Finland har for mange segregerte elever. Sverige har latt friskolereformen gå for langt. Danmark tester ut heldagsskolen. Nordiske skolepolitikere fikk råd av hverandre under Arendalsuka.
– Det trengs et tettere samarbeid mellom utdanningspolitikerne i Norden. På den måten slipper vi å ta etter hverandres feilslåtte reformer, sa Ragnhild Lied, leder for Nordiske lærerorganisasjoners samråd, da representanter for utdanningssektoren i Norge, Sverige, Danmark og Finland møttes til debatt under Arendalsuka.
Advarte mot svensk friskole
Aida Hadzialic (nr. 3 fra høyre på bildet over) er gymnas- og kunnskapsløftminister fra sosialdemokratene i Sverige. Hun sa at friskolereformen i Sverige har gått for langt.
– Elevene lokkes inn med bærbare datamaskiner og kreative utdanningstilbud. Så opplever de at skolens økonomi presses for å gi mest mulig utbytte til eierne. Det har medført at elevene får matkuponger til hurtigmat i stedet for lunsj og rabatt på treningskort til helsestudio i stedet for kroppsøving, sa hun.
Ministeren mener myndighetene sliter med å reversere utviklingen.
– Skal jeg gi ett råd til min norske kollega, så må det være: Ikke innfør en lignende friskolereform i Norge, sa Hadzialic.
Røe Isaksen svarte: – Jeg kan berolige forsamlingen med at jeg befinner meg til venstre for de svenske sosialdemokratene i privatskolepolitikken.
Heikki Holmås, stortingsrepresentant for SV repliserte: – Det er bra at Torbjørn sier han vil være restriktiv, men hva ny friskolelov vil føre til, gjenstår å se.
Styringsproblemer i Sverige
Hadzialic sa at Sverige utdanner for få lærere og at læreryrket har lav status. For å bøte på problemet vil hun jobbe for økt lønn til lærerne. Sverige sliter dessuten med styringsproblemer.
– Er det regjeringen, kommunene, rektor eller lærerne som styrer svensk skole? OECD hevder i en fersk rapport at det trengs en opprydning i ansvarsforholdene, sa hun.
Sverige fikk PISA-sjokk da resultatene for 2013 ble lagt fram. De viste at Sverige ligger under snittet i OECD. Den internasjonale Pisa-undersøkelsen gjennomføres av OECD hvert tredje år og kartlegger 15-åringers kunnskapsnivå i matematikk, naturfag og lesing.
For mange segregerte elever i Finland
Også Finland, som hele tiden har vært best i Norden, taper terreng i lesing og naturfag, ifølge PISA-resultatene fra 2013. Men Finland er fremdeles på topp i Norden i matematikk.
– Jeg skal ikke forsøke å forklare bakgrunnen for skoleresultatene i Finland. Men jeg vil minne om at PISA ikke måler alt, sa Kai Alajoki, president i Ungdommens nordiske råd i Finland.
– En sentral faktor for at finsk skole har lyktes, er at lærerne møtes med respekt og at de nyter store autonomi. På den annen side har vi et problem med for mange segregerte elever, sa han.
Norsk skole i feil retning fra 1974
– Da jeg var på besøk hos den finske utdanningsministeren spurte jeg hva han mener er bakgrunnen for at Finland gjør det så bra. Svaret jeg fikk var: «Vi er jo et sivilisert land,» fortalte Isaksen til latter både fra de frammøtte i kinosalen og de andre i det nordiske panelet.
Ifølge Isaksen begynte det å gå i feil retning for den norske skolen allerede i 1974. Fra da av ble det lagt for mye vekt på trivsel og for lite vekt faglig innhold, hevdet han.
– Godt utdannede lærere og høy standard på undervisningen er det beste forsvaret mot utidig innblanding utenfra, sa Røe Isaksen.
Han sparket både til Oslo kommune og til Sandefjord når han snakket om overivrige politikere og byråkrater lokalt. – De som sier at det ikke er noen forskjell på å lede skolen og å lede teknisk etat, burde verken lede skolen eller tekniske etat, slo statsråden fast.
Dansk heldagsskole skal evalueres
Danskene tester nå ut en ny reform med heldagsskole, leksehjelp, mer faglig fordypning, skolemat og 45 minutters fysisk aktivitet hver dag. I videregående skole tilbys elevene fagrettet matematikkundervisning og hjelp til å skaffe læreplass.
– Trivselsmålinger viser at elever som tidligere grudde seg til å gå på skolen, nå har begynt å glede seg, hevdet Annette Lind, folketingsrepresentant og talsperson i utdanningsspørsmål for sosialdemokratene i Danmark. Hun er også medlem av Nordisk råd.
Men danske utdanningsmyndigheter har også opplevd en heftig strid med lærerne. Da arbeidstidsavtalen ble sagt opp medførte det både streik og lockout.
Røe Isaksen har ingen planer om innføring heldagsskole i Norge: – En obligatorisk heldagsskole som inkluderer SFO har jeg ingen tro på. Jeg har mer sans for flere undervisningstimer i fag.
– Må ha lærerne med på laget
Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet, mener Norge har mest å lære av Finland.
– Finland har ikke gjennomført en eneste skolereform siden 1970-tallet. De har lærere som er godt utdannet, har høy status og tjener godt. Både Danmark, Sverige og Norge har gjennomført en rekke reformer uten å ha hatt lærerne med seg på laget. Det er sterkt beklagelig. Skal vi lykkes framover, er det behov for trygge lærere med god faglig kompetanse og god pedagogisk kompetanse. De må også få systematisk og god etter- og videreutdanning, sa hun.
– Se til Finland og la lærerne være lærere, er Lieds råd.
Uenige om fraværsgrense
Leder for Elevorganisasjonen i Vest-Agder, Dennis Bjørtvedt Torkelsen, ville vite hvorfor Røe Isaksen vil ha fraværsgrense i videregående. Han mener fraværsgrensen vil føre til at enda flere elever dropper ut.
Røe Isaksen svarte at fraværsgrensen dreier seg om udokumentert fravær. Han mener elevene har behov for fastere rammer.
