Gi alle lærere muligheten til å bli trygge på uteskole

Det nærmer seg tiden da mange unge må bestemme seg for yrkesvalg og studieretning. Norge trenger flere lærere, både på grunn av lærernormen og at mange lærere har etterutdanningspermisjoner. I 2020 fikk vi i tillegg et stort vikarbehov som følge av korona.

Skal vi motivere framtidige lærerstudenter må vi sikre at utdanningen gjør dem godt forberedt til morgendagens skolehverdag. De siste årene har det kommet viktige føringer for store endringer i skolen. Ikke minst er det blitt et nasjonalt mål at elevene skal være mer aktive og at naturen skal tas i bruk som læringsarena. Men hvordan skal lærerne få til dette uten å få nødvendige verktøy og kunnskap på veien?

Mål om en times daglig fysisk aktivitet

I både Granavolden-erklæringen og Folkehelsemeldingen står det at regjeringen vil legge til rette for økt fysisk aktivitet i skolehverdagen med mål om én times daglig fysisk aktivitet innenfor dagens timetall. Dette er et ambisiøst, men viktig mål, som har potensial til å skape et enormt løft både for folkehelsa og elevenes læring og trivsel på skolen.

Dessverre har dette ikke blitt fulgt opp på noen annen måte enn at skoler står fritt til å prøve det ut etter ønske. Blant de kommunene og enkeltskolene som har valgt å innføre det, er erfaringene på elevmiljø og læringsutbytte nesten udelt positive. Men det er også blitt tydelig hvor viktig det er med et godt og tilrettelagt uteområde, og grundig opplæring av de ansatte i det som for noen kan være helt ukjente læringsmetoder.

Motargumentet mot kravet om en times fysisk aktivitet i skolen, har vært at en obligatorisk innføring vil gå på tvers av lærernes metodefrihet. Men man kan like gjerne snu om på det og si at det er en begrensning av lærernes metodefrihet når de ikke får opplæring i aktive læringsmetoder. Ved å få opplæring også i disse metodene får lærerne en større pedagogisk verktøykasse. Det innebærer større muligheter for variasjon i undervisningen, både i metode og arena.

Naturen skal brukes som læringsarena

Handlingsplanen for friluftsliv som kom i juli 2018 er utarbeidet av alle departementene i fellesskap. Den oppsummeres i to hovedpunkt der det ene er: Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge.

Det siste året spesielt har vi sett hvor viktig det er å kjenne til både rettighetene og pliktene som ligger i allemannsretten vi har her i Norge. Det læres best ved at elevene jevnlig informeres om det samtidig som det praktiseres. Skolen som formidler av kunnskap, ferdigheter og opplevelser innen friluftsliv kan bidra til at alle kan utøve friluftsliv, uavhengig av inntekt og sosial klasse.

Det sier seg selv at opplæring i friluftsliv ikke kan gjøres i et klasserom. Men naturen kan brukes som læringsarena for flere ting enn friluftslivferdigheter og allemannsretten. Mange av kunnskapsmålene passer her, andre kan læres ved bruk av aktive læringsmetoder som krever større plass og samarbeid. Like viktig er det at naturen er et egnet sted for å jobbe med relasjoner og klassemiljø. Mange lærere kjenner til dette, og er trygge på hvordan man håndterer elevgruppen utendørs, men ikke alle.

Målene i fagfornyelsen må inn i lærerutdanningen

I fagfornyelsen står det blant annet at skolen skal bidra til at elevene utvikler naturglede, respekt for naturen og klima- og miljøbevissthet. Elevene skal få oppleve naturen og se den som en kilde til nytte, glede, helse og læring. Det går også igjen i læreplanene at man ønsker en variasjon av læringsarenaer, der naturen trekkes eksplisitt fram flere steder.

For å nå disse målene det er viktig at lærere får muligheten til å bli trygge på å ta elevene med ut. Det er lite poeng i å sette seg flotte politiske mål for skolen, om vi ikke følger dem opp med nødvendig kunnskap og verktøy.

Et kjapt nettsøk på alle utdanningstilbudene for lærer-grunnutdanningene, tyder dessverre på at dette er noe de fleste lærerne enda kan se langt etter. Her nevnes ingenting om uteskole, og det er fortsatt kun lærerens rolle som «leder i klasserommet» som trekkes fram. Jeg lurer derfor på når de flotte visjonene for framtidens skole også skal nå lærerutdanningene?