– Å beholde de lærerne vi utdanner vil være en av de viktigste oppgaver i tiden som kommer, skriver Frank Aleksander Bræin, leder for Pedagogstudentene. Illustrasjon: Pixabay.
Når læreren er god, lykkes barna og elevene
Debatt: Det finnes ingen kvikkfiks eller enkle løsninger på hva det vil si å være lærer.
Norge mangler og kommer til å mangle lærere i tida framover. Å beholde de lærerne vi utdanner vil være en av våre viktigste oppgaver i tiden som kommer. Pedagogstudentene mener at veiledning for nyutdannede lærere er et av de sterkeste kortene vi har på hånda for å sørge for at nye lærere ikke slutter i yrket. Men den viktigste grunnen til at veiledning må på plass, handler om å utvikle den enkelte lærer og profesjonsfellesskapet. Til det beste for barn og elever.
Dette innlegget ble først publisert i Utdanning nr. 12/2019 i spalten «Rett på sak».
Hva skal vi med veiledning, og hvorfor slutter vi ikke å snakke om det? Svaret på dette er både enkelt og sammensatt. Det enkleste og kanskje mest banale svaret er: Vi kan ikke lære alt i utdanningene alene, og overgangen fra utdanning til yrke kan oppleves som rå og brutal. Det mer sammensatte svaret handler om kompleksiteten i en lærers hverdag og at vi selvfølgelig ikke kan eller skal lære alt gjennom utdanningene vi tar. Noen ting må du faktisk øve på for å bli god på. Det er ikke sånn at alle nyutdanna trenger veiledning fordi nyutdanna lærere ikke kan noe.
Det finnes ingen kvikkfiks eller enkle løsninger for hva det vil si å være lærer.
Læreryrket både er og skal være komplekst. Det finnes ingen kvikkfiks eller enkle løsninger for hva det vil si å være lærer. Hverken i barnehage, grunnskole eller i videregående opplæring. Som nyutdanna lærer vil du møte mange nye situasjoner og helt uforutsette hendelser. Du vil aldri kunne være helt sikker på hva som skal skje i møte med barnegruppa eller klassen. For meg er det kanskje denne usikkerheten som er noe av kjernen i det å være lærer.
Usikkerhet gir muligheter
Tvil kan være utfordrende å stå i, men det kan også gi muligheter i det pedagogiske arbeidet. Men i mylderet av muligheter, vil det være avgjørende at læreren, nyutdanna som erfaren, får satt ord på det som skjer i en hektisk arbeidshverdag. Pedagogstudentene mener at veiledning blir et viktig verktøy for å få til en utviklende praksis og et profesjonsfellesskap som ikke fryses fast.
Heldigvis kan vi bygge både kunnskap og kompetanse basert på erfaringene våre. Det kan være mulig å pakke ut handlingsmønstrene våre i møte med faget, kollegaer og hverdagen. I beste fall kan vi utvikle den enkelte lærer, profesjonsfellesskapet og den lærende organisasjonen vi er en del av. Det er til det beste for elevene og barna vi møter. I flere tilfeller vil vi prøve og feile, og prøve og feile på nytt. Vi kan korrigere oss selv eller eventuelt ikke tenke mer over en praksis som tilsynelatende funka. I verste fall funker det for oss, men ikke for læringsfellesskapet vi skal være med på å utvikle.
