Hellas, Portugal, Danmark, Irland og Norge sliter med frafall i videregående skole. Gjennom EU-prosjektet Recipe skal de finne ut hva som hindrer frafall.
I Karmøy kommune har tett voksenkontakt og praktisk tilnærming i teoretiske fag gitt resultater.
– Enkelte elever faller ut mentalt allerede på mellomtrinnet, sier Britt Mona Vang, prosjektkoordinator for Recipe.
Hun er felleskommunal utviklingsveileder for Nord-Rogaland «Ungdomstrinn i utvikling», som også handler om å sette flere elever i stand til å gjennomføre og bestå videregående.
– Hvordan kan resultatene dere finner i et land med en annen læringskultur og -strategier overføres til skoler i Norge?
– Skolesystemene er ganske like, men elevene faller ut av forskjellige årsaker. Vårt frafall ligger gjerne i demotiverte elever: «Uansett hva vi gjør, blir vi fanget opp». I Hellas og Portugal er holdningen «samme hva vi gjør, får vi ikke jobb», sier Vang.
Ifølge henne er det mange likheter mellom skolesystemene i Irland og Norge.
- Vi har imidlertid sterkere søkelys rettet mot teori og resultater, som nasjonale prøver og PISA-tester, sier Vang.
Utdanning treffer Vang og avdelingssjef for skole, Aksel Røsand, på rådhuset i Karmøy.
Røsand forteller at i Karmøy fullfører 74 prosent av elevene videregående skole i løpet av fem år. På landsbasis er gjennomføringsgraden 72.
– Vi har et mål om at 80 prosent skal fullføre og bestå. For landet ellers er målet 78, sier han.
Senter for økonomisk forskning har beregnet at samfunnet sparer mellom 5,4 og 8,8 milliarder kroner årlig hvis andelen som fullfører videregående opplæring, økes fra 70 til 80 prosent.
– Berger vi fem Karmøy-elever, spares utrolige summer. Det viktigste er likevel at elevene får et godt voksenliv og får brukt et potensial som skolen i dag gjerne ikke klarer å ta vare på og som fører til frafall, sier Røsand.
Solskinnshistorier
Ungdomstrinnet i Karmøy kommune tilbyr alternative undervisningsformer for elever med høyt fravær, atferdsvansker eller angstproblematikk; tre ulike skoletilbud ved Vågen læringssenter. Felles for tilbudene er tett voksenkontakt og en praktisk tilnærming.
– Vi har sett flere solskinnshistorier om elever som har gått der. Én er blant annet butikksjef i dag, sier Røsand.
– Hvorfor trenger dere Recipe, når dere ser hva som virker mot frafall?
– Selv om vi vet at tett voksenkontakt og en mer praktisk, variert og relevant skolehverdag har effekt, har vi ikke tall for dette. Nå ønsker kommunen, ved å delta i Recipe, å gå mer systematisk til verks. Vi vil intervjue tidligere elever, lærere og foreldre, sier Vang.
Spørreskjemaer og observasjon vil også brukes. Barnehageprogrammet De utrolige årene, som skal legge til rette for godt samarbeid mellom barn og voksne, settes også under lupen. Skoleforskere mener at hva som skjer i barnehagen og frafall i videregående skole henger sammen, ifølge Vang.
Samarbeidspartnerne i Recipe skal se på andre faktorer, ifølge Vang. I Hellas arbeider man blant annet overfor romfolket i Tessaloniki. I Portugal samarbeider man med Benfica fotballklubb. Danmark bruker blant annet Young skills på 10. trinn, et tverrkommunalt prosjekt som skal få flere unge til å velge og gjennomføre en yrkesrettet utdannelse.
Lære av hverandre
Britt Mona Vang sier at de har høstet positive erfaringer fra tidligere nasjonale satsninger, som nå er implementert i skolen.
Røsand nevner «Ny giv», rettet mot fullføring av videregående skole. Elevene som deltok er ennå ikke ferdige med videregående. Flere av dem som ble plukket ut, det vil si 10 prosent av elevene med dårligst karakterer, holder likevel fortsatt ut.
Tett og bevisst voksenkontakt, intensivering av læringen og en mer praktisk tilnærming i teoretiske fag, er ifølge Vang og Røsand oppskriften for å hindre frafall. Samtidig som kontakten mellom grunnskole og videregående skole styrkes for å få en god overgang.
– Selv om ikke alle elevene forbedrer karakterene, ser vi at de har fått større tro på seg selv og er mer motivert for videre skole, opplyser Røsand.
Han sammenligner gruppen med de 10 prosentene som lå hakket over i skoleprestasjoner, og som ikke fikk samme oppfølging.
– Her ser vi et større frafall, sier han.
– Hvorfor trenger dere flere prosjekter om frafall, når dere allerede har gjennomført to?
– Kjernen i Karmøys deltakelse i Recipe er nok å se disse sammenhengene, både mellom tidligere og nåværende satsninger, gjennom det å få et mer helhetlig perspektiv på det vi holder på med, fortsetter Vang.
Analyse og dokumentasjon av god praksis
I november 2016 skal de fem landene levere en sluttrapport for det treårige løpet med Recipe. Prosjektet skal ende opp i en felles gjennomgang og evaluering av praksisstudiene, som skal danne grunnlag for ressursmateriell til opplæring og støtte, samt analyse og dokumentasjon av god praksis. En europeisk konferanse om hvordan utdanningssentre kan være med på å øke og optimalisere gjennomføring av skoleløpet finner sted i Hellas høsten 2016.
– Det arrangeres også et etterutdanningskurs for lærere i Portugal høsten 2015. Dit skal en ressurslærer fra hver ungdomsskole i Karmøy for å sikre sammenheng mellom ungdomstrinnsatsningen og prosjektet, sier Vang.
– Etterutdanningskurs i emnet, en tilhørende håndbok for lærerne og en nettside der interesserte kan hente ut prosjektresultater og annet nyttig materiell om emnet, vil være andre resultater, sier Vang.
