Nasjonalt senter ga godkjentstempel til skolemodell de selv har stått bak – nå får modellen millionstøtte

Fire millioner kroner i støtte til arbeidet med LP-modellen. Det var beskjeden Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Innlandet fikk i fjor sommer.

1,33 millioner kroner får senteret hvert år i en treårsperiode etter at Utdanningsdirektoratet i 2016 inviterte læringsmiljø- og antimobbeprogrammer til å søke om offentlige midler. Tre programeiere søkte, og alle fikk fire millioner hver.

Nå viser det seg at enkelte av personene som har gjort den faglige vurderingen av søknadene på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, selv har vært helt sentrale i arbeidet med LP-modellen. Ekspert på habilitetsregelverket, professor Jan Fridthjof Bernt ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen, mener det er problematisk.

– Rent juridisk betyr det at når en person som er inhabil har vært med i arbeidet med en uttalelse som skal være en del av grunnlaget for direktoratets avgjørelse, vil direktoratets vedtak kunne bli ugyldig. Så lenge en del av saksgrunnlaget er «forurenset» av inhabilitet, er det ikke grunnlag for å treffe et vedtak, sier Bernt.

Les også Utdannings sak om hvordan LP-modellen endte opp i over tusen skoler og barnehager i Norge og Danmark: Bedre skole til salgs.

Vurderte sin egen modell

Det er professor og leder av Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU), Thomas Nordahl, som i samarbeid med Lillegården kompetansesenter har utviklet LP-modellen. I 2013 ble Lillegården slått sammen med Senter for atferdsforskning og ble til Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Til og med 2015 var det Lillegården kompetansesenter, og da senere Læringsmiljøsenteret, som solgte og implementerte LP-modellen i norske skoler. I denne perioden har de også betalt SePU for å lage evalueringsrapporter i forbindelse med LP-arbeidet, noe som har utgjort millioninntekter for SePU.

I 2016 ble rettighetene til LP-modellen overført fra Læringsmiljøsenteret til SePU. Samme år søkte SePU støtte fra Utdanningsdirektoratet til arbeidet med modellen.

Utdanningsdirektoratet hentet inn ekstern kompetanse til å vurdere søknadene de fikk inn. Den vurderingen satte de Læringsmiljøsenteret til å gjøre. Det samme senteret som selv solgte og implementerte LP-modellen i norske skoler til og med 2015.

Utdanning får opplyst at senteret fortsatt følger opp fire kommuner med implementering av LP-modellen. Disse kommunene betaler 25.000 kroner per skole for denne oppfølgingen og arbeidet avsluttes først i juni i år.

LP-prosjektleder vurderte LP

Det var en faggruppe på sju personer fra Læringsmiljøsenteret som gjorde vurderingen. Blant disse var blant annet Erik Nordgreen og Janne Støen fra det som tidligere var Lillegården.

Nordgreen har vært prosjektleder for arbeidet med LP-modellen og har jobbet med den i flere år. Også Støen har jobbet med modellen siden 2006 og blant annet samarbeidet med SePU om en rapport om LP-modellen i Estland.

I vurderingen til Utdanningsdirektoratet skriver faggruppen om LP-modellen at «Det er en god og solid dokumentasjon av programmets resultater, både fra Norge og Danmark». De skriver også at SePU har en «solid implementeringsstrategi» og gir svært gode skussmål til søknaden.

Her kan du lese vurderingen.

Leder av gruppa var professor Erling Roland som ikke har vært involvert i LP-modellen. Han sier til Utdanning at det var ledelsen ved senteret som pekte ut hvem som skulle sitte i faggruppa, og at han ble satt til å lede arbeidet. Han kan ikke huske at det ble gjort noen habilitetsvurderinger knyttet til arbeidet.

– Ikke betryggende

Professor Jan Fridthjof Bernt peker på at inhabilitetsregler juridisk sett gjelder for enkeltpersoner, ikke for institusjoner. Juridisk sett kan det være greit at Læringsmiljøsenteret gjør vurderingen.

– Men de som skal gjøre vurderingen, eller medvirker i arbeidet med denne, må ikke tidligere ha vært involvert i arbeidet med modellen. Har noen vært med å utvikle en slik modell, må det anses som «særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet», slik at han eller hun blir inhabil etter bestemmelsen i forvaltningsloven paragraf 6, sier Bernt.

Han mener det er helt nødvendig at senteret kan vise at de har styrt unna slike problemer. Bernt er uansett overrasket over at Utdanningsdirektoratet har gitt vurderingsansvaret til et fagmiljø som tidligere har vært involvert i utvikling og salg av modellen som skal vurderes.

– Én ting er det rent juridiske, men det er også et spørsmål om hva som er fornuftig. Man kan forestille seg at det vil være vanskelig å finne personer på senteret uten noen koblinger til modellen, ettersom senteret vel ikke er særlig stort. Det er nærliggende å frykte at kollegiale hensyn og lojalitet til det fagmiljø man er en del av, vil kunne påvirke uttalelsen som sendes direktoratet, sier Bernt.

– Utdanningsdirektoratet sier de ikke har lagt noen føringer overfor Læringsmiljøsenteret knyttet til habilitet. Først nå, etter at Utdanning tok kontakt, har de fått opplyst hvem som satt i faggruppa. Hva mener du om det?

– Det høres ikke betryggende ut, sier Bernt.

– Må ha tillit til direktoratet

Senterleder ved Læringsmiljøsenteret, Tarja Tikkanen, sier til Utdanning at det ikke ble gjort noen habilitetsvurdering av de ansatte som skulle være med i faggruppa.

– Hvorfor ble ikke det gjort, når noen av dem var så tett knyttet til tidligere arbeid med LP-modellen?

– Vi fikk oppdraget fra Utdanningsdirektoratet gjennom tildelingsbrev 2016, og dette var noe vi måtte gjennomføre. Hvis Utdanningsdirektoratet mente at det ville være et habilitetsproblem her, skulle ikke vi fått oppdraget. Vi må ha tillit til direktoratets vurderinger når de tildeler oss et oppdrag, sier Tikkanen.

Hun sier hun på dette tidspunktet var ny i stillingen som senterleder, og at hun ikke kjente til hvilke personer som hadde vært tilknyttet LP-modellen.

– Vi vurderte hvem som var de faglig sett beste personene til å være med i gruppa. Da var det også viktig å ha med personer med erfaringsbasert kompetanse, noe de som hadde jobbet med LP-modellen hadde, sier Tikkanen.

– De ble valgt ut fordi de hadde kompetanse på LP-modellen?

– Ikke bare LP-modellen, men generell kompetanse om hvordan man jobber med denne type læringsmiljøarbeid i praksis ute på skolene, sier Tikkanen.

– Innenfor for eksempel helsevesen er man nøye med at det ikke er legemiddelselskapene selv som gjør vurderingene av om en medisin de har utviklet fungerer godt og har god dokumentasjon. Så dere ikke problemet med at ansatte som i årevis hadde jobbet med LP-modellen selv skulle vurdere hvor godt faglig hold det var i modellen?

– Både ja og nei. Det kan selvsagt se galt ut at noen skal vurdere noe de selv har vært med å utvikle. Men vi hadde ingenting å tjene på dette, slik som legemiddelselskap kunne gjort. Ingen økonomisk interesse, ingen nye oppdrag til oss som et resultat av denne vurderingen. På den annen side er det nettopp fordi de har vært ute i praksis og testet dette, at de har god kompetanse på å vurdere denne type programmer. Det var et godt perspektiv å ha med, sier Tikkanen.

«Ingen interesser i LP-modellen»

I en e-post til bladet Utdanning skriver Utdanningsdirektoratet at de var klar over koblingene mellom Læringsmiljøsenteret og LP-modellen. De vurderte allikevel at senteret har «ingen interesser i LP-modellen».

Utdanning ba om en utdyping og fikk en prat på telefon med avdelingsdirektør for Læringsmiljø og rådgivning i Utdanningsdirektoratet, Marit Hognestad.

– Da vi vurderte at Læringsmiljøsenteret ikke lenger hadde noen interesser i LP-modellen, handlet det om at de ikke lenger var eiere med økonomiske interesser i modellen, sier Hognestad.

Hun sier de har tillit til at senteret opptrer profesjonelt og har gjort vurderinger på en objektiv og faglig godt forankret måte.

– Læringsmiljøsenteret solgte og implementerte LP-modellen i Norge fram til året før de gjorde denne vurderingen for direktoratet. Det vil vel være vanskelig for dem hvis de nå skulle vurdert at det faglige holdet i modellen ikke er godt nok?

– Dette er selvsagt en viktig problemstilling som må stå på dagsorden i organisasjoner som dette. Norge er et lite land, noe som betyr at vi har til dels små fagmiljøer med nære koblinger. Det gjør det spesielt viktig å være oppmerksom på, og vurdere sin egen habilitet. Men vi har tillit til at senteret er forberedt på å håndtere slike situasjoner, sier Hognestad.

– Men tidligere ansatte ved Lillegården med tette bånd til LP-modellen var involvert i disse vurderingene?

– Vi må uansett ha tillit til at de har gjort profesjonelle vurderinger, selv om enkelte i gruppen kan ha vært involvert i arbeid med LP-modellen, sier Hognestad.

Hun understreker at de har tydelig utarbeidede kriterier for hvordan programmene skal vurderes, og at det er et viktig virkemiddel for å sikre likebehandling.

– Og til syvende og sist er det Utdanningsdirektoratet som har tatt beslutningen om hvem som skal få støtte. Vi mente vi hadde et godt nok grunnlag til selv å ta den beslutningen etter å ha fått vurderingen fra Læringsmiljøsenteret, sier Hognestad.

Les hovedsaken om LP-modellen: