Roy Steffensen (Frp)

– Avhengige av private krefter

Roy Steffensen vil ikke at Fremskrittspartiet skal være noe «lærerparti». Han vil heller lage gode skoler og barnehager.

Publisert

– Vi trenger et større mangfold av barnehager og skoler. Foreldre må ha frihet til å velge det som passer dem og deres barn. Skal vi få til det, er vi avhengig av private krefter. Innovasjon vil aldri springe ut av kommunal sektor, det er i privat sektor nye ideer settes ut i livet, sier Roy Steffensen, utdanningspolitisk talsperson for Fremskrittspartiet (Frp).

Utdanningsnytt har spurt representanter for partiene om hva som er deres viktigste utdanningspolitiske saker i årets valgkamp.

Alle intervjuene finner du her.

Nederst i saken finner du også punkter fra partienes partiprogram.

Frps Roy Steffensen slår også et slag for mindre detaljstyring:

– Det er for eksempel den enkelte skole og lærer som bør bestemme hvilke verktøy de skal bruke og hvorvidt de skal gi lekser. Dette kan de mye bedre enn politikerne på Stortinget.

– Men dere vil ikke la lærerne velge bort PISA-elevtesten eller andre standardiserte tester?

– Nei. Skal foreldre kunne ta gode valg, må de få vite hvordan skolene gjør det. Kartlegging gir oss dessuten mer informasjon og bedre kvalitet i norsk skole.

– Og barnehagelærere skal ikke få bestemme hvorvidt de skal språkkartlegge alle barna?

– Språk er så viktig for integreringen at det mener vi barnehagene må gjøre. Men det er opp til fagpersonene hvilke tiltak som eventuelt skal settes inn.

Innovasjon vil aldri springe ut av kommunal sektor.
Roy Steffensen

Argeste motstander: SV

Stortingsrepresentanten fra Rogaland er også svært godt fornøyd med at regjeringen, med Frp på laget, har innført nasjonalt «fritt skolevalg» i videregående.

– Er ikke valget fritt bare for dem med best karakterer?

– Det er karakterer du måles etter ved inntak til både videregående og høyere utdanning. Men elevene har en reell påvirkningsmulighet på sine karakterer. Det er verre om bostedsadressen skal diktere hvilken skole de må gå på. Derfor var vi også skuffet over at regjeringen landet på inntil seks inntaksregioner i hvert fylke. Nå kan fortsatt politikerne begrense elevenes valgfrihet.

– Hvem er Frps hovedmotstander i utdannings­politikken?

– Uten tvil SV. Ap er kanskje den heftigste kritikeren av regjeringens og Frps politikk, men de presenterer sjelden egne løsninger. Det gjør SV, det skal de ha for, men vi er nesten alltid uenige.

Steffensen mener andre partier er for opptatt av å være et lærerparti.

– Når Utdanningsforbundet sier noe, er det ganske kjapt Aps politikk også. Og Venstre kaller seg «et lærerparti». Jeg vil mye heller være et skoleparti, som sørger for best mulig tilbud til elevene.

Les også: Fremskrittspartileder Sylvi Listhaug: – Skal vi få tak i nok lærere, må det bli attraktivt å jobbe i skolen

Fra partiprogrammet:

  • Innføre plikt for kommunene til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart.
  • Styrke språkopplæringen i barnehagen.
  • Sikre reell økonomisk likebehandling av private og offentlige barnehager.
  • Private barnehager skal motta finansiering direkte fra staten etter modell av private skoler.
  • Ha fri etableringsrett av private barnehager.
  • Innføre fleksibel skolestartalder med skolestart senest ved syv år.
  • Opprettholde forbudet mot heldekkende plagg i undervisnings- institusjoner og innføre forbud mot hijab på barnetrinnet.
  • Undervisning og eksamen i sidemål skal være valgfritt i ungdomsskolen. Sidemålsvurderingen i videregående skal være valgfri.
  • Legge til rette for flere internasjonale skoler og privatskoler.
  • Likebehandle offentlige og private skoler med hensyn til finansiering.
  • Sikre åpenhet rundt skolens resultater.
  • Sikre fritt skolevalg i hele landet, også på tvers av fylkesgrensene.
  • Basere opptak til videregående skole på karakterer i fag som er relevante for elevens utdanningsprogram.
  • Øke utstyrsstipendet for elever på yrkesfaglinjene.
  • Innføre anonym retting av heldagsprøver.
  • Elevene skal ha mulighet til å evaluere lærerne sine.
  • Lærerne skal ha rett og plikt til etter- og videreutdanning.
  • Opptak til lærerutdanningen kan skje gjennom intervjuprosesser.
  • Etablere en ordning for kompetanseutvikling for lektorer i videregående skole.
  • Redusere stillingsvernet i skolen.
Powered by Labrador CMS