Det er samlet inn store summer på avslutninger, 17. mai og ved innsamlinger - penger som skulle gå til leirskole.Foto: Line Møller, VG
Dette kan foreldre gjøre med innsamlede leirskole-penger
Så mye som 400 millioner kroner kan stå på foreldrekontoer - penger som er samlet inn for at elevene kan få dra på leirskole. Men hva gjør man med pengene nå som leirskole er blitt gratis?
Fra 1. august 2019 ble det lovfestet at alle elever har rett til gratis leirskole.
Annonse
– Vi må sikre at alle elever får reise på skoletur i løpet av grunnskolen, uavhengig av hvor de bor og om foreldrene har råd, sa kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner da forslaget ble lansert i 2018.
FUGs anbefaling
Fram til i dag har det vært opp til skoleeier, altså kommunene, om de vil å tilby opphold på leirskole for elevene. Og takket være innsamlinger fra foreldre og basar på klassetilstelninger som avslutninger og 17. mai, har det blitt leirskole for de aller fleste.
En utregning utdanningsnytt.no har gjort, viser at det kan stå så mye som 400 millioner kroner på foreldrekontoer landet over. Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) har fått henvendelser fra foreldre som lurer på hva de kan og bør gjøre med pengene som står på bok.
Jens Stoltenberg var loddselger for skolekorpset under 17. mai-arrangementet i 2000 på Kringsjå skole. Han solgte lodd til Egil Drillo Olsen og datteren Kine Olsen.Foto: Line Møller, VG
– Vi anbefaler foreldrene å gjøre noe hyggelig for pengene med den gruppa som pengene var tiltenkt. Pizzakvelder eller kanskje en klassetur; å gjøre noe man ellers ikke ville kunne gjort. Vår anbefaling er iallfall at pengene brukes på gruppa som har samlet dem inn, sier hun.
– En del penger er nok samlet inn ved at andre enn foreldrene i klassen har kjøpt lodd, for eksempel på skoleavslutninger og 17. mai. Er det problematisk?
– Snille tanter og naboer som har kjøpt lodd, har nok ikke noe imot at pengene går til klassen, som pengene i utgangspunktet var tenkt til. De ville kanskje heller ha protestert dersom de ble gitt til et veldedig formål som de ikke selv støtter, sier Müller.
– Er ikke tilbakebetaling aktuelt?
– Nei, det blir ikke store summen. Bruk heller pengene på noe hyggelig for klassen, se rådet fra FUG.
Lotteri- og stiftelsestilsynet opplyser at penger som er samlet inn gjennom basar, tilhører de som har samlet de inn. I dette tilfelle ser det ut som det er skoleklassen eller foreldregruppa. Så lenge reglene for basar følges er det slik at hvem som vil kan avholde den og overskuddet kan brukes uten restriksjoner, opplyser Trine Levanger, som er rådgiver i tilsynet.
Utregning
Utdanningsnytt.no har gjort en helt uformell sjekk blant noen foreldregrupper i landet.
Det er langt fra alle klasser og skoler som har foreldrebetaling. Å spørre alle foreldregrupper vil være en svært tidkrevende jobb og langt fra sikkert at man får svar fra alle.
Ved de skolene hvor foreldrene samler inn penger, ser det ut som at 400 kroner per barn per år er nokså normalt.
For å kompensere for alle de som ikke samler inn, har vi valgt å regne med halvparten: 200 kroner.
Det er 60.000 elever per kull noe som betyr at en 6.klasse i inneværende år har samlet inn 200 kroner i 6 år, ganger med 60.000 barn. Det er 72 millioner kroner.
Når vi regner for alle klassetrinn, utgjør dette om lag 250 millioner kroner på landsbasis.
Dette gjelder kun innsamlede penger.
På toppen av dette kommer inntekter fra basar på tilstelninger som klassekvelder, avslutninger og 17. mai.
Det er vanskelig å anslå hvor mye dette beløper seg til, men det er nærliggende å anta at dette er inntekter som et større antall klasser har.
Dersom disse inntektene beløper seg til halvparten av det som er samlet inn, kan det stå så mye som 400 millioner kroner på foreldrekontoer samlet sett.
