Det er viktig å skille mellom skolevegring, skulk og sykdom

Skolevegring er uten tvil en problematikk som må tas på alvor, og det er viktig å skille mellom skolevegring, skulk og sykdom. En nylig studie viser at lærere mener de har for lite kunnskap om skolevegring og at de ofte ikke skiller mellom skulk og skolevegring. En artikkel fra 2018 på utdanningsnytt.no viser til at 22.000 elever er hjemme fra skolen over lengre tid.

Les denne: 22.000 skolebarn har bekymringsfullt mye fravær

Årsaker til langtidsfravær ME (kronisk utmattelsessyndrom) er en av hovedårsakene til langtidsfravær fra skole grunnet sykdom. Sykdommen fører til problemer med å gjennomføre skoleløpet, og helt eller delvis frafall av elever med ME i skolen er dessverre stort.

En undersøkelse ME-foreningen gjennomførte i 2016 viser at kun 4 prosent av ME-syke barn og unge går fulltid på skolen og nesten 30 prosent er for syke for skole i det hele tatt. Det finnes ingen oversikt i Norge som viser hvor mange barn og unge som har ME, og tall fra nevnte undersøkelse gir kun en pekepinn. Men det er rimelig å anta at de fleste barn og unge med ME må ha skoledagen tilpasset på en eller annen måte.

Dessverre ser vi ofte at flere skoler tolker ME som skolevegring i stedet for å sette seg inn i symptomene på ME. I tillegg velger flere skoler å sende bekymringsmelding til barnevernet på grunn av elevens høye fravær. Dette gjøres til tross for at skolen har fått legeerklæring som dokumenterer det høye fraværet. Slike bekymringsmeldinger er grunnløse og påfører berørte familier en stor belastning.

Kunnskap om ME gir riktig tilrettelegging

For å ha mulighet til skolegang er det viktig at barn og unge med ME får riktig tilrettelegging i forhold til sin situasjon, alt fra enkle tiltak som dobbelt sett bøker, redusert fremmøte, tilpasset pensum, hjemmeundervisning eller fjernundervisning. Dette krever at skolen har kunnskap om ME og hvordan det påvirker «deres» elev.

Skolen må være klar over at barn og unge med ME er unormalt trettbare, overfølsomme for sanseinntrykk og ikke minst at de har kognitive problemer. Disse symptomene kan komme der og da, eller de kommer forsinket etter 2-3 dager.

Det er avgjørende at skolen samarbeider godt med eleven og foreldrene som har god kunnskap om situasjonen. Slik kan eleven sikres en god individuell tilrettelegging og har større mulighet for å gjennomføre skoleløpet.

Referanser

• Sandbakk, Marie Sofie (2020): Hva gjør vi med barna som er redde for skolen, forskning.no
• Holtermann, Sonja og Skjong, Hans (2018): 22.000 skolebarn er borte i minst en måned, utdanningsnytt.no
• Bråthen, Isabel og Schei, Trude (2016): Barn og unge med ME og deres familier, me-foreningen.no