For barn med langtidssykdom er robot ofte eneste alternativ

Tre lærere fra Utdanningsforbundet i Bergen skriver om bekymringene sine rundt AV1-roboten i Utdanningsnytt 2. januar. De tre lærerne har noen veldig gode poeng, vi ønsker debatten velkommen og er glade for engasjement fra de som står i klasserom hver dag. I dette tilsvaret vil vi gjerne trekke frem noen erfaringer for å belyse at AV1 er et nyttig verktøy, og ofte eneste alternativ, for de som tar det i bruk.

AV1 er en kommunikasjonsrobot utviklet for en spesifikk gruppe elever – barn og unge med langtidssykdom, som på grunn av sykdommen ikke kan delta i skolen. Det er ikke en erstatter for menneskelig kontakt, eller en kompensasjon for mangelen på det. AV1 er et verktøy som muliggjør en grad av tilstedeværelse, både sosialt og pedagogisk, i perioder hvor eleven er helt isolert – noen av dem som bruker roboten hadde ikke vært på skolen på flere måneder.

Det er flere forskere som undersøker bruken av kommunikasjonsløsninger for barn og unge som ikke kan delta fysisk på skolen pga langtidssykdom. Universitetet i Oslo har allerede publisert to artikler som omhandler AV1, i tillegg har masterstudenter og Stockholm kommune skrevet spesifikt om roboten. OsloMet har opprettet en egen forskningsgruppe som blant annet er dedikert til å forske på AV1. Kunnskapsdepartementet i Storbritannia er også i gang med et toårig pilot- og forskningsprosjekt hvor de har kjøpt inn 90 roboter for å kartlegge effekten av dem. Foreløpige resultater viser at det er en rekke fordeler forbundet med å bruke AV1. Blant annet bekrefter de at AV1 skaper et sosialt bånd til venner og klassekamerater, og gjør elevene det gjelder mer engasjerte i skolearbeid.

Hvis man i tillegg gjør seg kjent med erfaringene brukerne av roboten har gjort seg (som for eksempel Kristian (12) i Bergen) er det enkelt å se at AV1 er et viktig sosialt inkluderende hjelpemiddel for barn og unge som i en periode av livet ellers hadde ikke kunnet ta del i egen hverdag.

Det ble tidlig åpenbart for oss at vi var helt nødt til å prioritere personvern, ettersom AV1 var ment for klasserom, mindreårige og skolehverdag. Det er riktig at vi ikke kan stanse noen fra å filme videostrømmen med et annet apparat, slik det er vanskelig for en skole å helgardere seg overfor personvernutfordringene knyttet til bruk av nettbrett, smarttelefoner, videotjenester, datamaskiner eller filming inn klasseromsvinduet.

Forskjellen er at vi har tatt høyde for disse utfordringene. Det er kun én elev som kan bruke AV1 om gangen. Eleven lager et personlig passord for å logge på sin AV1, og må bekrefte at det bare er han/hun som kan passordet. I tillegg må elevens foresatte skrive under på at det kun er barnet/ungdommen som skal bruke AV1. Videostrømmen fra roboten til appen er kryptert, og tilnærmet umulig å hacke.

AV1 gir en følelse av tilstedeværelse, og er et supplement til annen digital læring. Takket være engasjerte lærere som inkluderer roboten i klassen, skapes det gode rutiner, kontakten med medelever opprettholdes og elevene får styring over egen hverdag.

Da vi utviklet AV1 hadde vi god dialog med barn, ungdom, foreldre, Datatilsynet og lærere, blant annet gjennom Utdanningsforbundet sentralt. Vi jobber gjerne med Utdanningsforbundet i Bergen også. Det er viktig for oss å lytte til lærerne, de vet best hva som fungerer i klasserommet. Men løsningen for fremtidens skole er ikke å avskrive AV1 som et unyttig verktøy for de elevene som faktisk får utbytte av den.

* Anna Holm Heide er kommunikasjonssjef i No Isolation.