Svenske elever, lærere og forskere advarer: Fritt skolevalg har splittet den svenske skolen

– Populære programmer og kvalifiserte lærere er meget viktig, men ikke nok. Vi må sette av både lærerkrefter og budsjettmidler til å markedsføre oss. For å kapre elever må vi ha et godt omdømme blant ungdom og foreldre, sier rektor ved Rosendalsgymnasiet i Uppsala i Sverige, Jeanette Fry.

Skolen er kommunal og har rundt 900 elever. Fry og lærerkollegene forbereder seg denne formiddagen til å stå på stand på utdanningsmessen i Uppsala for å promotere arbeidsplassen sin. Lignende forberedelser gjøres når skolen senere arrangerer åpent hus.

– Vi har fått vite at en ny videregående friskole skal etablere seg i kommunen. De skal visst satse på noen av de samme programmene som vi tilbyr. Dersom elever velger den eller andre skoler, kan vi miste elever og midler. Personlig skulle jeg heller sett at vi kunne brukt de midlene og den tiden vi bruker til markedsføre skolen, på i enda større grad å styrke kvaliteten på elevenes utdanning, sier hun.

I løpet av de siste 30 årene har det svenske skolesystemet gjennomgått store endringer.

Nå går 27 prosent av elevene i videregående skole og 15 prosent av elevene i grunnskolen på en offentlig finansiert friskole. Sverige har 822 frittstående grunnskoler og 434 frittstående videregående skoler.

30 år med reformer

I 1989 ble ansvaret for svensk skole overført fra staten til kommunene.

Den sosialdemokratiske regjeringen fikk gjennomslag for beslutningen i Riksdagen. Mulighet til å velge en annen skole enn nærskolen, både i grunnskolen og videregående, ble også vedtatt.

I 1991 tok den borgerlige regjeringen over. Da ble fri etableringsrett for friskoler innført både i grunnskolen og i videregående med full kommunal finansiering. Pengene skulle følge elevene, og eierne fikk mulighet til å ta ut utbytte.

Når svenske politikere nå ser tilbake på reformene, etterspør selv borgerlige politikere mer statlig styring. I 2018 uttalte Erik Bengtzboe, utdanningspolitisk talsperson for Moderaterna:

– Statlig ansvar kreves for en mer likeverdig skole. (…) Skal kvaliteten i skolen garanteres over hele landet, må staten ta et større ansvar for å opprettholde et høyt laveste nivå.

Den svenske forfatteren og samfunns-debattanten, Per Kornhall, har dokumentert utviklingen i flere bøker og artikler.

I boka «Barnexperimentet» viser han hvordan markedsstyring og fritt skolevalg har ført til store forskjeller i elevgrunnlag og resultater.

Kornhall er tidligere lektor, har sittet i Kungliga Vetenskapsakademins komité for skolespørsmål og er med i EU-kommisjonens generaldirektorats nettverk av uavhengige skoleeksperter.

– Taperne i konkurransen er først og fremst arbeiderklassens barn og de som har innvandret til Sverige. Vi har rett og slett sluttet å løfte fram skolen som samfunnets viktigste demokratiske institusjon. Før skolereformene på begynnelsen av 1990-tallet var det et politisk mål at skolen skulle være en arena der elever fra ulike samfunnslag møtes og lærer å respektere hverandre. I stedet har vi innført reformer som har medført at den likeverdige svenske skolen er blitt historie, sier Kornhall.

I boka bringer han mange forslag til hvordan utviklingen kan snus, blant annet mer statlig styring, avskaffe fritt skolevalg, vedta utbytteforbud og mer makt til lærerprofesjonen.

Sveriges sosialdemokratiske regjering deler langt på vei analysen, men får gjort lite. I den såkalte januaravtalen har de lovet å ikke røre fritt skolevalg eller hindre private eiere i å ta utbytte. «Januaravtalen» mellom Socialdemokraterna, Miljöpartiet, Centerpartiet og Liberalerna sikret Sverige en ny regjering fire måneder etter riksdagsvalget i september 2018.

Les også: Professor advarer mot langtidseffektene av fritt skolevalg

Vil ha fritt skolevalg i Norge

I Norge har først og fremst Oslo-skolen merket konsekvensene av et segregert bostedsmønster. Byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen (SV), er bekymret for skoleutviklingen. Hun har nedsatt et kommunalt ekspertutvalg som skal se på alternative inntaksordninger til de videregående skolene, for å motvirke segregeringen.

Samtidig er et forslag ute på høring som, hvis det blir vedtatt, vil slå beina under Thorkildsens endringsplaner. 22. august i år kom nyheten om at regjeringen ønsker å innføre karakterbasert skolevalg i videregående skoler i alle fylker. I dag er det opp til fylkene selv å bestemme inntaksmodell.

– Det er viktig å sikre at alle elever, uavhengig av fylke, får større mulighet til å velge hvilken videregående skole de vil gå på, uttalte kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Les også: Regjeringen har bestemt seg for fritt skolevalg i alle fylker

Under Solberg-regjeringen har andelen elever på frittstående videregående skoler økt til 7 prosent, i frittstående grunnskoler til 4 prosent. Norge har nå 95 videregående friskoler og 252 slike grunnskoler.

I november kunne Aftenposten avsløre at Kunnskapsdepartementet (KD) har overprøvd Utdanningsdirektoratets (Udir) vurdering i 14 av 23 saker, og gitt et ja til etablering av friskoler. Sanner presiserer at KD er klageinstans og derfor har full adgang til å overprøve Udir.

Men i Høyres program står det at «dersom etableringen av en friskole får negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet i kommunen eller fylket, så må søknaden avslås. Dette er en garanti for at det alltid vil være et godt offentlig skoletilbud tilgjengelig for elevene».

Regjeringskameraten Fremskrittspartiet derimot, ønsker fri etableringsrett for frittstående grunnskoler og videregående skoler med 100 prosent offentlig støtte. Pengene skal følge eleven, og det skal åpnes for å ta utbytte.

En mer segregert skole

I Sverige får Sanner råd fra flere om å unngå svenske skoletilstander. Én av dem er Andreas Fejes, professor i voksenopplæring og en markant skoledebattant i Sverige. Sammen med sin kollega ved Linköping Universitet, professor Magnus Dahlstedt, er Fejes redaktør for den ferske boken «Skolan, marknaden och framtiden».

I boken kaster 21 skoleforskere fra ulike vitenskapelige fagområder lys over ett av Sveriges heteste debattområder for tiden; delte byer, delte skoler og store forskjeller i utdanningsmuligheter.

Ikke minst har den siste tidens medieomtale av gjeng-kriminalitet, uoppklarte drap og bombeeksplosjoner ført til en debatt om sosiale skiller, arbeidsledighet, segregerte skoler og segregerte boligområder.

– Basert på den forskningen vi har gjennomgått, har vi et klart råd til norske politikere. Ikke følg vårt eksempel. Selv OECD er sterkt kritisk til hvordan markedsstyringen av svensk skole har ført til større skiller mellom skoleresultater og forsterket segregeringen. Både skoleledere, lærere og elever er påvirket av utviklingen, sier Fejes til Utdanning på telefon fra Portugal.

Her deltar han på redaksjonsmøte i «The European Journal for Research on the Education and Learning of Adults».

– Markedsstyringen gjelder hele utdanningsløpet fra barnehage til voksenopplæring. Størst er privatiseringen innen voksenopplæringen, som tidligere var kommunal. Etter at studieplassene er blitt lagt ut på anbud, er halvparten privatisert. I boken forteller vi hvordan utviklingen i Sverige har ført til økt sosial ulikhet og deprofesjonalisering av lærerne og deres arbeid, sier professoren.

– Kommunalisering, fritt skolevalg, fri etablering av friskoler der skolepenger følger eleven og mulighet til å ta utbytte, ble innført på begynnelsen av 1990-tallet. Hva vil du advare sterkest mot?

– Uten tvil det frie skolevalget. Sverige har innført det både i grunnskolen og i videregående skole. Politikerne snakker om mulighetene til å velge, men ikke om konsekvensene for skolemiljøet og resultatene på skolene som velges bort. Svenske elever går ikke lenger i en likeverdig skole, sier han.

– Må snu utviklingen

Ved Rosendalsgymasiet i Uppsala er elevene på vei inn i kantinen for lunsj. Dagens valg står mellom fisk og vegetarburger, med et stort utvalg av grønt til.

Agnes Osmund (18) velger fisk og grønnsaker.

– Jeg kommer fra ett av de mest segregerte områdene i Uppsala, forteller hun.

– I Södra Gottsunda, der jeg vokste opp og gikk på den kommunale grunnskolen, er det bare villaer og nesten bare svenske barn med velutdannede foreldre. Tett ved ligger området Gottsunda. Her er det høyblokker, og dette er en av Uppsalas mest innvandrertette bydeler.

På ungdomstrinnet gikk Agnes på en kommunal skole midt mellom de to boligområdene. Halvparten av elevene har svensk bakgrunn, den andre halvparten utenlandsk bakgrunn, eller foreldrene har det. En del av hennes venner fra Södra Gottsunda går nå på Rosendalsgymnasiet, slik hun gjør. Ingen av elevene fra Gottsunda har begynt her.

– De går på andre videregående skoler. Noen på yrkesforberedende programmer, sier Agnes.

– Hvordan ser du på fritt skolevalg?

– For meg personlig har fritt skolevalg fungert bra. Men ser jeg tilbake, er inntaksordningen ikke bra for samfunnet. Jeg er veldig kritisk til konsekvensene av segregering og prestasjonspress.

Medelev Axel Arevalo Marquardt er helt enig. Han har både gått på kommunal grunnskole og på friskole; Uppsala Waldorfskola, som tilsvarer Steinerskolen. Axel er for fritt skolevalg på videregående, men er kritisk til samfunnskonsekvensene for de grunnskolene som velges bort.

Elevene får støtte av lærer Peter Byström.

I fire år har han undervist på samfunnsvitenskapsprogrammet på Rosendalsgymnasiet. Dette er hans første lærerjobb, men han sier han allerede har fått merke hvordan skolemarkedet legger press på både lærere og elever og ikke til det beste for alle.

– Jeg trives som lærer på Rosendals-gymnasiet, men jeg mener politikerne nå må ta tak i det forskere, Skoleverket og media har pekt på som en negativ utvikling for både elever og samfunnet, sier han.

– Enkelte tar nå til orde for økt statlig styring. Er det veien å gå?

– Jeg sitter ikke på løsningen, men jeg er helt sikker på at noe må gjøres for å snu utviklingen.