Lokallag er kritiske til å skru opp lønna ved tilsettinger
De påfølgende lønnsforskjellene vil skape dyp frustrasjon og mye uro, mener lokallagslederen i Bergen.
Steffen Handal sa tidligere denne uken at kommunene i større grad burde bruke økt lønn ved tilsetting som virkemiddel for å rekruttere flere kvalifiserte lærere. Utspillet fra lederen i Utdanningsforbundet har skapt stor debatt blant lærerne, og Handal gikk også ut med en presisering etter intervjuet.
- Vi oppfordrer til bruk av det gjeldende avtaleverket som alle partene i KS-området har sluttet seg til gjennom en årrekke. Om det gjøres, og flere kvalifiserte kommer inn i stillinger der det nå er ukvalifiserte, vil to ting skje: vi reduserer problemet med bruk av ukvalifiserte og vi får noen forskjeller i avlønning som vi ikke ønsker oss, men må avfinne oss med inntil vi får rettet dem opp ved seinere anledninger, skriver Handal.
- Heller høyere inngangslønn for alle
Lokallagene forbereder seg nå til årsmøter, og utspillet skaper debatt.
– Responsen hos oss er at dette ikke er veien å gå, sier leder i Utdanningsforbundet Bergen, Bente Ingeborg Myrtveit.
Hun sier kommunene står fritt til å gjøre dette med dagens avtaleverk, men at de heller vil slåss for en høyere inngangslønn for alle lærere. Myrtveit sier at Bergen kommune allerede ligger litt høyere i lønn.
– Hvis Bergen skulle tilby enda høyere lønn, ville vi ha støvsugd omegn for kvalifiserte lærere, og det ønsker vi ikke, sier Myrtveit.
– Gjør heller noe med arbeidstidsavtalen
Argumentet om at man ved å tilby høyere lønn kan lokke tilbake lærere som har forlatt yrket tror hun også er feil.
– Rømmelærerne forlot ikke yrke på grunn av lønnen, de fleste dro på grunn av arbeidsbelastningen. Jeg er overbevist om at skal vi få noen av dem som har forlatt yrket tilbake, må vi gjøre noe med arbeidstidsavtalen.
– Dere skal ha årsmøte snart, kommer lønn ved rekruttering til å bli et tema?
– Det kan godt hende at noen går på talerstolen og snakker om dette, men det er ikke noe vi har vedtatt at vi skal ha fokus på. Lønn vil bli et tema, men vi er for lik lønn for likt arbeid og utdanning. Å gi nyansatte bedre lønn enn noen som for eksempel har jobbet i åtte år, vil føre til dyp frustrasjon og mye uro i rekkene, sier Myrtveit.
– Ikke si høyt det en tenker inne i hodet
Leder av Utdanningsforbundet Hamar, Terje Søgård mener det var uklokt av Steffen Handal å gå ut med utspillet.
– Dette mener jeg er en uklok håndtering. Jeg synes ikke det var riktig å gå ut i media og si i vi-form noe vi lokalt ikke er enig i. Det er helt greit at han mener det, men det går på tvers av Utdanningsforbundets retningslinjer om sentral lønnsdannelse, sier Søgård.
Han tror ikke det er bra at kommuner skal overby hverandre for å trekke til seg lærere.
– Vi må tenke helhetlig for landet og ikke støvsuge kommuner som har dårlig økonomi for kvalifisert arbeidskraft. Vi må også tenke på hvordan vi skal beholde de vi har, kanskje må vi ha en lengre og brattere lønnsstige.
– Kan ikke lønn være en måte å få de som har forlatt yrket til å vende tilbake?
– Det tror jeg ikke på. En vil ikke ha uforklarlige lønnsforskjeller mellom de med samme utdannelse og ansiennitet, sier Søgård.
– Så dette er ikke noe dere i lokallaget på Hamar støtter?
– Vi må tåle en debatt, og at det røsker. Jeg støtter tankegangen fordi tariffbestemmelsene åpner opp for det, men er kritisk til at det blir tatt opp nå. Utdanningsforbundet sentralt må få med seg hva medlemmene ønsker og ikke gå ut ifra at vi er enige med alt de tenker sentralt. Av og til kan det være lurt å ikke si høyt det en tenker inne i hodet sitt, sier lokallagslederen på Hamar med et smil.
Blir brukt i sykepleierrekruttering
Også i Tromsø har de diskutert utspillet til Handal i lokallaget. Rune Bakkejord, leder i Utdanningsforbundet Tromsø, peker på at denne muligheten allerede ligger i tariffavtalen som Utdanningsforbundet og andre lærerorganisasjoner, som Skolenes landsforbund, har skrevet under på. Og også KS.
– Så det er ikke noe nytt. Flere opplevde nok oppslaget med Handal som problematisk fordi de forsto det slik at forbundet ønsket å skape ulikhet i lønn mellom nytilsatte og andre lærere, sier Bakkejord.
Han sier de i Tromsø ikke har hatt store utfordringer med lærerrekruttering, selv om det er forskjell på søkermassen til lærerstillinger i sentrum av kommunen og i distriktet.
– Bruker Tromsø kommune lønn som virkemiddel for å tiltrekke seg kvalifiserte lærere?
– Nei, ikke for lærerstillinger. Men for andre typer stillinger, som sykepleiere, har de brukt lønn som virkemiddel.
– Tror du det er en fordel for sykepleierne med tanke på lønnsutviklingen?
– Det vil jeg tro, sier Bakkejord som samtidig understreker at de i offentlig sektor er styrt av tariffbestemmelsene.
– Må også beholde de vi har
Han synes det er vanskelig å svare på om det er ønskelig at lønna økes ved tilsettinger for å rekruttere kvalifiserte lærere.
– Lønn kan være et insentiv til å ta en stilling, og der det er vanskelig å skaffe lærere med kompetanse, kan det være en mulig løsning. Men dette er ikke en utfordring i Tromsø. Vi er både opptatt av å beholde de lærerne vi har og å rekruttere nye lærere, og da er det viktig å følge lønnspolitikken vi har i Utdanningsforbundet. Vi ønsker sentrale tillegg for hele lærergruppen, sier Bakkejord.
– Hvis en kommune øker lønna ved tilsetting, kan en konsekvens være at en nyansatt lærer får høyere lønn enn en lærer som allerede har jobbet en stund ved skolen. Er det en pris verdt å betale for å få rekruttert kvalifiserte lærere?
– Hvis et tiltak for å rekruttere nye lærere får den konsekvensen at lærere som har vært i yrket i noen år forlater yrket på bakgrunn av tiltaket, mener jeg det ikke blir riktig – uavhengig av om tiltaket er økt lønn til nyansatte eller noe annet. Vi er som sagt opptatt av både å beholde lærere vi har og rekruttere nye lærere, sier Bakkejord.
Ikke tema
Leder i Utdanningsforbundet Arendal, Geir Helge Lindgren, sier de har hatt lite diskusjon rundt utspillet.
– Hos oss er ikke lønn som virkemiddel en realitet. Her vil og kan ikke kommunen betale for kvalitet. En annen og mer relevant utfordring er at når budsjettene blir mindre, ser vi at mer og mer av undervisningen blir utført av ufaglærte som et rent innsparingstiltak. Skolelederne våre gjør det de kan innenfor de rammene de får tildelt, sier Lindgren.
