter motstand i enkelte kommuner
Lite smitte i barneskolen
En fersk studie instituttet publiserte fredag viser også at barn i barneskolealder sjelden viderefører koronaviruset på skolene.
I studien, som er publisert i Eurosurveillance, har forskerne systematisk fulgt 292 kontakter i 13 smittesporinger i barneskoler i Oslo og Viken. Alle skolerelaterte kontakter til barn med bekreftet covid-19, er testet to ganger for påvisning av koronaviruset SARS-CoV-2 i spytt. Koronaviruset kan forårsake sykdommen covid-19.
– Kun 2 av de 238 kontaktene blant elevene og 1 av de 58 blant ansatte fikk påvist SARS-CoV-2 ved første spyttprøve. Disse tilfellene kan, men trenger ikke, ha sammenheng. Ingen kontakter fikk påvist SARS-CoV-2 i andre spyttprøve etter en første negativ test, sier seniorforsker og prosjektleder Brita Askeland Winje ved FHI i saken på deres hjemmesider.
De aktuelle tallene gjelder for perioden august til november 2020, og kun for barn i barneskolen. Ifølge instituttet var smittenivået på dette tidspunktet lavt til medium.
Korona-studien fortsetter med hovedfokus på ungdomsskolen.
Les også: NTNU-professor: – Barnesmitte er undervurdert
