Innlandet vil ha landslinjer for storvilt og fjellfriluftsliv

Landslinjer i videregående opplæring finnes blant annet innen toppidrett, flyfag og anleggsmaskinmekaniker.

I tillegg finnes det tilbud om romteknologi, urmaker, folkemusikk, reindrift og sportsfiske. Kunnskapsdepartementet avgjør søknadene.

Landslinjer i videregående opplæring kan søkes av elever uansett hvor de bor.

Innen søknadsfristen gikk ut i mars 2021, har Utdanningsdirektoratet mottatt to søknader om å få starte nye landslinjer, begge fra Innlandet fylke. I tillegg er det søkt om å gjøre endringer i ett av de eksisterende tilbudene. Flest landslinjer er det innen idrettsfag. Andøya videregående skole i Nordland søkte nylig om landslinje i dronefag.

Her er en oversikt over landslinjer og landsdekkende tilbud.

Landslinjene som Innlandet fylke har søkt om, er storvilt på Solør videregående skole og fjellfriluftsliv på Nord-Gudbrandsdal videregående skole, avdeling Lom.

Utdanningsdirektoratet skal oversende søknadene og sin anbefaling til Kunnskapsdepartementet innen 18. mai.

Men først når forslaget til neste års statsbudsjett foreligger i oktober 2021, vil det være klart om søknaden innvilges, får Utdanningsnytt opplyst fra Kunnskapsdepartementet.

– Det har vært jobbet mye med søknadene til de to landslinjene, både fra skolenes, næringslivets, politikernes og fylkeskommunens side, så nå håper vi på godkjenning i Kunnskapsdepartementet, sier Jesper Nohr. Han er fylkestingsrepresentant for Senterpartiet i Innlandet, og sitter i utvalg for utdanning i fylket.

Ti år siden ideen ble til

Fylker som vil starte landslinje, bør definitivt smøre seg med tålmodighet. I år er det ti år siden en prosjektgruppe første gang fikk ideen til å søke om opprettelse av storviltlinje ved Solør videregående skole, i det som den gangen var Hedmark fylke.

Landslinjer eller landsdekkende tilbud kan søkes av elever uansett hvor de bor. Søkere fra hele landet stilles likt ved inntak.

Landslinjene finansieres av staten og finnes i ett eller noen få fylker. Landsdekkende tilbud finansieres av fylkeskommunen og finnes også i ett eller noen få fylker. For søkerne er det ingen forskjell på landslinjer og landsdekkende tilbud.

På noen av landslinjene kan inntil halvparten av elevene bli tatt inn på grunnlag av dokumenterte ferdigheter eller opptaksprøve. Det gjelder for eksempel innen idrett, dans og musikk.

Ildsjel og prosjektleder for storviltlinjen på Solør videregående skole har vært den nå pensjonerte læreren Arne Myklebust. Til avisa Østlendingen uttalte han i 2011:

«Vi er godt i gang med planleggingen, og jeg kan ikke se annet enn at vi skal få dette tilbudet godkjent i Stortinget og i Kunnskapsdepartementet. Grong har fått ja til en lakselinje, og jeg ser ingen grunn til at ikke Solør videregående skoles Sønsterud–avdeling skal få en storviltlinje.»

Prosjektet startet som et samarbeid mellom Solør videregående skole, Norsk Elgsenter og Skogmuseet. I Norge er det ifølge Statistisk sentralbyrå rundt 140.000 jegere.

Ideell plassering av landslinjene

– Solør videregående skole ligger ideelt plassert i naturnære omgivelser, og skolen tilbyr allerede naturbruk. Derfor passer det godt å opprette storviltlandslinje der. Og Lom i Nord-Gudbrandsdal er et ypperlig område for å drive med fjellfriluftsliv, sier Nohr.

Opp gjennom årene har kreative lærere og lokalpolitikere søkt Utdanningsdirektoratet om å få starte en rekke ulike landslinjer. Men det er særlig innen toppidrettsfag, gjerne i kombinasjon med realfag eller studiespesialiserende at Kunnskapsdepartementet har sett med blide øyne på søknadene.

Men noen ildsjeler gir seg ikke, til tross for fylkeskommunalt avslag i første runde. Nå håper de at storviltlandslinje på Solør videregående skole endelig kan bli realisert.

– En storviltlandslinje er noe vi alltid har håpet å få på vår skole. Området rundt skolen er godt egnet for jakt og friluftsliv og skolen har til og med eget jaktterreng for elg. Målet er å gi elevene våre kunnskap både om jakt, naturforvaltning og arbeidsmuligheter innen friluftsturisme, sier avdelingsleder på naturbruk ved Solør videregående skole, Helge Strætkvern til Utdanningsnytt.

Han har undervist ved skolen helt siden første søknad ble sendt til Hedmark fylkeskommune i 2011.

Nye regler gir enkeltfylker vetorett

Prosessen har vært krevende også for lokalpolitikerne, siden nye søkekriterier er innført i år. Landslinjene skal dessuten finansieres med penger hentet fra fylkeskommunenes samlede rammefinansiering. Flere av tilbudene er kostnadskrevende, med tanke på utstyr og lavt elevtall.

– For fylkeskommunene er det vanskelig å finne finansiering til driften av de ordinære plassene i videregående opplæring, gitt den stramme økonomien den nåværende regjeringen gir oss. Så noe av bakgrunnen for at vi har søkt om å få opprette statlig finansierte landslinjer, er for å kunne styrke opplæringstilbudet vårt, sier Nohr.

Han forteller at i januar 2021 kom Utdanningsdirektoratet med nye retningslinjer for etablering av landslinjer. Ett av kriteriene er at direktoratet nå krever at samtlige fylkeskommuner må gi sin vurdering av om de støtter etableringen av nye landslinjetilbud, sier Nohr.

– Hva innebærer det?

– Ved at det stilles krav om at alle nye landslinjer må ha støtte fra samtlige fylkeskommuner, betyr det i realiteten at enhver fylkeskommune kan legge ned veto mot at andre fylkeskommuner gis mulighet til å opprette nye landslinjer, sier han.

Fylkestinget i Innlandet gikk på sitt møte i april 2021 inn for å ikke bruke vetoretten.

– Når vi nå selv står midt inne i en prosess der vi har søkt om to nye landslinjer, så opplever vi de nye retningslinjene som splittende og som en merkelig måte å organisere prosessen på, sier Nohr.

Landslinjene får tverrpolitisk støtte

Det var på årsmøtet til Innlandet Høyre i 2019 at Torstein Bjørgen fra Unge Høyre la fram forslag om etablering av en fjellfriluftslinje ved Nord-Gudbrandsdal videregående skole, avdeling Lom. Det ble enstemmig vedtatt. Og høsten 2020 vedtok fylkestinget at det skulle søkes om etablering.

I tillegg til Senterpartiet har Venstre ivret for storviltlandslinjen. I et leserinnlegg i Hamar Arbeiderblad i juni 2020 argumenterer Kristian Botten Pedersen lokallagsleder i Åsnes Venstre og Erik Ringnes, gruppeleder for Venstre Innlandet med at storviltlandslinen vil gi dokumentert kompetanse på fagfeltet jakt.

«Mye av kunnskapen om jakt skjer med opplæring i jaktlag hvor det finnes mye taus kunnskap. Klimakrisen og tap av artsmangfold fører til økt konfliktnivå, noe som tilsier behov for større fokus på utdanning og kompetanseoverføring til yngre generasjoner. I tillegg er forståelsen for at vi må ta vare på alle dyr, også rovvilt, under sterkt press. Fagplanen inkluderer alle disse momentene.»

Videre skriver de: «Prosjektet er «gryteferdig» og gjennomarbeidet. Viktige initiativtagere, som Stein Lier-Hansen og Arne Myklebust fra Våler, har utarbeidet et godt grunnlag som har gitt prosjektet en støtteerklæring fra Miljødirektoratet, både til fagplanen og til lokaliseringen til Solør videregående.»

Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Norsk Industri og tidligere statssekretær i Miljøverndepartementet for Arbeiderpartiet.

Fylkesrådmannen innstilte på å ikke etablere landslinjene, men fylkestinget gikk inn for å søke.