Selma Holstad (til venstre) vil bli maskinist, mens Frida Gotfredsen er blitt nysgjerrig på skoleskipet fordi morfaren jobbet her. Ifølge dem er det en god skole:

– Lærerne er engasjerte og bryr seg om oss på fritiden også.

Jentene tenker at det gir ekstra erfaring å bo ombord og bli vant til å jobbe på sjøen.

– Får du ikke med deg alt i timen, kan vi gå og spørre når vi har vakt, sier Gotfredsen.

Å holde omvisninger, som her i Bergen, er en del av opplæringen. Et vanlig spørsmål fra ungdommer som er nysgjerrige på maritime fag, er hva skolen koster: – Elevene betaler totalt ca. kr. 5.400 per måned, avhengig av lugar. Det dekker skole, kost, losji og tokter. Jeg pleier å si at det er en dyr skole, men en veldig billig hybel, sier Åsmund Johansen, arrangementskoordinator.

Noen elever velger ett års videregående trinn 1 på Gann med Teknologi- og industrifag (TIF) eller Elektro- og datateknologi med maritim, mekanisk fordypning. Fortsetter de til trinn 2, har de maritime fag. Skolen har utvidet kristen formålsparagraf.

Paul Berland (til venstre) er egentlig pensjonert styrmann, men er med på tokt som styrmann og instruktør. Andre- årselevene Emil Myksvoll, Erlend Norheim (skjult) og Petter Benjaminsen sørger for å få svar på alt de lurer på om kart- navigasjon mens de har vakt på brua.

Sabrina Moi danser seg gjennom kjøkken-tjenesten. Når skipet er på sjøen, sørger en fjerdedel av elevene for driften. Tre fjerdedeler har vanlig undervisning i klasserommene. Alle elever må lære seg rutiner, rengjøring av lugarer og korridorer og kjøkkenoppgaver.

Skoleleder Jan Inge Vik tar leggerunden klokken 22.45. Etter klokken 22 skal det egentlig være stille i gangene, men noen har vanskelig for å lukke døren. Typisk for starten på et tokt, får Utdanning vite. Etter hvert lærer elevene seg å sørge for nok søvn når de får sjansen.

Fortøyningslaget til Elisabeth Holen har vært oppe fra klokken 04. Nå nærmer det seg midnatt og slutt på vakten, men en siste fortøyning skal gjennomføres før skipet setter kurs mot neste havn.

En klasse andretrinnselever drilles i å fortøye. Mye skal læres og huskes, og kommandoene ropes til både laget på dekk og laget nede på kaia.

Johannes Tufteland og Vilde Jørgensen Eide har inspeksjon i maskinrommet. Elevene har oppgaver, vakter og daglige rutiner når de er på tokt. Også den som drømmer om å styre byssa, må lære om pumper og ventiler i maskinrommet.

Om man har en dårlig morgen, er det bare å ta turen ned i maskinrommet.

Når skoledagen er slutt, og hvis elevene ikke har vakt på broen eller i maskinrommet, er ofte treningsrommet i bruk. Olav Pettersen gjør seg ferdig med dagens økt.

Elevene bor på skipet hele skoleåret. Her har de enelugar å trekke seg tilbake til, når det blir for tett med over 130 andre ombord. - Jeg tror de fleste kommer godt overens. Men det er greit å ha sin egen plass, mener andreårselev Alexander Sjøvik.

Elevene kommer fra hele landet. Det blir en og annen hjemreise i helger og ferier, men stort sett bor elevene på skipet også i helgene. Alexander er fra Ålesund. Når M/S Gann legger til der, rekker han akkurat hjemom i matpausen, før han må tilbake om bord.

Det er kveld i Haugesund, og skoleskipet M/S Gann holder åpen båt. Til daglig ligger Gann ved kai på Tømmerodden i Stavanger, men flere ganger årlig reiser skolen på tokt, enten i norske farvann, til Shetland eller i Nord-Europa. Da er det viktig å få vist fram hvordan en flytende skole fungerer. Kadett Mikal Gudmundsson er med som ekstra personell på tokt og tar imot besøkende.