Komiker og lærer Sofie Frøysaa slet med ufrivillig fravær og droppet ut av skolen

– Kanskje jeg blir lærer når jeg kommer opp i 40-årene, sier komiker og forfatter Sofie Frøysaa (34).

Nylig kom Sofie Frøysaa og moren hennes Ellen Frøysaa med bok om sine erfaringer med norsk skole. I boken «Alt bra?» forteller de som mor og datter historier om ufrivillig skolefravær, psykisk sykdom og det å være pårørende.

– Tonje Brenna må gjerne invitere meg til et møte, jeg har mange tanker og ideer om hva som må til for at elever som sliter, skal komme på skolen. Det er ikke noe feil med elevene, det er som oftest skolen og systemet, sier Sofie Frøysaa.

Selv hadde hun flere perioder med ufrivillig fravær fra skolen. Begrepet skolevegring liker hun ikke og vil at vi skal slutte å bruke det.

– Ordet «skolevegring» legger ansvaret på individet, ikke på systemet. Det uttrykket er stigmatiserende og skambelagt. Jeg ville gå på skolen, men det gikk ikke. Mine psykiske problemer var for store. Det var lærere som beskyldte meg for å skulke. De forsto ikke at dette ikke var en villet handling. Jeg var ikke lat, jeg brukte mye tid og krefter på å prøve å gå på skolen, men det gikk ofte ikke, forklarer Sofie.

Vi sitter i bakgården på utestedet «Dattera til Hagen» i Oslo. Sofie skal på scenen rett etterpå. Hun skal teste ut materiale til sin kommende forestilling. Dagen før stod hun på Latter. Frilansertilværelsen er hektisk, men klasserommet frister ikke nok til at hun legger det på hylla.

– Jeg er i klasser og holder foredrag, ofte om psykisk helse, det elsker jeg. Jeg har jobbet som ufaglært lærer, så jeg har litt erfaring, men jeg har ikke praktisert som lærer etter at jeg tok bacheloren.

I tillegg til å være komiker, holder Sofie foredrag og er programleder for podkaster. Sofie har tidligere turnert Norge rundt med soloshowet «Ambisiøs og deprimert», som handler om å vokse opp i bibelbeltet med to mødre når du har Tourettes syndrom. På bakgrunn av dette ble hun i 2019 nominert til humorbransjens egen hederspris, Stå opp-prisen.

– Jeg driver litt voksenopplæring på nett. Jeg driver og utfordrer netthets og ber de som skriver om å begrunne påstandene sine.

Sofie hadde en lærer som hun følte tillit til og som gjorde at hun etter hvert klarte å gå mer på skolen.

– Bjørn Erik, sier Sofie og sprekker opp i et stort smil.

Hver gang hun snakker om denne læreren, stråler hun litt ekstra.

– Mange elever på Nesodden har Bjørn Erik som sin favorittlærer. Han har en gave, han lytter og stiller spørsmål. Han dullet ikke med meg, han satte rammer og mål, men han spilte også på det jeg likte og kunne. Sånn som humor og musikk.

Tilpassede regler

For å gjøre det lettere for Sofie, gjorde de ulike avtaler. Sånn som at det ikke ble ført fravær den første halvtimen av dagen. De hadde ukentlige møter der de planla og la strategier for at Sofie skulle klare videregående.

– Jeg hadde da fått en diagnose, som viste seg å være feil, men en diagnose hjelper på å få ting tilrettelagt. Sammen med Bjørn Erik kom jeg frem til ting som gjorde det lettere for meg å klare skolen. Det å vite at jeg ikke fikk fravær hvis jeg kom litt for sent, var veldig viktig for meg.

Hun hadde også flere avtaler, blant annet hadde hun anledning til å jobbe alene på grupperom ved individuelt arbeid slik at hun fikk konsentrert seg bedre. Fungeringen hennes var ujevn og avhengig av dagsform, noe som kunne misoppfattes som latskap eller uvilje.

– Jeg var elevrådsleder, og det var noe jeg trivdes med og mestret. En av lærerne mente at jeg burde slutte med det fordi jeg var et så dårlig forbilde, så mye som jeg skulket.

I grunnskolen derimot var Sofie en pliktoppfyllende elev som gjorde lekser og var flink på skolen.

– Da passet jeg inn i skolen, men da jeg fikk psykiske problemer, passet jeg ikke inn lenger. Eller er det ikke skolen som bør passe alle?

Fastpsykolog

Sofie og familien brukte mange runder på å få riktig hjelp. Det skulle ta mange år før Sofie fikk riktig diagnose og hjelpen hun trengte.

– Mamma sier at det burde ha vært en fastpsykolog, på samme måte som vi har fastlege. Skoler bør også ha en psykolog knyttet til seg, en egen skolepsykolog, det hadde vært noe.

– Jeg har mange tanker om hva som kan gjøres annerledes. Da jeg gikk på lærerutdanningen, var det elevene som ikke passet inn, jeg brant for. Vi må lage en skole som flere passer inn i. En ting vi bør droppe, er lekser. Tenåringstiden er livets store styrkeprøve, tenåringer burde ha fri sånn som andre når de er ferdig med dagen, sier Sofie.

Utvalgsleder

Hun kom seg igjennom videregående, og ved å ta opp noen fag som privatist klarte hun å få et vitnemål. Det tok henne seks år.

– Jeg hadde ressurssterke foreldre, og så hadde jeg Bjørn Erik som lærer. Uten dem hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Skal en elev med ufrivillig skolefravær klare seg, er den personen avhengig av et ressurssterkt nettverk, sier Sofie.

Snart står hun igjen på scenen og serverer vitser om sin egen diagnose og skolegang.

– Hva har du lyst til å gjøre fremover?

– Skrive flere bøker, være programleder på tv. Gjerne ha et eget talkshow. På kort sikt vil jeg gjerne fortelle Tonje Brenna hva som bør gjøre i norsk skole for at flere skal få det bedre.

– Hva om Brenna bare setter ned et utvalg?

– Jeg sitter gjerne i et utvalg og lager en NOU. Men den må ikke bli puttet i en skuff, de må følge opp anbefalingene vi kommer med, sånn at vi får endringer, sier Sofie Frøysaa.

Fafo-rapport om skolefravær – en hån mot barna

Statsforvalter mener skoler melder til barnevernet uten grunn