Videregående opplæring:
Hvor du bor har noe å si for fullføring, i alle fall for yrkesfag

Det har lenge vært påvist store fylkesforskjeller i gjennomføring i videregående opplæring i Norge. I en nylig publisert artikkel stiller vi spørsmål om hva som kan forklare disse forskjellene og hvilken betydning konteksten eleven vokser opp i har, det vil si hjemsted eller hjemkommune. Vi stiller med andre ord spørsmål om kunnskap om hvor ungdommen vokser opp kan bidra til å forklare hvorfor noen fullfører og andre ikke. Dette er et viktig tema, for det kan øke vår forståelse for hva som bidrar til gjennomføring i videregående opplæring. Som vi skal se, er det spesielt viktig for å forklare ulikheter i gjennomføring i de yrkesfaglige programmene.

De fylkesvise forskjellene i fullføring har lenge blitt pekt på i debatten om gjennomføring i videregående skole. Våre analyser viser likevel at om man kontrollerer for en rekke ulike typer individkjennetegn, slik som karakterer og foreldres utdanningsnivå, er det små fylkesforskjeller i andelen som gjennomfører i ulike studieforberedende fag. Dog med noen små historiske unntak, som at de tre nordligste fylkene gjennomgående har hatt lavere gjennomføring.

Men for de yrkesfaglige programmene består i stor grad fylkesforskjellene, også om vi kontrollerer for individkjennetegn. Det ser med andre ord ut som geografi betyr mer for de yrkesfaglige programmene enn for studieforberedende. Dette er på mange måter interessant i seg selv, og det tyder muligens på at det politiske handlingsrommet for å lage god utdanningspolitikk er større for yrkesfag enn for studieforberedende. For oss ble det et utgangspunkt for å gå litt videre inn i dette. Hvorfor er det store regionale forskjeller i gjennomføring i yrkesfag? Og ikke bare det, men hvorfor er det så store regionale forskjeller mellom ulike yrkesfaglige program i gjennomføringen? Det er ikke de samme fylkene som er gode til å få helse- og oppvekstelever og bygg- og anleggelever til å fullføre, for eksempel. Dette gjorde at vi ble nysgjerrige på hva ved fylkene som gjør at forskjellene i gjennomføring i de yrkesfaglige programmene består. Hvorfor betyr geografi mer for yrkesfag?

En hovedtese vi hadde, som også har blitt pekt på tidligere i kvalitativ forskning, er at lokale forhold ved næringsliv og tradisjoner for yrkesfag er viktig. Et næringsliv som har mange arbeidsplasser i fagarbeidertunge bransjer, vil trolig være positivt for fullføringen, siden man da i større grad har tilgang til læreplasser. En annen ting er selvsagt at en høy andel arbeidsplasser i et visst fagfelt trolig øker sjansen for at ungdom ønsker seg inn i dette fagfeltet. Med andre ord er ungdommen rasjonell og tenker på hvor det finnes jobber når de skal velge utdanning.

Noe annet vi var nysgjerrig på, var om hjemkommunens sentralitet, som i vårt tilfelle ble målt ut fra hvor lang reisevei eleven har til nærmeste landsdelssenter, betyr noe for fullføringen. Vi var også interessert i å se på om utdanningsnivået i kommunene kunne forklare forskjeller i gjennomføring.

Både sentralitet og lokalt næringslivs eventuelle betydning for fullføring bygger på to sentrale erkjennelser. Den første er at det er i overgangen fra videregående trinn 2 (vg2) til læretid (vg3) at flest faller fra i videregående yrkesfaglig opplæring. Den andre er at det ikke per definisjon finnes forhåndsdefinerte læreplasser i privat næringsliv. En læreplass oppstår idet en kandidat og en bedrift finner sammen. Dette er en viktig anerkjennelse. Læreplasser er ikke et forhåndsdefinert antall plasser som skal fylles opp. En læreplass oppstår i et samspill mellom kandidat og bedrift. Det betyr at læreplasser skapes og at de i hovedsak er lokale, de er ikke fylkeskommunale eller nasjonale.

Man kan spørre seg hvorfor sentralitet skal være viktig i denne sammenheng. Vår antakelse om at sentralitet kan påvirke gjennomføring, bygger på kvalitativ forskning som har vist at det å få læreplass til en viss grad er avhengig av nettverk. Tilgangen til læreplasser kan være et resultat av kjennskap til og vennskap med folk i sektoren. Fra mange intervju med lærebedrifter landet rundt har vi flere eksempler på at foreldres utvidete sosiale nettverk mange ganger har vært utslagsgivende for å skaffe kandidater med dårligere karakterer læreplass. Dette utvidede sosiale nettverket kan beskrives som det som sosiologene kaller svake bånd («weak ties»), det vil si at ikke bare det nærmeste nettverket, som ofte kalles sterke bånd («strong ties») er avgjørende, men også det store nettverket av bekjentskaper og slekt. Det kan være grunner til å tro at disse utvidede nettverkene er større i mindre sentrale områder, for eksempel på grunn av det er færre innflyttere som ennå ikke har opparbeidet et slik familiært og ikke-familiært nettverk.

Før vi går videre, er det likevel viktig å merke seg at det også i vår analyse var individkjennetegnene som forklarte gjennomføringen i størst grad. Det vil si karakterer fra ungdomskolen og foreldrenes utdanningsnivå. Effektene vi fant som kan knyttes til hjemkommunen, var små, men signifikante, og det er derfor de også er viktige å fokusere på. At sosial bakgrunn og karakterer er viktig for gjennomføring, er godt kjent fra tidligere forskning. Vårt bidrag blir dermed å peke på at flere dimensjoner er relevante når man ser på gjennomføring i yrkesfaglige programmer.

Analysene våre viste at ulike kommunekjennetegn var viktig for ulike utdanningsprogram. Ikke uventet fant vi at andelen industri i elevens hjemkommune hadde en positiv sammenheng med gjennomføring i teknikk og industriell produksjon. Det tilsvarende forholdet fant vi for andelen bygg- og anleggsnæring i hjemkommunen og gjennomføring i bygg- og anleggsteknikk. Dette kan tolkes direkte som at det å ha et lokalt næringsliv med mulighet for å tilby læreplasser er positivt i seg selv om eleven går på det relevante programmet. Dette betyr for eksempel at eleven kanskje slipper å flytte for å få en læreplass. Mer interessant er det at for bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon er det en positiv sammenheng mellom å bo i mindre sentrale kommuner og å gjennomføre videregående. Denne sammenhengen fant vi ikke for helse- og oppvekstfag, restaurant- og matfag, service og samferdsel eller for studiespesialiserende program.

Det er trolig flere mulige forklaringer på hvorfor sentraliteten til hjemkommunen betyr noe. Vi vil likevel knytte det til det vi skrev innledningsvis om nytten av å ha utvidede nettverk. Spesielt siden vi allerede kontrollerer for næringsstruktur og kan utelukke det som forklaring. Fra kvalitativ forskning vet vi at i deler av industrien, spesielt mindre industrielle bedrifter, og i bygg- og anleggsektoren er det i mindre grad karakterer som er viktige når læreplasser skapes. Helse- og oppvekstfag og til dels service og samferdsel vet vi har en kultur for ansettelse av lærlinger som i større grad ligner skoleopptak, det vil si at karakterer og formelle intervjurunder blir brukt mye i ansettelsesprosessen.

Våre funn kan tyde på at det å vokse opp i mindre sentrale kommuner i større grad åpner opp for tilgang til læreplasser. Vi tolker dette med bakgrunn i at tilgangen til et større uformelt nettverk er større i mindre sentrale kommuner. Men som vi har vist, gjelder dette altså ikke for alle yrkesfaglige utdanningsprogram, kun for noen.

Våre analyser viser videre at spesielt teknikk og industriell produksjon skiller seg ut med tanke på hvilke kjennetegn ved hjemkommunen som betyr noe. For eksempel er det å vokse opp i en kommune der foreldrene til medelevene har høyere utdanningsnivå positivt korrelert med at flere gjennomfører for helse- og oppvekstfag, restaurant og matfag og studieforberedende program. Men for elevene i teknikk og industriell produksjon er det ingen slik sammenheng. Her påvirkes ikke gjennomføring av utdanningsnivået i kommunen i det hele tatt. Forklaringen på hvorfor det er positivt for noen programmer med høyere andel med høy utdanning kan være relativt enkel. Om flere av de som eleven omgås til vanlig har høyere utdanningsnivå har eleven flere rollemodeller som kan virke positivt på gjennomføringen. Det er likevel mer interessant hvorfor det ikke betyr noe for dem på teknikk- og industriell produksjon. Dette kan tyde på at det for disse elevene er andre typer forbilder viktigere. Og selv om vi ikke har kunnet se på det i våre analyser, kan man se for seg at det for disse elevene er viktigere med faglige rollemodeller innen elevenes egne fag. Det at utdanningsnivået i hjemkommunen hadde ulik betydning i ulike utdanningsprogram var for oss en bekreftelse på vår hovedantakelse, det vil si at hva som påvirker gjennomføring til dels er forskjellig i ulike utdanningsprogram.

De utdanningspolitiske følgene av at hjemstedet påvirker fullføring i yrkesfag, er ikke klare. Men ett av våre funn kunne man potensielt se på som noe som i alle fall bør diskuteres med tanke på politikkutforming. Man kan tolke vårt funn av at sentralitet betyr noe som potensielt negative. Dersom tilgangen på utvidede nettverk er det som forklarer denne effekten, betyr dette også at de uten slike nettverk har en ulempe. Det er viktig å merke seg at lokalt næringslivs evne til å absorbere lokal ungdom med svakere karakterer gjennom uformelle prosesser bør tolkes som noe positivt. Likevel bør det finnes strategier for å hjelpe de som mangler slike nettverk. Dette gjøres i dag delvis gjennom opplæringskontorenes arbeid. Men i politikkutformingen bør man være varsomme med å ødelegge slike uformelle systemer som har vist seg å fungere godt for mange. Læreplasser skapes lokalt.