– Førsteklassinger bør lese og skrive mer første halvår
Mange førsteklassinger lærer nå to bokstaver i uka. Men lærerne bør sette av mer tid til lesing og skriving det første halvåret på skolen, mener forsker.
Publisert
Sist oppdatert
Stadig flere førsteklassinger i Norge lærer alfabetet med såkalt «raske bokstaver», og blir introdusert for to eller flere bokstaver i uka. En raskere innlæring gir ifølge stipendiat Kristin Sunde ved Lesesenteret i Stavanger, elevene mulighet til å lese og skrive på et tidligere tidspunkt. Men hennes studie fra klasserommene viser at lærerne i for liten grad utnytter dette potensialet.
– Vi hadde en hypotese om at elevene i klasser med rask progresjon fikk lese og skrive mer parallelt med bokstavinnlæringen, siden det er kjent at dette har mange fordeler. Men dette finner vi ikke i de klasserommene vi har undersøkt, sier Sunde.
– Lærere som introduserer flere bokstaver i uka, rapporterer ikke at de bruker mer tid på lesing og skriving på høsten. På våren ser vi at de bruker mer tid på skriving, som er positivt, men da er de ferdige med bokstavinnlæringen og den fordelen de kunne utnyttet ved å gjøre mer av dette parallelt med bokstavinnlæringen uteblir.
Brev eller faktatekster
Hennes anbefaling er at elevene får lese mange og varierte tekster, og får meningsfulle skriveoppgaver parallelt med at de lærer bokstavene. Meningsfulle skriveoppgaver kan være at man skriver for å kommunisere med noen om noe, det kan være et brev til de hjemme, en beskjed eller en faktatekst.
En tidligere studie av førsteamanuensis Anne Håland, sammen med førstelektor Toril Frafjord Hoem og førsteamanuensis Erin McTigue ved Lesesenteret har vist at de fleste lærere først går over til mer kommuniserende skriveoppgaver når elevene har lært alle bokstavene, enten til jul eller til påske.
Det samme ser Sunde i sin studie. En grunn kan være at mange av lærerne fremdeles bruker lang tid på å introdusere bokstavene, også når de introduserer flere bokstaver i uka.
– Anbefalingen er å bruke 10 til 15 minutter på å introdusere en ny bokstav, og så la elevene få jobbe med bokstavene gjennom meningsfylt lesing og skriving, sier Sunde.
Tett oppfølging
Hun understreker at det motsatte av meningsfulle oppgaver er oppgaver som trener på delferdigheter.
– Eksempler på det er utfyllingsoppgaver og øving på skriving av enkeltbokstaver. Dette er oppgaver som står i fare for å redusere lesing og skriving til øving på de delene det består av heller enn den meningsskapende aktiviteten det er.
– Kan introduksjonen av bokstaver gå for fort?
– For noen elever kan det nok det. Men som i all annen undervisning må læreren kjenne elevene sine og tilpasse undervisningen. Samtidig viste en tidligere studie at en raskere innlæring av bokstavene er spesielt fordelaktig for de elevene som skårer lavest, så den lille forskningen som finnes peker i en annen retning. Hvis en elev strever med å lære bokstaver og lesing trenger denne eleven flere repetisjoner av bokstavene og tett oppfølging av gode lærere, det er ingen grunn til å tro at en sakte innlæring vil hjelpe disse elevene.
Elevenes interesser
Kristin Sunde oppfordrer lærere som nå skal i gang med andre halvår av første klasse til å legge en god plan slik at man får mest mulig utbytte av undervisningen i klasser med rask bokstavinnlæring.
– For undervisningen fremover er det viktig å både følge elevenes utvikling av bokstavkunnskap og lesing, og å legge til rette for mye god meningsfull lesing og skriving. Ved å ta utgangspunkt i det som opptar eleven, og deres interesser vil en komme langt i dette arbeidet. Samtidig har læreren en viktig jobb når det gjelder å få elevene til å bli interesserte i tekster, oppgaver og tema som er ukjente for dem, sier hun.
Samtidig er det viktig å huske på at de elevene som enda ikke har lært alle bokstavene får mulighet til å øve på de bokstavene de ikke kan. Målet er fortsatt at alle elevene skal ha sikker bokstavkunnskap i slutten av det første skoleåret.
