Opposisjonen mener ny privatskolelov gir frispill av privatskoler

– Vi er skuffet over at det borgerlige stortingsflertallet i praksis åpner opp for et frislipp av privatskoler, sier Trond Giske (Ap), leder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

– Det gir mindre penger på det offentlige skolebudsjettet, påpeker han.

I 2007 inngikk Kristelig Folkeparti (KrF) et privatskoleforlik med de rødgrønne. Når loven nå endres, er KrF på regjeringspartienes side. Da ny privatskolelov ble behandlet i Stortinget 4. juni, ga KrF og Venstre sin støtte til regjeringspartienes forslag til ny «friskolelov». I tillegg får regjeringspartiene støtte fra Senterpartiet til et forslag om å styrke privatskolenes økonomi. 

Giske mener grunnlaget for å opprettholde nærskolene svekkes.

– Også under de rødgrønne ble mange nærskoler nedlagt. Ofte er de erstattet av Montessoriskoler med statsstøtte. Hvorfor mener du at ny privatskolelov svekker tilbudet om nærskole?

– Den nye loven endrer ikke på dette. Men den gjør det lettere å starte private skoler, sier Giske.

Han mener den nye loven åpner låvedøra på vidt gap for alle som vil starte private skoler.

Uklare kriterier for profilskoler

– Loven utvider kriteriene for å starte private skoler på to punkter. Innen yrkesfag i videregående er det nå fritt fram. I tillegg kommer de såkalte profilskolene. Her er kriteriet at de tar i bruk andre metoder og en annen timefordeling enn det som ligger i Kunnskapsløftet. Men hva betyr det? Det er jo metodefrihet i norsk skole, så hva skal profilskolene tilby som offentlige skoler ikke kan tilby? spør Giske og fortsetter: 

– Og hva betyr det at fem prosent av timetallet skal fravike fra det som ligger i Kunnskapsløftet? Betyr det at hvis du tilbyr to timer gym i uka i stedet for én, så har du en profilskole i idrett, eller hvis du tilbyr gratis pc og to timer IKT, så har du en profilskole i IKT? Hvis du underviser to timer i uka om Remas forretningsidé, har du da en Rema-profilskole? Her gjenstår det mange ubesvarte spørsmål. Etter min mening fører den nye privatskoleloven til at det nærmest er fritt fram for private skoleeiere med et minimum av fantasi, sier Giske.

– KrF og Venstre mener den nye privatskoleloven stiller like strenge krav til private skoler som den som ble vedtatt i 2007. Hva er din kommentar til det? 

– Venstre har lenge støttet regjeringens linje. Men KrF kan umulig ha forstått hva de har vært med på å vedta. Loven åpner jo for flere godkjenningskriterier enn gjeldende lov. KrF og Venstre overlater nå til regjeringspartiene å definere hva godkjenningskriteriene for en profilskole er, både i grunnskolen og i videregående. Da har KrF og Venstre i realiteten frasagt seg ansvaret for hva som godkjennes. Og vi vet at både Høyre og Fremskrittspartiet er villige til å gå lenger enn støttepartiene, sier Giske.

– Blir mulig å omgå utbytteregelen

– KrF mener utbytteforbud, innsynskrav og kravet til offentlige tilsyn vil gjøre det uinteressant med skoledrift for kommersielle aktører? Hva mener du?

– Om det er det tre ting å si: En skoleeier kan ansette seg selv som rektor og styreleder og bevilge seg en fet lønn, det setter loven ingen stopper for. Skoleeiere kan håpe på at regjeringspartiene på sikt vil lempe på reglene for å ta ut utbytte. Skoleselskaper kan investere i bygg og utstyr med statsstøtte for deretter å selge selskapet videre med utbytte, sier Giske.

Han mener KrF har endret synet sitt på privatskoler.

– Da jeg tok over som statsråd i Kunnskapsdepartementet i 2000, var det etter Jon Lilletun (KrF). Han hadde et helt annet syn på privatskoleloven enn det KrF nå står for. Lilletun ville at den skulle praktiseres strengt, sier Giske. 

– Men Lilletun ga tillatelse til drift av flere kristne skoler?

– Ja, men de såkalte ACE-skolene (Accelerated Christian Education), nektet å forholde seg til kravene norske utdanningsmyndigheter stilte. Derfor fikk de aldri noe særlig fotfeste i Norge, sier Giske.

KrF mener kravene er strenge

– I 2007 støttet KrF de rødgrønne. Hvorfor har KrF nå valgt å støtte regjeringspartiene, Anders Tyvand?

– KrFs politikk på dette feltet har ikke endret seg, men de fire partiene som sto sammen om privatskoleforliket i 2007, har ikke lenger flertall sammen i Stortinget. Da har KrF vært opptatt av å forsøke å videreføre hovedlinjene fra dagens privatskolelov, sier Anders Tyvand (KrF) som er medlem av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

– Regjeringen foreslo lovfestet rett til å starte privatskole. Sammen med Venstre har de flertall for dette. Men det er KrF imot. Da kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) kom til oss for å forhandle om et forlik, var vi opptatt av å videreføre hovedlinjene fra dagens privatskolelov. Det fikk vi gjennomslag for. Det betyr at man fortsatt må søke om godkjenning for å starte privatskole. Kommunene har rett til å uttale seg. Det skal ikke gis godkjenning dersom opprettelsen av nye friskoler får negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet, sier Tyvand.

– Både Arbeiderpartiet og SV, hevder at den nye loven åpner for frislipp. Hva mener du om det?

– Jeg er helt uenig. Med ny lov innføres det en litt strengere praksis, ved at departementet kan tillegge kommunenes uttalelser noe større vekt enn tidligere, sier Krf-politikeren.

Utdanningsforbundet mener den nye loven vil svekke det offentlige skoletilbudet, fordi penger til skoledrift tas fra de offentlige budsjettene.

– Frykter du et svekket offentlig tilbud?

– Med regjeringens opprinnelige lovforslag var også KrF bekymret for at det kunne bli et frislipp, men med de nye lovformuleringene, frykter vi ikke et svekket offentlig tilbud, sier Tyvand.

Den nye loven åpner for nye kriterier for å starte privatskoler innen yrkesfag, samt profilskoler innen realfag, språk og kunst- og håndverk.

– Betyr ikke det at vi vil få flere private skoler?

– For å få til et forlik, måtte vi fire på noe. Derfor kreves det ikke lenger at de private skolene enten er et religiøst eller pedagogisk alternativ. Men alle som vil starte, må søke om godkjenning, sier Tyvand.

45 søkte i 2015

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at 45 private skoler søkte om å få starte opp fra høsten 2015. Etter at ordinær søknadsfrist gikk ut, kom det inn åtte søknader til.

Av disse ble 26 godkjent og 29 avslått. Blant de godkjente skolene er det 23 grunnskoler og tre videregående skoler. Noen av søknadene som ble avslått er påklaget.

Utdanningsdirektoratet har dessuten mottatt 42 søknader om å etablere privatskoler fra høsten 2016. Søknadene er fordelt på 35 grunnskoler, tre videregående skoler og fire bibelskoler.

Utdanningsforbundet beklager lovendringen

– Vi beklager sterkt at regjeringen og støttepartiene har ignorert rådene fra fagfolk og vedtatt en ny privatskolelov som vil svekke den offentlige skolen. Det er trist for elevene og for fellesskolen, uttaler Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet.

Hun reagerer på at regjeringspartiene og støttepartiene snakker varmt om å satse på den offentlige skolen samtidig som de vedtar en lov som trolig bidrar til å svekke den:

– Jeg hadde håpet at regjeringen og støttepartiene ville lytte til innspillene de fikk i høringsprosessen. Jeg konstaterer at lærerorganisasjonene og Elevorganisasjonen ikke har fått gjennomslag for sine synspunkter, sier hun.

Lied påpeker at undersøkelser fra OECD, og erfaringer fra Sverige, viser at et større innslag av private skoler fører til økte sosiale forskjeller. Økt privatisering bidrar dessuten til å flytte penger fra den offentlige skolen over til private skoler, noe som fører til utarming av offentlig skole.

Lied er særlig bekymret for privatiseringen av yrkesfagopplæringen.

OECDs konklusjon er at markedsmekanismene ikke medfører innovasjon i skoletilbudet, men fremmer innovasjon i markedsføring av skolene, særlig i strategier for å tiltrekke seg middelklasseelever.

Mener loven gir uforutsigbarhet

Lied frykter at privatskoleloven vil bli endret på nytt med ny regjering, noe som fører til uforutsigbarhet:

– Det er helt uholdbart med så korte horisonter for viktige utdanningspolitiske reformer. Forutsigbarhet og langsiktighet er helt grunnleggende, både for elevene og for kommunene og fylkene som skal håndtere dette.

Lied mener dessuten at loven gir eierne av private skoler mulighet til å berike seg på offentlige midler.

– Selv om det ikke er lov å ta ut utbytte, vet vi av erfaring at enkelte private eiere er kreative når de søker smutthull i lovverket. At det skal brukes offentlige ressurser på å kontrollere at skolene ikke tar ut utbytte, er også en svakhet ved den nye loven, fastslår lederen i Utdanningsforbundet.

LO advarer mot segregering og karakterinflasjon

Under komitéhøringen om ny privatskolelov 27. april, sa Trude Tinnlund fra LO: 

– Proposisjonen kan tolkes slik at man ikke ønsker å utvikle en markedskultur i skolen. I så fall er det komiteens og Stortingets ansvar å sikre at dette ikke skjer i praksis. Regjeringen har ikke gjort den jobben, sa Tinnlund og fortsatte:

– Utbytteforbudet forblir hult. All erfaring viser at profittmotiv driver fram nye smutthull. Vi får en eskalerende kamp mellom kreative forretningsfolk og kontrollerende byråkrater. Dessuten spiller drivkraften om en mulig framtidig fortjeneste en nøkkelrolle. Sett med lønnsomhetsbriller er norsk skole et gigantmarked på milliarder av kroner. 

Blant de punktene LO viste til er: Økende segregering, en skolehverdag mer styrt av det som måles, offentlige tilbud som må legges ned, fare for karakterinflasjon, konkurser med tilhørende utrygghet, mer kontrollbyråkrati og utstøting av elever med høye kostnader.

– Vi krever ikke at regjeringen er enig med oss i disse innvendingene. Men det er vanskelig å forstå at en proposisjon fra et Kunnskapsdepartement ikke foretar en prinsipiell drøfting av fordeler og ulemper, og så trekker en konklusjon på et åpent grunnlag, sa hun.