Fraværet ned med 27 prosent etter innføringen av fraværsgrensen

Mandag leverte Fafo sin sluttrapport i evalueringen av fraværsgrensa.

Den viser at fraværet i videregående skole har gått betydelig ned siden innføringen av fraværsgrensa i 2016.

Samlet har det gjennomsnittlige fraværet sunket med 27 prosent fra 2015/2016 til årene etter fraværsgrensen. Elever på studieforberedende utdanningsprogram hadde i gjennomsnitt lavere fravær enn elever på yrkesfaglig utdanningsprogram.

Karakterene er dessuten blitt bedre. Ifølge rapporten har for eksempel gjennomsnittseleven forbedret eksamenskararakteren med mellom 5.5% og 11.1% av en karakter.

5% økning av eksamenskarakteren innebærer at en av 20 elever i en klasse går opp en eksamenskarakter, mens 10% økning av eksamenskarakteren innebærer at i den samme klassen vil 2 elever gå opp én karakter.

– Fraværsgrensen som regjeringen innførte for fire år siden, har ført til at elevene er mer på skolen og at de lærer mer. Det viser at det å stille krav til oppmøte og tilstedeværelse i videregående opplæring er riktig, sier statsminister Solberg i en pressemelding.

Les også: Handlingsplikt ved bekymringsfullt fravær

Rammer sårbare elever

Også rektorer og lærere gir uttrykk for at de er positive til fraværsbestemmelsene, ifølge Fafo-rapporten. Men de oppgir også at de bruker mye mer tid enn tidligere på å føre fravær og sende ut varsler til elevene, og de er bekymret for sårbare elever.

Særlig utfordrende er fraværsgrensen for elever som ikke har redusert fraværet tilstrekkelig, og som av den grunn får "ikke vurdert" i flere fag. Det gjør det vanskeligere for dem å fullføre og bestå videregående opplæring.

Rapporten viser at blant innvandrerelever er det en økning som får "ikke vurdert" i ett eller flere fag, mens det har skjedd en reduksjon blant majoritetsbefolkningen. Uavhengig av innvandringsbakgrunn viser tallene at de som får "ikke vurdert" i ett fag, gjerne får det i flere fag enn før fraværsgrensen ble innført.

"Foreløpige analyser tyder imidlertid ikke på endringer i sannsynligheten for verken å fortsette til neste klassetrinn eller fullføre og bestå videregående opplæring", heter det i rapporten.

Men forskerne understreker at det må iverksettes tiltak dersom målet er at alle elever skal gjennom et løp i videregående skole.

– Evalueringen synliggjør at det er elevgrupper som har behov for andre virkemidler enn fraværsgrensen for å fullføre og bestå videregående opplæring. I den sammenheng er det relevant å spørre om det bør være et mål at alle skal gå over i videregående opplæring. Dersom man fastholder dette som mål kan denne evalueringen leses som et argument for at det er behov for flere og kompenserende tiltak, skriver de i sammendraget.

Les også: Vetle hadde null fravær – vant iPad

Todelt mål

Fraværsgrensa ble innført i videregående skole høsten 2016 etter et kompromiss i Stortinget mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Sp og Ap. Hovedregelen er at elever som har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, ikke få karakter i faget. Men rektorer vil kunne bruke skjønn slik at elever i spesielle tilfeller kan ha inntil 15 prosent udokumentert fravær og likevel få karakter.

Målet med fraværsgrensen var todelt. På kort sikt ville regjeringen redusere fraværet og øke nærværet på skolene, på lengre sikt var ønsket at fraværsgrensen skulle bidra til å redusere frafallet ved å stimulere til at en større andel elever fullfører og består videregående opplæring.

Det har vært to tidligere evalueringer av fraværsgrensa. Rapporten som kom i januar 2019 viste at flere fikk karakterer og at fraværet var redusert med 20 prosent. Analysene viste at de som hadde mest fravær tidligere, er de som har redusert fraværet sitt mest.

Men også den rapporten sa også at særlig utsatte elever hadde fått økt risiko for å ikke få karakter.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal sa til Utdanningsnytt i fjor at fraværsgrensa bør bestå, men at det må gjøres mer for de elevene som sliter på skolen.