Slik ser tegner Egil Nyhus for seg at Bønna og hans mor ser ut.Illustrasjon: Egil Nyhus
Den engasjerte og kravstore moren til Bønna er blitt bok
Lærer Pia Skjelstad har i en årrekke skrevet fiktive brev for den mer enn gjennomsnittlige kravstore moren til Bønna. Nå har alle brevene gjennom ti års skolegang blitt til bok.
– Det er litt flaut å innrømme det, men jeg sitter ofte og humrer for meg selv når jeg lager disse historiene, forteller Pia Skjelstad.
Annonse
Det begynte med at Pia opprettet egen blogg for over ti år siden, for å lære litt mer om hvordan dette fungerte. Når hun skrev det første brevet til læreren som mammaen til Bønna tok det av. Nederst i saken er det ett av brevene.
– Disse innleggene var veldig populære blant mange og spesielt lærere. De aller fleste skjønte at dette var bare tull og vas, men at det lå et alvor bak. For eksempel er det ingen barn som har vannintoleranse, men det hadde jo Bønna. Lærere må av og til forholde seg til mange krav fra overivrige foreldre, som til tider kan virke urimelig, så da setter jeg ting litt på spissen, sier Pia.
Lærer Pia Skjelstad elsker å skrive, det har det nå blitt bok av.Foto: Ann Sissel Holthe
Til daglig jobber hun som norsklærer ved Kongsberg norsksenter, og tror ikke hun kunne ha skrevet disse historiene hvis hun hadde jobbet i grunnskolen.
– Nei, jeg kunne ikke skrevet dette hvis jeg jobbet med barn, det ville ha vært stor fare for at noen foreldre trodde de var rollemodeller for Bønnas mor. Jeg ønsker ikke å henge ut eller krenke noen med brevene. Dette er mange krevende foreldre og barn pakket sammen i én og samme familie.
Forlanger bedre karakterer
Blant annet finner moren til Bønna det helt urimelig at hennes sønn skal ha nynorsk. De kjenner ingen som snakker nynorsk, og Bønna sikter jo også mot en karrière der han ikke kommer til å forholde seg til mennesker som snakker nynorsk.
Den fremtidige karrièren er også avhengig av at lærerne slutter å være så slemme og kjipe og straks setter opp karakterene til Bønna sånn at han kommer inn på den skolen han vil. Eventuelt kan lærerne sørge for at snittet ved skolen justeres ned, er forslaget.
– Det er drøyt mye av det hun lirer av seg og krever av lærerne. Men det er jo en del foreldre som kanskje kunne spurt seg selv om det ikke alltid er skolen eller samfunnets feil at deres pode ikke klarer alt det som de forventer. Boka er også en hylles til alle lærerne som skal forholde seg til stadig nye krav, sier Pia.
Noen av brevene har tidligere vært publisert på bloggen til Pia, men mange er nyskrevet. I boka får en følge Bønna fra 1. klasse til han går ut av ungdomsskolen. Pia har jobbet som lærer i 25 år og er mor til fire barn.
Hun vet at kravstore foreldre av og til kan forlange mye, som i historien der en barnehagelærer fortalte at hun ble bedt om å jukse på trekningen av årets Lucia. Så alle kravene Bønnas mor kommer med er ikke alltid så langt fra virkeligheten.
– Har kravene fra foreldrene endret seg gjennom årene?
– Ja det vil jeg si. Bare de siste årene har jeg inntrykk av at de har økt. Da jeg gikk tilbake og skulle bruke noen av de først innleggene jeg skrev om Bønna måtte jeg legge til mer, de var for snille.
Annonse
Krenking
Alle kapitelene i boka har nummer og bokstav sånn som klassene har gjennom skoleløpet.
– Det er mye snakk om krenking i skolen. Har du skrevet noe om det?
– Ja, sjekk kapitel 9a og hvordan Bønna blir krenket.
I det brevet skriver moren til Bønna at det var en dyp krenkelse at en lærer tok fra Bønna ipaden. Hun mener det har skadet han alvorlig.
– Kommer du til å skrive flere bøker?
– Det var et mål for meg å en gang skulle gi ut bok. Nå har jeg klart det, og har ingen ambisjoner om å lage flere. Da måtte jeg ha sluttet å jobbe som lærer og det vil jeg ikke, jeg trives godt som lærer.
Pia gir ut boken på eget forlag og har forhåndsolgt 800 bøker før lanseringsdatoen. Hjemme på kjøkkenbordet blir bøkene signert og pakket.
– Min mor er pensjonert rektor så hun hjelper til, men det tar en del tid. Så det som ikke blir solgt før jul, blir eventuelt pakket bort. Dette er noe jeg gjør en kort periode.
Bloggen er heller ikke så aktiv som før.
– Det er liksom noe litt kleint ved å blogge. Å skrive er greit. Men blogging innebærer liksom noe mer, du må dele, utlevere deg sjøl på en måte som jeg ikke er komfortabel med. De siste årene har jeg blogget veldig lite, sier Pia Skjelstad.
I mars i år sendte Bønnas mor nok et brev via Pias blogg:
Karantenebrev til Bønnas lærere
Til Bønnas lærere.
Heisan!
Jeg er litt satt ut av alt som skjer nå.
Vi kom i helgen hjem fra en herlig, utvidet vinterferie i Kitzbühel. Allerede i ferien begynte det å hagle inn beskjeder om sykdom og virus, og jeg ble helt tappet for krefter og så meg nødt til å slå av mobilen. Man er tross alt på ferie for å hente seg inn.
Når vi nå kommer hjem, får vi beskjed om at vi må settes i karantene! Og at Bønna ikke skal på skolen! Hva er dette for noe tull? Mener du at vi skal være innesperret med en 16- åring døgnet rundt og i tillegg ha ansvar for hans skolegang? Aner dere hvor krevende det kan bli?
At alle skoler plutselig legges ned, er vel rimelig drastisk, men jeg er ikke forundret. Nok en gang velger dere lærere minste motstands vei, og lemper ansvaret over på oss foreldre. Hva skal dere gjøre de kommende ukene? Stå på verandaen og spille blokkfløyte til ære for alle som faktisk jobber i disse dager?
Greit nok at dere sier dere skal holde kontakten med elevene via sosiale medier, men hvor arbeidskrevende er det? Jeg har tidligere fått refs på jobben pga min bruk av sosiale medier. Når dere lærere skal få leke dere i arbeidstida med sosiale medier, er det liksom greit. Er det rart at det skapes misunnelse og ufred i verden, spør nå jeg? Dessuten tipper jeg at Bønna vil blokkere dere lærere i samtlige kanaler, så ham må dere nok prøve å nå på andre måter.
Jeg krever at dere tar det fulle ansvaret for min sønns skolegang. Dere er vel ikke alle syke?
De som er friske kan fint komme og hente Bønna og ta ham med til et passende læringslokale, hvis det nå er slik at skolen er stengt. Hva med å tenke litt alternativt og kreativt? Her har dere lærere mye å lære av andre yrkesgrupper. Dere burde brette opp armer og bein og trå til for fellesskapet!
For meg er det greit å bli pålagt karantene. Neste uke skal vi arrangere Baywatch-fest med gode venner, men min faste frisør og skjønnhetsterapeut har tatt seg en toukers, og min ettervekst gjør at jeg kanskje blir nødt til å bytte tema. Jeg antar at det er et dårlig utvalg av fresht badetøy i butikkene nå, men jeg skal ta meg en shopping-runde og se hva jeg finner. Det kan godt hende vi blir nødt til å kjøre en mer ordinær fest som Cowboy eller Hippie, men jeg skal nok klare å komme i havn uansett! Jeg har stått i kriser før!
Apropos kriser - den pågående dorullkrisen slipper vi heldigvis, siden vi raust har støttet Bønnas russetid med innkjøp av åtte paller toalettpapir.
Mvh Pia
P.S: Når jeg tenker etter, er vi vel i faresonen hvis vi skulle bli smittet av dette Corona-viruset. Bønnas glutenintoleranse og min irritable tarm plasserer oss i den mest sårbare gruppen. Derfor kunne vi tenkt oss å få kjørt opp diverse hjelpemidler og medisiner som vi kan ha stående sånn i tilfelle.
Jeg prøver å ringe både fastlege, legevakt og 113, men det er skammelig lite respons, derfor ber jeg skolen om å ta denne saken videre. Det sitter tusentalls av passive lærere hjemme i disse tider, og dere burde for skams skyld anstrenge dere litt for å skåne oss som tilhører en risikogruppe.
Jeg ber dere om å ta en ringerunde eller ev møte direkte opp på sykehuset for å få tak i munnbind, vernesko og en liten respirator. Fint om dere kan få tak i en respirator som kan passe i skiboksen - regner med at vi drar et par dager på hytta nå som det er meldt bra vær.
