UDF-leder om ny inntaksordning:
– Det er ikke til å tro

– Jeg konstaterer at regjeringen ønsker å frata fylkeskommunene retten de har til selv å bestemme inntaksordning for videregående skole, og tvangsinnføre karakterbasert inntak i hele landet. Det gjør de til tross for massiv motstand i høringsrunden i fjor. Og ikke minst massiv motstand etter at saken ble tatt opp på nytt i november, sier leder i Utdanningsforbundet Trøndelag, Geir Røsvoll.

– Det var vel for mye forlangt at de skulle lytte til lærerorganisasjonene, Elevorganisasjonen, fylkeskommunene, forskningsmiljøene, KS og NHO. Til og med departementets eget direktorat er skeptisk. Alle sa nei til såkalt "fritt skolevalg". Likevel presser regjeringa dette igjennom. Det er ikke til å tro, sier han.

Stor motstand

Mandag sendte regjeringen ut modellen for en ny nasjonal inntaksordning i videregående skole.

Siden de første gang lanserte forslaget, høsten 2019, har motstanden vært massiv blant annet hos lærerorganisasjonene, Elevorganisasjonen, KS, NHO, LO og hos opposisjonen.

– Regjeringen har ideologiske skylapper, uttalte UDF-leder Steffen Handal til Utdanningsnytt i desember 2019.

– Man må ta høyde for regionenes ulikhet når det gjelder elevsammensetning, skolestruktur, tilbudsstruktur og næringsstruktur. Da er det lite hensiktsmessig med samme inntaksmodell i hele landet, sa NHOs Sonja Lovise Berg under en høring på Stortinget i februar i fjor.

I et innlegg på Utdanningsnytt i desember i fjor skrev UDF-leder Geir Røsvoll at regjeringen med en slik ordning "motarbeider sin egen politikk".

– I Granavolden-plattformen står det at «tendenser til økende ulikhet langs økonomiske, sosiale, geografiske og kulturelle skillelinjer må motvirkes. Regjeringen vil forhindre segregering og fremme integrering og fellesskap». Forskning har slått fast at konkurransebasert inntaksordning fører til økte sosioøkonomiske forskjeller mellom skoler, het det i innlegget.

Ap og SV lover omkamp om nasjonal inntaksordning

– Hadde forventet å bli lyttet til

Røsvolls og flere andres hovedargument for at fylkene skal få bestemme inntaksordning i videregående, er at ordningen må være tilpasset regionenes geografi, befolkningssammensetning, bosettingsmønster og næringsstruktur.

– Inntaksordninger til videregående opplæring skal ivareta en rekke ulike hensyn. Å utforme gode og balanserte inntaksordninger er både komplekst og krevende. Det finnes ingen universelle løsninger som passer over alt. Derfor er det viktig at statlige føringer for inntaksordninger i videregående opplæring gir rom for at regionene kan tilpasse sine ordninger etter lokale behov, uttaler Røsvoll til Utdanningsnytt mandag kveld.

– Vi hadde forventet at regjeringen ville se til relevant forskning i et så viktig og alvorlig spørsmål som inntaksordninger til videregående skole. Vi hadde også forventet at relevante instanser ble lyttet til når det ble invitert til høring. Dessverre ser vi nå at regjeringen har landet på at ideologien skal få styre, og at det ikke er så viktig hva elever, næringsliv, fylkeskommunene og lærerorganisasjonene mener.

Røsvoll får støtte av sin kollega i Troms og Finnmark, fylkesleder i UDF der, Thomas Nordgård:

– Dette er et glimrende eksempel på at regjeringen mener den vet best. Uansett hva fagfolk mener. Det er tydelig at ideologi trumfer kunnskap i denne saken. Det tjener ikke regjeringen til ære, skriver han i en sms til Utdanningsnytt.

Desentralisert struktur

– Regjeringen legger opp til at hvert fylke kan ha seks inntaksområder. Gjør det en slik nasjonal inntaksordning mer spiselig for deg?

– Nei. Fylkene må få bestemme inntaksordning selv. Karakterbasert opptak kan bidra til å sentralisere hele skolestrukturen i enkelte fylker. Dette kan skje hvis skoler i tettbygde strøk øker i popularitet mens søkningen faller på distriktskolene. I mange fylker kan en desentralisert skolestruktur være et mål i seg selv, både som distriktspolitisk virkemiddel og som tiltak for å sikre at man fanger opp alle elever og gir dem et godt tilbud.

Røsvoll peker også på at han mener en karakterbasert ordning vil øke karakter- og prestasjonspresset blant elevene i grunnskolen.

– Tenkninga til regjeringa setter konkurransebasert ideologi foran interessene til det store flertallet av elevene - som taper i den konkurransen det her legges opp til. Frihet til å velge for noen få betyr ufrihet for mange.