Oslo-ungdom vil ha styrket tilgang til psykologtjeneste

I tillegg til tilgang på styrket psykologtjeneste, vil ungdommene i Oslo ha mappevurdering i stedet for eksamen, en mer moderne rasismeundervisning i skolen, større tilgang på fritidsaktiviteter og bedre, billigere og mer miljøvennlig kollektivtilbud.

Forslagene er først blitt vedtatt av Ungdommens bystyremøte. Deretter var det oppgaven til leder i Sentralt ungdomsråd Sara Khalid fra bydel Søndre Nordstrand og nestleder Mari Løyte Harboe fra bydel St. Hanshaugen å fremføre dem i bystyremøtet.

Ordfører Marianne Borgen (SV) sa i møtet onsdag at de fem sakene vil bli behandlet av bystyret.

– Dette er fem viktige og krevende forslag til bystyret og vi tar dem på alvor. Mandag fordelte forretningsutvalget forslagene til våre utvalg som nå begynner å jobbe med dem. Deretter kommer hver av sakene opp i bystyret, sa hun og la til:

– Det dere tar opp, er blitt enda viktigere i koronatiden. Vi er veldig klar over hvilken ekstra belastning dere ungdommer er utsatt for, sa Borgen.

Fredag kom det nye tiltaksmilliarder fra regjeringen, rettet spesielt mot barn og unge.

Ber om flere psykologer

Om bakgrunnen for hvorfor ungdommene vil ha psykologhjelp, sa Sara Khalid:

– Koronatiden har vært spesielt vanskelig for ungdom. Mange er ensomme og mangler noen å snakke med. Det å ta vare på den psykiske helsen er viktigere enn noen gang. I tillegg er ungdomstiden en sårbar periode der unge opplever store endringer i livet. Man skal finne ut hvem man er og hva man står for, samtidig som man møter høye krav og forventninger, sa hun.

Khalid viste til at flere unge nå rapporterer om psykiske plager. Blant annet viser Ungdataundersøkelsen for 2020 at flere unge, både gutter og jenter, sliter psykisk.

– Skal vi snu det, må det bli lettere å snakke med psykolog. Og psykologen må være på skolen mer enn noen få timer i uka. Vi trenger et lavterskeltilbud som står klart til å hjelpe når ungdom trenger dem, sa Khalid og la til:

– Ungdom trenger et tilbud som er normalisert av samfunnet, for unge blir oppfordret til å ta tak i problemene sine selv. Da må de møtes med åpne armer av skolehelsetjenesten eller på helsestasjonen. Tidlig og god informasjon vil få unge til å åpne seg, slik at de tør å ta imot hjelp, sa Khalid.

Mappevurdering erstatter eksamen

Nestleder Marit Løyte Harboe sa at ungdom i Oslo mener det er på høy tid å legge eksamensordningen på hylla. Derfor er «eksamener er knappe – vi vil ha mappe» et annet av forslagene.

– Da elevene i Oslo samlet seg i fjor høst, sa de tydelig ifra om at de vil ha mappevurdering. Hvert år blir nervøse og svette elever fra forskjellige klasser sendt inn i hver sin gymsal. Eksamen går helt tilbake til år 605. Samfunnet har lite annet igjen fra den tiden, med god grunn, hevdet Harboe.

Hun mener det er urettferdig at elevenes framtid avhenger av en dag, eller at ett helt år veies like tungt som fem timer. At en elev har en dårlig dag, er sliten, deppa eller stressa, bør ikke avgjøre om man kommer inn på den skolen eller det studiet man har gledet seg til, sa Harboe som mener eksamen er et urettferdig sjansespill.

– I tillegg er det mer enn faglig kompetanse som avgjør standpunktkarakteren. Vi vil heller levere en mappe sammensatt av flere vurderinger i faget. Den mappen skal vurderes av en ekstern sensor på lik linje med eksamen. Slik kan unge slippe unna trynefaktoren og samtidig vise hvor gode de er, sa Harboe og la til:

– I Osloskolen har det vært mye fokus på testing. Vi er klare for en ny skolehverdag med fokus på læring. En skolehverdag der læreren ser eleven. Mappe viser utviklingen og hva eleven faktisk klarer.

Vil høre om moderne rasisme

Det tredje kravet Khalid tok opp er «moderne rasisme inn på timeplanen». Hun pekte på at i historietimene på skolen lærer elevene om rasisme og diskriminering under krigen, om slaveri og om fortidens antirasistiske kamper.

– Det vi ikke lærer om, er norsk diskriminering og rasisme i et moderne perspektiv. Siden i fjor sommer har vi sett flere demonstrasjoner mot rasisme og debatter om rettigheter, sa hun.

Khalid sier Ungdommens bystyre vil styrke undervisningen om rasisme, diskriminering og hatprat, ikke minst det som skjer i sosiale medier.

Fritidstilbud viktig i koronatiden

Harboe tok opp betydningen av «et godt fritidstilbud» for ungdom.

– I koronaåret har vi virkelig sett viktigheten av et godt fritidstilbud for ungdom. Vi skjønner nå hvor ille det er når unge ikke får mulighet til å delta i sport, kultur eller andre fritidsaktiviteter, sa hun.

Sentralt ungdomsråd mener fritidstilbudene må være lett tilgjengelig, varierte og billige. Dei trenger fritidsklubber, svømmehaller og flerbrukshaller.

– Jenter blir ofte nedprioritert når det kommer til hvem som får de beste hallene. De må få delta på lik linje med gutter. God informasjon om tilbud som allerede finnes trengs også, sa Harboe.

Miljøvennlig kollektivtilbud

Harboe sa at ungdom også er opptatt av å få til et «bedre og billigere kollektivtilbud». I en by med nesten 700.000 innbyggere som ferdes over alt i byen til enhver tid er det krevende.

– Bussene kommer ofte for sent og er fulle. Trikker og t–baner er også fulle og dermed kommer ikke alle med. Det er problematisk i koronatiden. I tillegg er prisene stive.

Harboe sa prisen på månedskort for ungdom bør senkes til et nivå de har råd til.

– Elevene i Osloskolen er avhengige av kollektivtransport for å komme seg til skolen i tide. Osloungdom tenker på miljøet og på hvordan vi kan flytte oss mellom bydeler på en miljøvennlig måte. Vi håper at dere i bystyret tenker på det samme, avsluttet hun.