Barnepsykolog reagerer på manglende oppfølging etter gisseldramaet

Barnepsykologen beskriver Hjelmeland-saken som skjellsettende. Han ble selv tilkalt av kommunelegen noen få dager etterpå.

– Barnehagelærerne var skremt. Jeg observerte åpenbare traumer, noe som ikke er uvanlig de første ukene, sier Raundalen.

Han rådet de ansatte til å bearbeide hendelsen.

Les også: Barnehagelærer Heidi Hetland, ble uføretrygdet som følge av gisselsaken:– Jeg tenkte hver dag at dette går over, men det gikk ikke over, selv ikke nå 20 år etter, forteller Heidi.

Jobber med barn i krise

Raundalen er en av landets mest kjente fagpersoner som jobber med barn i krise. Han er president i den norske UNICEF-komiteen og har blant annet hjulpet traumatiserte barn fra krigsherjede land. I Hjelmeland ga Raundalen råd om hvordan barnehagelærerne kunne snakke med barna om hendelsen, som at barna trengte knagger for å henge fra seg unødig frykt og forvirring.

– Vi hadde holdt på med Senter for krisepsykologi i 12 år da dette skjedde, og vår policy i barnehage og skole er at de som kjenner barna, snakker med dem, forteller han.

Barnepsykologen mener flere av barna ble rammet av posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

– Vi snakket om PTSD allerede i 2000 – og de som får påvist diagnosen, har rett til nødvendig helsehjelp, sier barnepsykologen.

Les om gisseldramaet i Helgeland: Helga Hope var en av de andre ti barnehageansatte som satt som gissel i Hjelmeland barnehage sammen med 25 barn. - Det var krevende å velge ut hvilke barn som skulle bli, forteller hun.

Lokalsamfunn i krise

Raundalen var tilbake i Hjelmeland en stund etter hendelsen. Han erindrer stillheten i det lille samfunnet. Etterreaksjonene som ikke ble tatt alvorlig.

– Flere ønsket å flytte fra Hjelmeland på grunn av manglende oppfølging. Jeg husker jeg sa til kommunelegen at dette var alvorlig, sier Raundalen.

Barnepsykologen opplever at kommunen sviktet i ettertiden.

– Det er underlig, for engasjementet var helt i tråd med moderne krisepsykologi. Derfor er jeg overrasket over at stillheten senket seg over Hjelmeland, sier han.

Les også om barnehagelærer Christia Ylvisaker Olsen (45). Hun slet med angst og depresjon etter gisseldramaet og flyttet fra Hjelmeland.

Kritisk til Lønning

Raundalen er svært kritisk til Per Ståle Lønnings dekning av gisseldramaet på TV 2.

– Å gå inn i en gisselsituasjon er et eget fag. Det finnes seks hovedpunkter man må følge. Bryter man disse, kan det gå veldig galt. Lønning brøt alle. Han både kjeftet og argumenterte imot gisseltakeren. Noe av det farligste var at gisseltakeren fikk slippe til på tv. Det var et under at det gikk bra, sier Raundalen.

– Det er ikke en rettighet å komme på tv, og dette ville heldigvis aldri ha skjedd i dag, sier Raundalen.

Per Ståle Lønning sier i dag at han ikke angrer på at han lot gisseltakeren slippe til på direktesendt TV mens han holdt barn og ansatte fanget i barnehagen.

Ikke enig i kritikken

Tidligere kommunelege John H. Nessa er ikke enig i at det manglet oppfølging.

– Hvis Raundalen mener det, er han medskyldig. Han ga oss råd, og vi fulgte opp slik det var forventet, sier Nessa, som mener Raundalen gjorde en god jobb i Hjelmeland.

Han sier ansatte og foreldre ikke hadde behov for å snakke med Raundalen den andre gangen han var i bygda. Nessa sier de fikk ros for sin håndtering av gisselsaken fra både offentligheten og enkeltpersoner.

– Det er mulig noen ansatte ikke fikk nok oppfølging av arbeidsgiver, og jeg tenkte nok at noen ville melde seg for å få hjelp etter en tid.

Alle sakene om gisseldramaet i Hjelmeland finner du her