La fylkene bestemme inntaksmodell selv

Regjeringen ønsker å frata fylkeskommunene retten de har til selv å bestemme inntaksordning for videregående skole - og tvangsinnføre karakterbasert inntak i hele landet. Det gjør de til tross for massiv motstand i høringsrunden tidligere i år og ikke minst etter at saken ble tatt opp på nytt i november. I et skriftlig svar til SV-leder Audun Lysbakken skriver statsråd Guri Melby (V) at regjeringen kan innføre nasjonalt «fritt skolevalg» uten at det kreves lovendring eller stortingsbehandling, så det skal gjøres. Regjeringen vil altså «bestemme selv».

I Granavolden-plattformen står det at «tendenser til økende ulikhet langs økonomiske, sosiale, geografiske og kulturelle skillelinjer må motvirkes. Regjeringen vil forhindre segregering og fremme integrering og fellesskap».

Forskning har slått fast at konkurransebasert inntaksordning fører til økte sosioøkonomiske forskjeller mellom skoler.

Simuleringer gjennomført i Oslo (Serediak og Helland, Oslo Met 2020) viser tydelig at det regjeringen kaller fritt skolevalg, som i realiteten er et karakterbasert skolevalg, er den ordningen hvor færrest elever faktisk får velge fritt. Et annet moment som kom fram under simuleringen, var at dette systemet førte til sterkest segregering etter etnisk og sosioøkonomisk bakgrunn.

Karakterbasert inntak medfører sterkere segregering

Et viktig, gjennomgående funn i forskning om karakterbaserte inntaksordninger, er at de fører til en sterkere segregering av elever etter etnisk og sosioøkonomisk bakgrunn samt etter skoleprestasjoner. Dette er påvist i en rekke store metastudier om temaet, blant annet Wilson og Bridge (2019) og Musset (2012). Flere studier fra Sverige, for eksempel Böhlmark, Holmlund og Lindahl (2015) og Söderström og Uusitalo (2005), viser det samme. Professor Marianne Nordli Hansen peker i en artikkel fra 2018 på at erfaringer fra flere land, blant annet Sverige, England og New Zealand tyder på at karakterbasert skoleopptak kan forsterke sosial segregering.

Les også: «Fritt skolevalg» virker ikke

Både nasjonal og internasjonal forskning viser altså at det er all grunn å være forsiktig med å tvangsinnføre en karakter- og konkurransebasert inntaksmodell i samtlige norske fylker. Segregering av elevmassen fører til ensretting innad på skoler og manglende kontakt mellom elever med ulik bakgrunn. Dette er på mange måter et brudd med ideen om den norske fellesskolen. Ved å tvangsinnføre fritt skolevalg i alle fylker motarbeider regjeringen sin egen politikk.

Inntaksordninger til videregående opplæring skal ivareta en rekke ulike hensyn. Å utforme gode og balanserte inntaksordninger er både komplekst og krevende. Norske regioner er ulike, både med tanke på geografi, befolkningssammensetning, bosettingsmønster og næringsstruktur. Det finnes ingen universelle løsninger som passer over alt. Derfor er det viktig at statlige føringer for inntaksordninger i videregående opplæring gir rom for at regionene kan tilpasse sine ordninger etter lokale behov.

På tross av dette ønsker regjeringen, med Venstre i spissen, å kjøre over alt som kan krype og gå av organisasjoner som representerer elevene, arbeidstakerne, arbeidsgiverne, næringsinteresser, og kommunesektoren som har interesser og kunnskap om skole og utdanning.

La fylkene bestemme inntaksordning selv

Utdanningsforbundet Trøndelag mener at regjeringen fortsatt må gi fylkene mulighet til å tilpasse inntaksordninger i videregående opplæring etter lokale forhold og de lokale elevenes behov.

Vi mener også at inntaksordningene i videregående opplæring i størst mulig grad skal gi alle elever, ikke bare de med best karakterer, likeverdige muligheter til å velge utdanningsprogram og skole utfra evner og interesser.

Det vil også være av betydning at man bruker tid på å utrede hvordan inntaksordninger i videregående opplæring kan bidra til å motvirke unødig sterkt karakterpress i ungdomsskolen.

Vi forventer at regjeringen ser til relevant forskning i et så viktig og alvorlig spørsmål som inntaksordninger til videregående skole. Vi forventer også at relevante instanser blir lyttet til når det inviteres til høring. Dessverre ser det ut til at regjeringen har landet på at ideologien skal få styre, og at det ikke er så viktig hva elever, næringsliv, fylkeskommunene og lærerorganisasjonene mener.