Staten fratar innbetalt tjenestepensjon fra mange offentlige ansatte

I 2010 vedtok Stortinget at fra 2011 skulle folketrygd og tjenestepensjon for offentlig ansatte samordnes. Politikerne poengterte hvor viktig det er samfunnsmessig at vi jobber lengst mulig etter oppnådd pensjonsalder, 67 år, og framhevet at det også skulle lønne seg økonomisk. Imidlertid førte vedtaket i stedet til at tjenestepensjonen fra Statens pensjonskasse reduseres kraftig, eller settes helt ned til null, avhengig av hvor lenge vi jobber etter fylte 67 år. Dermed subsidierer tidligere offentlig ansatte; nå pensjonister, Statens pensjonskasse med milliardbeløp.

Embetsverket og politikerne hadde faktisk opprettet et system som i realiteten straffer dem som velger å stå lenge i jobb. For de fleste er det nok uforståelig at noe slikt kan være tilfelle. Stortingsrepresentantene som gjorde vedtaket, var neppe klar over, eller forsto ikke, konsekvensene av vedtaket, og hva det ville føre til. Men litt etter innså de nok feilen, for i 2012 vedtok de at dette ikke skulle gjelde dem, og heller ikke regjeringsmedlemmer. Hva i all verden kan da begrunnelsen være for at det fortsatt skal gjelde andre offentlig ansatte?

Heldigvis virker det som at mange politikere endelig innser den feilen som ble gjort i forbindelse med vedtaket i 2010. Stadig flere politikere og partier har nå gitt uttrykk for at samordningen av folketrygd og tjenestepensjon, kalt «samordningsfellen», er uheldig og må fjernes.

Men merkelig nok eksisterer den likevel fortsatt. Og det selv om Statens Pensjonskasse i sin pensjonsblogg betegner tjenestepensjonsinnbetalingen som et innskudd, som vil tilbakebetales. Fra bloggen: «Et viktig poeng å være klar over er at de månedlige innbetalingene til oss ikke er «tradisjonell» sparing, men det er et pensjonsinnskudd som til slutt utgjør din andel av totalkaken ved utbetaling av din pensjon.»

Les også: May Irene sluttet som lærer av frykt for smitte

I 2020 var saken om opphevelse av samordningsfellen oppe i Stortinget etter representantforslag 141L fra Senterpartiet. Forslaget fikk den gangen kun støtte fra SV og Rødt. Etter det og fram til i dag har det kommet en rekke utspill fra politikere/partier som helt klart tyder på at det nå er få (om noen?) partier som ikke nå vil støtte et tilsvarende forslag som det Senterpartiet la fram i 2020.

Tidligere arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) har gitt uttrykk for at Norge ikke har råd til å oppheve denne ordningen, fordi det vil koste mange milliarder kroner å gjøre det. Det er åpenbart helt feil når det tas hensyn til de store samfunnsmessige tilskuddene det fører til at personer står lenger i jobb. Dessuten er disse milliardene allerede innbetalt til Statens pensjonskasse – og inndratt fra dem som har betalt dem inn. Det kan gis en rekke konkrete eksempler på det økonomiske tapet for svært mange tidligere offentlige ansatte, noe som gjelder over 22 000 personer.

Et eksempel: En ansatt i videregående skole jobbet til hun fylte 75 år. Statens Pensjonskasse hadde da fått innbetalt 3,3 millioner kroner. Ut fra beskjeden fra politisk hold om at det ville lønne seg økonomisk å stå lengst mulig i jobb, regnet hun naturligvis med å være sikret en høy tjenestepensjon. I stedet ble hun fratatt hele den innbetalte tjenestepensjonen sin. Mange kaller dette et tyveri fra Statens side, og heldigvis er det slik at de fleste (alle?) partiene har satt seg inn i problematikken, og fra så godt som alle har det kommet uttalelser som vil gjøre at det faktisk skal lønne seg å fortsette i offentlig stilling etter fylte 67 år.

Fikk du med deg denne? 28 av 290 eldre Oslo-lærere har sagt ja til ekstra lønn for å stå i jobb

I private næringer kan man ta ut full pensjon ved fylte 67 år og samtidig fortsette i fullt betalt hel eller delvis jobb. Offentlig ansatte som går over i stilling i det private etter fylte 67 år, kan ta ut full offentlig pensjon samtidig med full lønn fra det private. Hva er årsaken til at daværende stortingsrepresentanter prioriterte det private fremfor det offentlige? Vil nåværende representanter sørge for like regler?

Følgende bør føre til at samordningsfellen oppheves: Solberg-regjeringen; Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, med Fremskrittspartiet som støtteparti, la før den gikk av fram Proposisjon 227 L, der det klart framgår at de er mot samordningsfellen, og at ønsket er at det økonomisk skal lønne seg å jobbe lengst mulig, også i offentlig stilling, etter fylte 67 år.

Mye fra proposisjonen kunne vært sitert, men jeg nøyer meg med følgende:

De mener

– at statens seniorpolitikk skal ha som «formål å bidra til at flere står lenger i arbeid»,

– at det økonomisk skal innebære «bedre uttelling å stå lenger i arbeid».

– at for å sikre bærekraften er det nødvendig «at flere står lenger i arbeid og utsetter avgangen fra arbeidslivet»,

– at «flere enn tidligere vil se seg økonomisk tjent med å stå lenger i arbeid».

Dette tilsier at de nevnte partiene uten tvil er for en opphevelse av samordningen mellom «vanlig» offentlig pensjon fra Nav og statlig (Statens pensjonskasse; SPK) eller kommunale (Kommunal Landspensjonskasse; KLP) pensjonskasser. Også Arbeiderpartiet har gitt klart uttrykk for at det er feil at folk skal tape på å jobbe etter fylte 67 år.

Pensjonistforbundet har lenge jobbet med å få politikerne med på en endring av pensjonsreformen, og forbundet arrangerte i høst møter over hele landet. Selv holdt jeg et innlegg på møtet i Oslo 30. august i fjor, der jeg tok opp de uheldige konsekvensene av samordningsfellen. Samtlige partier var representert, og ingen uttrykte støtte til samordningsfellen – tvert imot. Også på møter andre steder i landet var holdningen den samme.

Likevel er det, utrolig nok, bare stortings- og regjeringsmedlemmer som slipper unna fellen. For mange av oss nåværende og tidligere offentlig ansatte oppleves det som et «ran» når vi tvinges til å subsidiere Statens Pensjonskasse med hundretusener, endog millioner, av kroner dersom vi jobber etter fylte 67 år. Og ikke bare at pensjonen reduseres, innbetalingene til pensjonskassen både fra arbeidsgiver og oss fortsetter så lenge vi er i arbeid. Vi er minst 22 000 personer som har fortsatt, eller fortsetter, å jobbe i det offentlige etter fylte 67 år og som totalt sett subsidierer staten med flere milliarder kroner.

Les også: Da Stavanger-barnehagene trengte hjelp, satte Harald (67) pensjonisttilværelsen på vent

Og dessuten taper som nevnt de minst 22 000 offentlig ansatte hele eller deler av sin tjenestepensjon ved å slutte i offentlig stilling etter fylte 67 år. I eksemplet foran ble det innbetalt ca. tre millioner kroner i tjenestepensjonsinnskudd. Og dersom hver av de 22 000 i gjennomsnitt taper «bare» 30 000 per år i løpet av 15 år som pensjonister, altså totalt 450 000 for hver, betyr det en ren inndragning av tjenestepensjonen på totalt 22 ganger 450 millioner, som betyr nesten ti milliarder kroner. Men reelt sett er nok beløpet vesentlig høyere, og dekker helt klart det Anniken Hauglie påsto at Norge ikke har råd til.

Vi er mange som jobber sammen for å få rettet opp det som er en stor urett mot ivrige offentlige ansatte som er så uheldige å være født i perioden 1943–62. Sammen med åtte andre er jeg med i «Arbeidsgruppen mot Samordningsfellen». Vi representerer et nettverk på over 100 personer, og vi håper at flere melder seg inn i nettverket. Det er gratis å være med, fint om flest mulig sender e-post til pensjonstjuveriet@gmail.com

Noen helt konkrete spørsmål som politikerne enkelt bør kunne svare på blir da: Mener dere at samordningen er rettferdig? Skal det offentlige fortsatt subsidieres med store beløp fra arbeidstakere som vil gjøre en ekstra innsats, i tråd med politikernes oppfordringer? Hva er argumentet for at i det private kan man både kan ta ut full pensjon og fortsette i fullt betalt hel eller delvis jobb? Og at en offentlig ansatt etter fylte 67 år kan ta ut full offentlig pensjon og ta jobb i det private, uten at det får konsekvenser for den offentlige pensjonen?

Når kommer det et nytt forslag til vedtak, som rydder opp i denne urettferdigheten? Det som er referert og poengtert foran, bør føre til at et enstemmig storting vil vedta at samordningsfellen må oppheves! Så er spørsmålet hvilke partier som i nær framtid vil framlegge et nytt konkret forslag. Eller kanskje kommer det et felles forslag fra flere, eller alle, partier?