12 000 har signert opprop mot å ta ut utbytte fra skoledrift i Sverige

«I 2019 tok de børsnoterte friskolekonsernene ut et overskudd på 639 millioner svenske kroner. De siste årene har også stadig flere svenske friskoler fått utenlandske aksjeselskaper som eiere. Dette er penger som ellers ville ha kommet elevene til gode», heter det i oppropet.

- Jeg håper virkelig ikke at Norge gjør de samme feilene, som Sverige har gjort med sitt skolesystem, sier HP Tran til Utdanningsnytt.

I helgen nådde underskriftskampanjen 12.000 underskrifter, men nå vokser den.

- I løpet av mandag formiddag har vi nådd over 13.000 underskrifter, forteller læreren som er glad for det store engasjementet i Sverige.

Et dilemma for lærerorganisasjonene

- Har dere forsøkt å få med dere de svenske lærerorganisasjonene?

- Det har vi, men så langt har vi ikke fått noe svar fra dem, sier HP Tran.

Problemet for de svenske lærerorganisasjonene, er at de har mange medlemmer som jobber på skolene som er eiet av de skolekonsernene oppropet er rettet mot.

De svenske skolereformene som ble vedtatt for 30 år siden innebærer blant annet fritt valg av grunnskole og videregående skole, full statlig finansiering og pengene følger eleven. I Sverige er det også fri etableringsrett for friskoler, eierne kan organisere seg som aksjeselskaper, og det kan utbetales utbytte.

Sosialdemokratene i Sverige gikk til valg på å stoppe mulighetene for å ta utbytte av skoledrift, men de regjerer nå sammen med de borgerlige partiene. Og gjennom den såkalte januaravtalen som de inngikk i 2019, lovet regjeringen å ikke endre på dette.

TV-debatt i morges

Mandag morgen var det debatt på svensk TV 4 mellom utdanningsminister Anne Eckström fra Socialdemokraterna og HP Tran, som er og en av initiativtakerne til oppropet. Tran er en profilert samfunnsdebattant i Sverige på skolefeltet. Til daglig er han lærer på en skole i en forstad til Gøteborg. På Twitter kaller han seg Mister Magister Tran.

Eckström sier i intervjuet at det ikke er noen hemmelighet at hennes parti er imot skolekonsernenes muligheter til å ta ut store utbytter, men hun sier samtidig at det ikke er noe hun får gjort de neste to årene, siden regjeringen er bundet av januaravtalen.

Tran presiserer at underskriverne av oppropet anklager alle åtte partier i Riksdagen, ikke bare Socialemokraterena og ber Eckström forsøke hardere. Han mener dessuten at dette er et samfunnsspørsmål som er så viktig at det bør være mulig å bryte avtalen.

I oppropet heter det: «Sverige er det eneste landet i verden der det er lovlig for aksjeselskaper å starte skoler og ta ut millionoverskudd fra skattepengene, uten noen begrensninger. Dette til tross for at det er bred og sterk støtte blant befolkningen for å stoppe eller begrense utbytte i velferden. Dette er ikke et høyre- eller venstrespørsmål.»

"Vi anklager"

De som har skrevet under på oppropet, anklager åtte partier for det som har skjedd og skjer. De krever at de folkevalgte går sammen på tvers av partigrensene for å sikre at lærerrollen styrkes og at det svenske skolemarkedet reguleres.

De åtte partiene er Centerpartiet, Liberalerna, Kristdemokraterna, Miljöpartiet, Moderaterna, Socialdemokraterna, Sverigedemokraterna, og Vänsterpartiet

Underskriverne vil ikke såkalt "fritt skolevalg" til livs. Det står i oppropet at elever og foreldre skal få beholde valgfriheten, men ikke være kunder i et skolemarked.

De åtte lærerne som har forfattet oppropet er er: Björn Dahlman, lærer fra Ekerö, Daniel Darpe, lærer fra Bålsta, Tilde Jansson, lærer fra Stockholm, Katarina Lycken Rüter, lærer fra Stockholm, Filippa Mannerheim, lærer fra Stockholm, Sara Persson, lærer fra Västervik, HP Tran, lærer, Gøteborg, Ulla Åkerström, lærer og utdanningsadministrator, Gøteborg.