Svenske skoleresultater og statistikk blir forretningshemmeligheter
I Sverige falt det fredag en dom i lagmannsretten som sier at resultater og statistikk om private skoler er å anse som forretningshemmeligheter. Samme bestemmelse skal også gjelde offentlige skoler.
Publisert
Sist oppdatert
Sveriges utdanningsminister Anna Ekström (S) er kritisk til at Skolverket, etter at dommen falt, ikke vil offentliggjøre skolestatistikk.
– Jeg mener at dette er informasjon som bør være tilgjengelig og jeg arbeider for at den skal bli det, sier hun i en kommentar til dommen i tidsskriftet Skolvärlden.
Eksempler på informasjon som ikke lenger vil være offentlig, er informasjon om enkeltskolers karakterresultater, hvordan det har gått på nasjonale eksamener, andelen kvalifiserte lærere, antall elever og hvor mange som jobber på skolen.
Bakgrunnen for Skolverkets beslutning er en dom i Lagmannsretten som sier at informasjon om for eksempel elevsammensetning og karakterer er forretningshemmeligheter og derfor ikke bør røpes.
Fordi private og offentlige skoler skal behandles likt, har Skolverket bestemt at kravet til å gjøre dette til taushetsbelagte opplysninger, også skal gjelde for de offentlige skolene.
Les også: Sveriges PISA-framgang kan bygge på falske tall
Sterke reaksjoner
Dommen har skapt sterke reaksjoner i Sverige. Mange har ytret seg kritisk i sosiale medier. Skolvärlden har plukket noen sitater:
Bosse Andersson, sjef for grunnskolene i Stockholm konstaterer at: «Dette er prisen vi betaler for verdens mest markedsorienterte skolesystem. Skolen er - eller burde være - en kunnskapsinstitusjon, ikke en butikk. Det er skremmende hvordan dette har blitt. Alt innsyn forsvinner.»
Justisminister Morgan Johansson (S) mener friskoler ikke vil la folk få vite hvor gode eller dårlige de er: «De ønsker å skjule enhver karakterinflasjon. Som et resultat vil ingen skoleresultater nå bli publisert i fremtiden. Hvordan skal foreldre og elever da kunne velge skole? Dette er helt vanvittig.»
Lærer Marcus Larsson slår fast at: «for aksjonærer som investerer i skolemarkedet, er utdanning blitt et produkt som sjokoladekjeks, laminatgulv eller vaskemiddel. Da blir produktinformasjonen forretningshemmeligheter. Det er ikke så rart. Det er slik vi har valgt å styre skolen».
