Løsningen på fraværsproblemet finnes i skolen
Debatt: Den beste metoden for å løse fraværsproblemet er å skape fantastiske og lærerike fellesskap og skoleopplevelser som elevene ikke vil gå glipp av.
Publisert
Fravær er kommet høyt på den skolepolitiske dagsorden i Danmark. Tall viser at et økende antall barn ikke møter opp til undervisningen slik de skal. I Aarhus har for eksempel hver tiende avgangselev fra 219 hatt et fravær på mer enn 200 dager i løpet av skolegangen, skrev danske Politiken Skoleliv nylig.
Både dansk og internasjonal forskning viser at fravær er en risikofaktor for økt fravær senere i utdanningssystemet, og at dette igjen er en risikofaktor for sosiale, psykiske og økonomiske problemer i voksenlivet. Der er altså gode grunner til å bekymre seg om det økende fraværet samt å finne ut hvordan man kan øke elevers fremmøte på skolen.
Det store spørsmålet er hvordan
Tradisjonell praksis har vært å vende blikket mot det fraværende barnet og se etter hvilke årsaker som har kunnet forklare barnets uteblivelse fra skolen. Typiske steder å lede har vært i den enkelte elevs indre, alternativt i hjemmet. Hva er galt med barnet/familien, siden barnet ikke kommer på skolen?
Alminnelige begreper for manglende fremmøte, for eksempel skulk, forsømmelse, skolevegring, dårlig oppdragelse, sosiale problemer osv. har den effekten at barnet gjøres til bærer av problemet. Dermed plasseres også ansvaret for problemet og ansvaret for å løse det, hos barnet og foreldrene.
Denne tenkningen fører automatisk til at man fullstendig overser den konteksten fraværet utspiller seg i, nemlig skolen.
Hva barnet vil vekk fra
Løsninger krever en endring i tenkemåten og endring av fokus. Hva i skolen er det barnet vil vekk fra? Hva i skolen er det som holder barnet borte? Og hva i skolen vil kunne trekke barnet tilbake til skolen igjen? Det er bare det mer ukjente fraværsbegrepet «skoleekskludering» som antyder at det kan ha noe med skolens kontekst å gjøre.
Det store flertallet av barn vil svært gjerne på skolen og oppleve å være en del av skolens fellesskap, både faglig og sosialt. Når de velger bort skolen, har de virkelig gode grunner til det – sett fra deres eget perspektiv. Fra et voksenperspektiv kan disse grunnene være nærmest usynlige og umulige å regne ut, men vi kan være sikre på at de er der.
... prosjektet som Køge kommune har iverksatt, har fokus på å trekke inn elevene – ikke som problemet – men som en del av løsningen.
Derfor er det så gledelig at et prosjekt som det Køge kommune har iverksatt, med overskriften «Er du på vej?», nettopp har fokus på å trekke inn elevene – ikke som problemet – men som en del av løsningen. Og i stedet for å peke på alt mulig som kan være galt med eleven eller familien, tar prosjektet fatt i alt som kan bidra til å trekke elevene tilbake til skolen, nemlig engasjerende, spennende, involverende og fellesskapsbyggende undervisning.
Elevene finner måter de kan støtte hverandres skoletilhørighet og fremmøte på, og det legges vekt på fellesskap, elevinteresser og deltakelsesmuligheter. Samtidig gis lærere og skoleledere anledning til å bruke sin kunnskap, kreativitet, kompetanse og faglighet i et samarbeid om å utvikle undervisningen.
Og foreldrene? I dette prosjektet ser deres rolle ut til å være nedtonet. Dette er bemerkelsesverdig, med tanke på at de tradisjonelt er gitt ansvaret for få elevene på skolen, om det så skulle kreve tvang og straff.
Den beste metoden for å løse fraværsproblemet, er å skape fantastiske og lærerike fellesskap og skoleopplevelser som elevene ikke vil gå glipp av. Dette skjer heldigvis mange steder og kan tjene som inspirasjon for de kommunene og skolene som nå arbeider med fraværs- og fremmøtepolitikk.
