I Asak barnehage øver de ansatte på å snakke med barn om kropp og seksualitet

En av tjue barn under 16 år har vært utsatt for seksuelle overgrep, viser tall fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). En av ti som blir utsatt for seksuelle overgrep, opplever det før de er seks år. Det tar i snitt 17,5 år før en som er utsatt for seksuelle overgrep, forteller om det.

I Asak og Linbråten barnehager i Lillestrøm kommune jobber de for å gjøre noe med det. De er del av prosjektet Forebygging av seksuelle overgrep mot barn og unge i Lillestrøm kommune. Både barnehager, skoler, helsestasjoner, barnevernet, PPT og politiet er med. Målet er å forebygge og avdekke seksuelle overgrep og å gi barn et språk og naturlig forhold til følelser, egen seksualitet, grenser og gode og ulovlige berøringer.

– Vi må orke å ta innover oss at seksuelle overgrep kan skje, for å oppdage det. Vi må tørre å tenke tanken, sier Ann-Christin Veseth i Asak barnehage.

Oppdager mer enn før

De barnehageansatte har fått opplæring i det forskningsbaserte samtaleverktøyet "Mitt valg", som de bruker i samling med barna. De ansatte bruker også det digitale rollespillet Å snakke med barn, der de ansatte får mengdetrening i å snakke med barn om vanskelige tema.

– De ansatte blir ikke tryggere av å gå på kurs, men må trene på de vanskelige samtalene, fordi de kanskje oppstår en gang i året. Styrerne må sørge for at det jobbes systematisk med temaet, sier Veseth.

Og de ser resultater.

Slik kan du snakke med barn om seksuelle overgrep

– Vi oppdager mer enn før, de ansatte er blitt tryggere og modigere når det gjelder å snakke med barna. Barna har fått et språk for å snakke om det som er normalt, lovlig og ulovlig, og de lærer om grenser for sin egen kropp, sier styreren.

De ansatte har fått mer kunnskap om hva de skal se etter for å oppdage overgrep, og snakker lettere med kollegaene om det de oppdager.

De fleste foreldrene er positive til prosjektet, men noen har vært skeptiske fordi de synes barna er for små.

Barn forsnakker seg

– Vi ser mer etter hva barn uttrykker, som en voldsom lek med dukker. Før hadde vi kanskje ledd av det, nå tenker vi at det kan være uttrykk for vold hjemme, sier språkpedagog Hanne Holm i Linbråten barnehage.

Gjennom rollespill øver ansatte på hva de skal si hvis et barn under måltidet sier «den gulroten ligner på tissen til pappa».

– Målet er å gi barna kunnskap om gode og vonde hemmeligheter og lovlig og ulovlig berøring, sier Holm. Barn kan også forsnakke seg, som å si at mamma slår når de snakker om at det ikke er lov å slå. Holm sier de undrer seg mer med barna enn før. Tidligere kunne de avfeie det når barnet sa at mamma er slem. Nå fortsetter de samtalen og kan få svar som at barnet ikke fikk is, eller at hun gikk fra barnet etter leggetid.

– Vi er mer sensitive, som når vi skifter bleier eller er med barn på do. Vi forteller hva vi gjør, og vil ikke barnet at vi skal skifte bleie, så tør vi tenke tanken: Hva handler det om? sier Holm.

– Ikke lett å snakke om

– Vi må tørre å tenke at det vi ser hos barnet kan handle om seksuelle overgrep, selv om det strider mot vår natur. Du må tro det før du kan se det, sier styreren. De har også fått god drahjelp av NRK Super sin serie Kroppen, kurs med Eli Rygg og erfaringer fra prosjektet «Æ E MÆ» på Sortland.

– Vi må tørre å si til barna: Noen voksne liker å ta på tissen på barn, men det er ikke greit, sier styreren og påpeker at ikke alle voksne synes det er lett å snakke om overgrep.

– Det vil alltid være noen i en personalgruppe som har opplevd overgrep, og traumet kan komme opp igjen. Det samme med foreldrene. Vi snakker derfor om at de bør prate med noen om det, sier styreren.

Disse kjennetegnene på overgrep av barn kan du se etter

Barn tror mamma spiste frø

Pedagogisk leder Linda Hermansen tar med seg bamsen Leo i samlingsstund. Da vet barna med en gang at de skal snakke om kroppen.

– Leo har fortalt meg at det er viktig å si nei. Hvis en voksen sier at du skal sitte på fanget, kan du si nei da? spør Linda. Hun får et unisont ja fra barna.

– Hvis noen ikke hører på deg når du sier nei, hva kan du gjøre da?

– Da kan jeg si det til en voksen, svarer Alma S. Axelsson (6). Hermansen sier det er bra å snakke med barna om kropp og seksualitet før det blir flaut.

– Har du en naturlig samtale, får barna nye begreper. Noen barn tror de ble til etter at moren spiste frø fra butikken, sier Hermansen. Hun sier de er mer oppmerksomme på signaler enn før; som utagerende eller innagerende atferd, sårbarhet og hvordan barna er mot hverandre.

Viktig med beredskapsplan

– Vi erfarer at når vi begynner å snakke om overgrep, så kommer det opp saker, sier daglig leder Annica Øygard i stiftelsen Mitt valg. Hun sier det er viktig at kommunen har en beredskapsplan, slik at de ansatte blir trygge på hvordan de skal håndtere det som barna forteller.

– Når vi snakker om kjønnsorganer, kan de oppleve at barn forteller: Når mamma sier jeg skal sleike henne i tissen, stønner hun, det synes jeg er ekkelt, forteller Øygard. Mitt valg er ikke et program for å avdekke overgrep, men for å forebygge.

– Ønsket er å styrke barna slik at de vet forskjellen på lovlige og ulovlige berøringer. Barn som blir utsatt for overgrep, kan ikke velge å komme ut av det, men barna skal vite at det er urett, og at de kan få hjelp, sier Øygard.