Enighet om mål, uenighet om middel

Spørsmålet er om lærerne og rådgiverne som skal gi råd og veiledning til ungdomsskoleelevene som skal velge et opplæringsprogram i videregående skole, kan nok om det norske arbeidslivet og arbeidsmarkedet, og følgelig kan formidle nødvendige kunnskaper til elevene som skal velge, på en god nok måte.

Det store frafallet i videregående opplæring, og fra yrkesfagene især, bekymrer Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Landsorganisasjonen (LO) og Rådgiverforum Norge (Rf-N, der også Utdanningsforbundet er representert).

LO og NHO framhever gjerne det gode samarbeidet seg imellom i arbeidet mot dette frafallet, som de har formulert en felles uttalelse om: LO–NHO: Felles politikkdokument for fag- og yrkesopplæringen, Arendal 13. august 2015. Likevel er de trolig noe uenige om veien fram.

Må styrkes

LO og Rf-N mener at rådgivningstjenesten i ungdomsskolen må styrkes. Begge mener at dagens rådgivningsressurs er for svak, med bare én rådgiver i gjennomsnitt per 400 elever. I tillegg er rådgivernes kompetanse av vekslende kvalitet.

– Elevene må få mer kompetent utdannings- og karrièreveiledning av rådgivere som er utdannet til det, sier LO-sekretær Trude Tinnlund til Yrke.

Ut fra kunnskapsmangel velger mange elever det samme som kameratene velger, enten det er klokt eller ikke.

– Mange elever gjør feilvalg som følge av dårlig eller ingen veiledning. Elevene er avhengig av god rådgivning, de har varierende forutsetninger for på egen hånd å skaffe seg kunnskap om tilbudene i videregående opplæring og i det arbeidslivet de skal inn i etter hvert, sier Tinnlund.

Hun understreker at det må være et krav til rådgiverne at de har godt kjennskap til arbeidsliv og arbeidsmarked.

Profesjonalisering

Geir Lauvdal, leder av Rf-N, er enig. Han sier at rådgiveroppgaven nå er inne i en profesjonaliseringsprosess, noe han er glad for.

NHO er trolig ikke like opptatt av rådgivningstjenesten i skolen som det LO og Rf-N er. Avdelingsdirektør Kristina Jullum Hagen ved NHOs avdeling arbeidsliv og kompetanse vil heller snakke om karrièreveiledning, en tjeneste NHO helst ser plassert i de 18 fylkeskommunale karrièresentrene som finnes per i dag. Karrièreveiledning ved disse sentrene skal være et tilbud til alle aldersgrupper, ønsker NHO.

Rf-N er uenig:– Vi vil ha rådgiverne i skolen, sier Lauvdal.

Utdanningsvalg

Faget utdanningsvalg kom inn i ungdomsskolen i 2008 for å hjelpe elevene til bedre valg i videregående skole. Det er imidlertid allmenn enighet om at faget stort sett fungerer dårlig. Det praktiseres i mange tilfeller tilfeldig og sporadisk, og ingen lærere har spesiell kompetanse i faget.

Tinnlund vil bøte på dette ved å pålegge den enkelte skole og det lokale arbeidsliv å samarbeide systematisk.

– Fagets lave status har nok sammenheng med at det ikke er timeplanfestet, hvilket det bør bli, sier Lauvdal.

– Planene for faget er også lite konkrete, og det gis ikke karakterer i det.

Jullum Hagen mener elevene bør få karakter i faget, noe hun mener vil framtvinge en bedre bruk av de 110 timene faget er tildelt. NHO mener det må være opp til den enkelte skole å vurdere timeplanfesting.

– Derimot er vi opptatt av å styrke kompetansen til de lærerne som skal formidle faget, sier hun.– Det er viktig at lærerne klarer å synliggjøre alle de mulighetene som ligger i å ta yrkesfag.

Både Lauvdal og Jullum Hagen har merket seg at for eksempel Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) har innført ‘utdanningsvalg’ som et tilbud ved lærerutdanningen, og at flere ser til å følge etter.

For få velger fagskole

Fagskolene er de yrkesfaglige høgskolene. Tinnlund er opptatt av at kun 16 000 elever per i dag går i fagskole, mot 260.000 studenter ved de akademiske høgskolene–når situasjonen er den at Norge vil mangle 90.000 fagarbeidere med fagbrev i 2030. «Det er ikke lenge til», som Tinnlund bemerker.

Også Lauvdal og Jullum Hagen framhever gjerne fagskolenes kvaliteter. Problemet er, som Lauvdal sier, at nesten ingen elever kjenner til dette tilbudet, og ungdomsskolens lærere og rådgivere kjenner til det i utilstrekkelig grad.

– Det vil kunne stimulere mange elever til bedre valg i ungdomsskolen og større vilje til gjennomføring i videregående skole dersom de får vite om muligheten til å ta en fagskoleutdanning, sier Lauvdal.

Vil ha både skolerådgivning og karrieresentre

Kunnskapsministeren vil at rådgivertjenesten i ungdomsskolen og veiledere ved karrieresentrene bør sees under ett, men han vil ikke slå de to tjenestene sammen.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mener et samarbeid mellom skolenes rådgivere og veilederne ved karrieresentrene vil kunne hjelpe elevene til bedre valg av opplæringsprogram i videregående opplæring, men han understreker at han ikke har noe "fasitsvar" å komme med ennå om hvordan dette kan skje i praksis. Røe Isaksen ser også for seg et nasjonalt digitalt system der de unge kan søke råd på nett.

Ikke på timeplanen

Når det gjelder faget "utdanningsvalg", vil ikke Røe Isaksen timeplanfeste det, men han peker på de mulighetene skolene har for å forme det lokalt. Han synes det er spennende at Høgskolen i Sørøst-Norge har gjort faget til et tilbud ved lærerutdanningen.

– Det må nevnes at vi skal ha en gjennomgang og revisjon av alle fag i skolen, også "utdanningsvalg", i regi av en faggruppe, sier Røe Isaksen til Yrke.

Y-veien for flere

Han mener bestemt at den såkalte Y-veien – yrkesveien – der fagbrevet åpner for høyere utdanning, bør åpnes for flere faggrupper enn det som er tilfelle i dag – men «her trengs lokale initiativ», som han sier, med en hilsen til universitetene og høgskolene.

Om fagskolene:

– De er blitt stemoderlig behandlet. De bør bli likeverdige med høgskolene, med treårige fagskoleutdanninger, sier Røe Isaksen.