Vi trenger kunnskaper i flere språk enn engelsk

Et av argumentene er at elevene må bli bedre i engelsk. Det blir snevert. Vi trenger bedre ferdigheter og kunnskap i flere språk enn engelsk. Kunnskap i flere språk bidrar til å gi ny innsikt og gir oss flere perspektiver. Språk og språklæring bør ses i et større og videre perspektiv gjennom hele utdanningsløpet, både grunnskole, videregående skole og høyere utdanning.

Det er innlysende at kjennskap til flere språk bidrar til personlig utvikling og en bedre forståelse for verden. Næringslivet trenger også ansatte med språkkunnskaper. Et annet moment er kvaliteten på norsk forskning og høyere utdanning. Hvordan vil kvaliteten bli dersom studenter ikke behersker andre fremmedspråk enn engelsk?

Se på litteraturlistene i norske masteroppgaver og i norsk forskning: Der er det ofte kraftig dominans av engelskspråklig litteratur i tillegg til noe på norsk. Den engelskspråklige litteraturen har igjen referanser til engelskspråklig litteratur. Faglitteratur på andre språk slik som tysk, har gjerne også henvisninger til engelsk, men da i tillegg til andre språk. Hvis vi er i stand til å lese faglitteratur på flere språk, kan vi få et breiere tilfang av relevant litteratur og tilgang til flere perspektiver på aktuell forskning og samfunnsutvikling.

I norsk skole har det vært lagt vekt på ulike utviklingsprosjekter de siste åra. Underveis har vi fått høre om ideer på reise. Ideer og tanker om skoler og skoleutvikling, om elevers læring og hvordan vi som lærere og ledere kan bidra til å skape gode læringsmiljø – læringsmiljø der elever kan trives og utvikle seg. Ideer på reise. Men hvor kom de ideene fra? Noen ideer hadde reist langt. Andre var mer kortreiste og røkta lokalt.

Etter hvert begynte jeg som rektor å gruble mer over hvor ideene kom fra. De så ut til å ha noen fellestrekk. De som hadde formulert ideene, snakka i stor grad samme språk: Engelsk. Jeg begynte å se meg om. Hva sto i kildehenvisningene? Hvem var nevnt i litteraturlistene? Da meldte det seg et nytt spørsmål: Er alle gode ideer formulert på engelsk?

Les også: Lied-utvalget vil ha færre timer fremmedspråk på videregående

Hva snakker de om ved Universitetet i Bologna? Hva rører seg ved de pedagogiske instituttene ved tyske universiteter? De forsker vel på skole og elevers læring der også? Hva er det egentlig som har foregått i polske skoler de siste åra? Elever i Polen ser jo ut til å ha fått godt grep om matematikken. Hvor mange av oss er i stand til å snakke direkte med naboene våre – med finske lærere om hvordan de arbeider? Kan vi nikke og si ymmärrän – jeg forstår? Bakhtin brukte begrepet heteroglossia – flerstemmighet.

Hvordan kan vi få enda flere stemmer inn i skoleforskninga og skoleutviklinga? Vi trenger tilgang til litteratur også på andre språk. Da kan vi ikke nøye oss med å lese engelsk. Da blir perspektivet både på egen tilværelse og verden for øvrig altfor smalt.

Med dagens endringer i EU er det grunn til å tro at andre språk enn engelsk etter hvert vil stå enda sterkere. Da setter vi oss selv på sidelinja dersom vi reduserer kravene til språklæring for norske elever og studenter. Vi trenger mer språklæring og flere språk både i norsk skole og i høyere utdanning.

«Die Grenzen meiner Sprache sind die Grenzen meiner Welt.»
(Ludwig Wittgenstein)