Advarer mot langtidseffektene av fritt skolevalg

– I Sverige har utviklingen ført til at grunnskolen ikke lenger er en møteplass mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen, sier Anders Trumberg, samfunnsgeograf og forsker ved Universitetet i Örebro i Sverige.

Han har studert effekten av fritt skolevalg i hjembyen. I sin doktorgradsavhandling «Den delade skolan» viser han hva som skjer når elever fra ulike sosiale lag tilhører samme skolekrets, samtidig som skolen ligger i et område der mange familier har migrasjonsbakgrunn og lav sosioøkonomisk status.

– Jeg viste hvordan ressurssterke familier tar barna sine ut av skolekretsen og vekk fra visse skoler, forteller han.

Klare råd

I år er det 30 år siden Sverige vedtok reformene som har endret svensk skole radikalt: Staten trakk seg ut av skolene, ansvaret ble overført til kommunene. Fritt skolevalg ble innført i grunnskoler og i videregående, og det ble etableringsfrihet for friskoler.

I høst sendte kunnskapsminister Jan Tore Sanner ut to modeller for fritt skolevalg på høring her hjemme. Høyres ønske er at denne inntaksmodellen skal gjelde alle videregående skoler i landet.

Flere advarer imidlertid Norge mot å følge i Sveriges skole-fotspor.

Utdanning har besøkt Rosendalsgymnasiet i Uppsala i Sverige. Der mener både rektor, lærer og elever at fritt skolevalg har gjort skolen mer markedsbasert og konkurransedrevet. Den svenske forskeren og skoleeksperten Per Kornhall uttaler at den "likeverdige svenske skolen er historie".

I 2013 skrev Henry Levin, professor i utdanningsøkonomi ved lærerutdanningen på Colombia University i USA, at kombinasjonen av full offentlig finansiering av skoleplasser og mulighet til å ta ut utbytte har gjort de svenske friskolene svært attraktive for private investorer. Levin advarte mot økt segregering.

Den svenske forskeren Anna Ambrose, som selv har lærerbakgrunn, skrev i sin doktorgradsavhandling om konsekvensene av fritt skolevalg i Stockholm. Hun har sett på hvordan elever på ungdomstrinnet i storbyen navigerer i skolemarkedet, basert på blant annet elevintervjuer.

Ambrose forteller at en av konsekvensene av det svenske skolemarkedet er at skoler plutselig blir lagt ned, og så må elevene fordeles på kommunale skoler, siden kommunen har ansvaret for dem. Kommunen må også finne midlene.

I boka «Skolan, marknaden och framtiden» skriver forsker Anders Trumberg om hvordan OECD i årevis har advart mot langtidseffektene av fritt skolevalg, men uten at politikerne har lyttet. Han er klar på hva som er hans råd til norske myndigheter:

– Ikke kopier den svenske modellen.

Erna snudde

Før valget i Sverige i 2018 uttalte også Sveriges statsminister Stefan Löfven at han ville bekjempe krisen i den svenske skolen ved at staten tar et større ansvar.

«Löfven vil til og med åpne for å begrense fritt skolevalg», skrev avisen Dagens Nyheter.

Januaravtalen skulle være første skritt til økt statlig innflytelse. Stefan Löfven og utdanningsminister Anna Ekström var enige om behovet for å løfte svensk skole ut av krisen.

– Sverige har hatt ett av de mest høystpresterende og likestilte skolesystemene i verden. Vi skal dit igjen, proklamerte Löfven til avisen og la til:

– Man skal ha mulighet til å velge, men det må ikke gå på bekostning av likeverdigheten.

18. november ble imidlertid Löfven intervjuet på nytt. Denne gangen ville SVT vite hva Löfven har tenkt å gjøre med den økte gjengvolden. Statsministeren pekte på skolen og lovet økte bevilgninger til skoler som sliter. Men systemendringer lovet han ikke.

I en bok som Høyre ga ut foran landsmøtet i 2011, skrev daværende Høyre-leder Erna Solberg:

«Ser man på Nederland, hvor over 70 prosent av barna går i friskoler, eller Sverige, hvor langt flere går i friskoler enn hos oss, forstår man at friskolene ikke er noen trussel mot fellesskap. Tvert imot.»

Men foran valget i 2013 hadde Solberg skiftet mening. Til NTB uttalte hun:

– Vi skal ikke innføre det samme systemet som i Sverige. Der har de en helt annen struktur.