– Legg bort de ideologiske skylappene, Brenna!
Debatt: Skoledebatten er for viktig til at ideologiske skylapper skal skygge for gode løsninger.
Publisert
FrP mener man må være åpen og fordomsfri i skolepolitikken. Vår jobb som politikere er å legge rammevilkår som gjør lærere og skoleledere i stand til å skape best mulige læringsmiljøer, og gi norske barn den gode skolen som de fortjener. Norge havner alltid i toppen i diverse «verdens beste land»-kåringer. Da bør vi også klare å gi norske barn en skole i verdenstoppen. Skal vi klare det, må vi legge bort ideologiske skylapper.
Alle er enige om at tilpasset undervisning er et mål som skolene bør prøve å oppfylle. Her kan nivådeling være et av virkemidlene. «Forskningen er tydelig på at det ikke har en positiv effekt», uttalte nylig utdanningsminister Tonje Brenna skråsikkert til Utdanningsnytt. Det er en grov overdrivelse.
Små grupper kan gi bedre elevprestasjoner
SSB har evaluert et tiltak i Oslo-skolen rettet mot elever med svake ferdigheter i regning på 8. trinn. Formålet med tiltaket SSB evaluerte, var å få flere elever til å fullføre videregående opplæring. I tillegg til nivådeling, ble lærerne kurset i metoder for undervisning av elever med matematikkvansker.
Det kom frem at elevene som fikk undervisning i små nivådelte grupper, hadde bedre resultater på nasjonal prøve i regning på 9. trinn enn tilsvarende elever som ikke deltok i tiltaket. I en kvalitativ evaluering av SSB-undersøkelsen uttrykker elevene at de er positive til nivådelte grupper. En mulig forklaring, fra en av elevene, er at forskjellige midlertidige grupper er vanlige, også nivådelte grupper.
I sum finnes det støtte både i norsk og internasjonal forskning for at nivådeling kan føre til bedre elevprestasjoner, såfremt det bidrar til bedre tilrettelagt undervisning.
En metaanalyse fra Steenbergen-Hu m.fl. (2016), er omtalt i NOU 2019:3, som Stoltenberg-utvalget sto bak. Den viser at nivådeling har positive effekter dersom den gjøres innad i klassen og i enkeltfag på tvers av klasser på samme trinn. De finner også gode effekter av særgrupper for de høyest presterende elevene.
Nivådeling fungerer
Vi har flere praktiske eksempler på at nivådeling fungerer godt i norske skoler også utenfor Oslo:
Deler inn elever etter hvor flinke de er – NRK Troms og Finnmark, 1. oktober 2016: «På Alta videregående strøk hver femte elev på matteeksamen. Etter nivådelt undervisning ble innført, stryker kun én av femti. Men utdanningsforbundet er skeptisk til ordningen».
Matte-suksess med nivådelt undervisning – Forskning.no, 9. januar 2013: «Strinda videregående skole i Trondheim innførte differensiert undervisning i matematikk, og strykprosenten sank fra 10–15 prosent til nesten null.»
Det blir alt for arrogant å avfeie nivådeling som metode med «forskning viser at…». Det er ikke så mye forskning på området, og den forskningen som fins er ikke entydig. Her bør det derfor forskes mer.
FrP mener det er den enkelte lærer som best avgjør hvilke metoder som passer for å få gitt elevene tilpasset undervisning. Her må vi ha tillit til lærerne og skolelederne, og legge til rette for at de kan undervise elevene på den måten som gir best resultater. Skoledebatten er for viktig til at ideologiske skylapper skal skygge for gode løsninger.
