Regjeringen sendte i august 2019 to modeller for såkalt fritt skolevalg i videregående skoler over hele landet på høring. Modellene endte til slutt med å bli nedstemt i stortinget 24. april.
Selv Høyre stemte imot forslaget og går inn for videre utredning.
Innad i regjeringen har Kristelig Folkeparti vært mest kritiske til å tvinge alle fylker til å innføre samme modell. Stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KrF) mener stortinget i stedet bør vedta noen prinsipper for inntak til videregående skoler med muligheter for lokal tilpasning.
Les denne! Stortinget sa nei til å la fylkene selv bestemme inntaksmodell i videregående
For Oslos byråd for oppvekst og kunnskap Inga Marte Thorkildsen (SV) var stortingsvedtaket om videre utredning gode nyheter. Nå får Oslo litt mer tid på seg til å utrede egne modeller.
– Oslo har landets mest segregerte videregående skoler. Det finnes det nå mye forskningsbasert dokumentasjon på. Utviklingen av såkalte A- og B-skoler har forsterket seg gjennom de 18 årene Høyre satt ved makten. Det kan ikke fortsette. Vi har nå bred støtte for å endre det, sier Thorkildsen.
To nye modeller i Oslo
Da Oslo kommunes inntaksutvalg presenterte sin utredning 5. mars, ble det klart at utvalget går inn for videre utredning av to modeller, en modifisert karaktermodell og en modell basert på elevens progresjon på ungdomstrinnet.
Fornøyd Malkenes: – En fellesskole kan ikke bygges på markedsprinsipper
– Oslo bystyre har allerede vedtatt å gå bort fra stykkprisfinansiering, noe som har medført at de mest populære skolene også har hatt best økonomi. Neste skritt er å få til endringer i inntaksordningen som kan gi flere elever mulighet til å komme inn på sitt førstevalg, sier hun.
– Første forsøk fra regjeringen på å tvinge alle fylker til å innføre samme modell mislyktes. Men det regjeringen lover å fortsette å utrede er nye modeller for fritt skolevalg i hele landet. Det betyr vel at byrådet i Oslo ikke kan senke skuldrene?
– Vi senker ikke skuldrene. Men høringsrunden har vist at vi har bred støtte når vi ønsker å motvirke de økende sosiale forskjellene i Osloskolen. Oslo har en langt høyere andel fattige enn andre fylker. Nå har koronapandemien enda tydeligere vist oss hva som skjer når de mest sårbare samles på noen skoler, sier Thorkildsen.
Les også denne: Lover Oslos elever en ny inntaksmodell
Da koronapandemien kom, ble utredningsarbeidet satt på vent. Under SVs representantskapsmøte 18. mai ble det klart at det planlegges en muntlig høring i Oslo kommune den 11. juni. Høringsfristen for innspill til utvalgets utredning er forskjøvet til 1. september. Thorkildsen håper nå på stort engasjement i høringsruden.
– Vi tar sikte på å legge fram en sak for bystyret våren 2021, sa byrådssekretær Tarjei Helland da han innledet om inntaksutvalgets rapport på det åpne digitale representantskapsmøtet 18. mai.
Neppe ny inntaksordning i 2021
Den 24. april sa stortinget også nei til Arbeiderpartiets forslag om å lovfeste fylkenes rett til selv å velge inntaksmodell til videregående skole.
Samtidig stemte stortinget nei til regjeringens to modeller for fritt skolevalg. Forslaget endte med å kun få støtte fra Fremskrittspartiet. Dermed er regjeringen tvunget til å utrede videre.
På spørsmål fra leder i Utdannings– og forskningskomiteen, Roy Steffensen (FrP), sa statsråd Guri Melby (V) at hun er for fritt skolevalg i alle fylker. Samtidig la hun til at regjeringen kommer til å lytte til de motforestillingene som kom fram i høringsrunden.
På direkte spørsmål fra Steffensen om hun kan garantere innføring av fritt skolevalg i alle fylker fra høsten 2021, var svaret nei.
Interessant Oslo–utredning
Om utredningen av ny inntaksordning i Oslo sa Guri Melby:
– Oslo er blant fylkene som har praktisert fritt skolevalg over lengre tid. En viktig begrunnelse for det har vært å gi elever like muligheter, uavhengig av bostedsadresse.
Hun betegnet utredningsarbeidet, som byrådet i Oslo satte i gang, som veldig interessant.
– Den utredningen gir oss mye nyttig kunnskap. Jeg mener det er veldig fornuftig at det arbeidet følges opp videre. Det som også er interessant er at utredningen ikke slår fast at verken friere skolevalg eller et geografisk styrt skolevalg fullt ut ivaretar alle utfordringene vi ser, sa hun.
Skal utrede nasjonal ordning
Da regjeringens to forslag til modeller for fritt skolevalg ble sendt på høring i august 2019, var framdriftsplanen innføring av ny inntaksordning høsten 2021.
– I og med at det kom såpass mange innvendinger mot modellene, har regjeringen behov for å jobbe videre med dem. Og gitt den situasjonen vi står i, tror jeg både departementet, fylkeskommunene og hele skole–Norge er nødt til å bruke ressursene sine på litt andre ting nå. Derfor kan jeg ikke komme med noen garanti for innføring høsten 2021, sa hun.
Melby la til at regjeringen kommer til å utrede en modell for friere skolevalg over hele landet. I den forbindelse skal høringsuttalelsene gjennomgås, lovet hun.
Lover å dra på skolebesøk
Utdanningsdirektoratet har oppsummert høringsuttalelsene og oversendt dem til Kunnskapsdepartementet rett før påske.
Fra talerstolen sa Melby: – Selv om jeg prinsipielt er for fritt skolevalg, så er jeg selvsagt nødt til å lytte til de motforestillingene som kom fram i høringen, og sikre at vi greier å balansere elevenes frie valg med lokal frihet til å utforme modeller som fungerer over hele landet.
Hun la til at regjeringen er opptatt av å lytte til alle elever, ikke bare til organisasjonen som representerer elevene.
– Det er riktig at kommuner og fylkeskommuner er tettere på elevene enn staten. Men dette handler om å styrke elevens rett til et fritt skolevalg, ikke om fylkespolitikernes rett til å bestemme over elevene, sa hun.
Statsråden lovet å besøke skoler og snakke med elever, lærere og rektorer, slik at det skal bli mulig å rigge et system som ivaretar ulike ønsker og behov for elever over hele landet.
Ser ingen bedre modell
Mathilde Tybring–Gjedde stortingsrepresentant for Høyre og medlem i Utdannings– og forskningskomiteen, er helt på linje med statsråden.
– Makten bør flyttes til dem som er nærmest skolevalget og det er elevene, ikke fylkespolitikerne. I Høyre har vi hele tiden vært klare på at fritt skolevalg har utfordringer. Men vi kan ikke se at det finnes noen bedre inntaksmodell, sier Tybring–Gjedde til Utdanning.
Hun viser til at det i flere av fylkene med fritt skolevalg, har vært økt gjennomføringsgrad i videregående skole. Finnmark er ett eksempel.
Sammenligner man 2006–kullet og 2013–kullet, var økningen på 13 prosentpoeng. Det er størst økning av gjennomføringsgraden i alle fylker. Likevel har Finnmark fortsatt lavest andel elever som fullfører videregående skole av samtlige fylker, med rundt 63 prosent, viser statistikk fra SSB publisert i 2019.
Oslo som også har praktisert fritt skolevalg, har hatt en økning i gjennomføring til nesten 78 prosent i samme tidsrom. Men det er fortsatt store forskjeller på gjennomføring på studieforberedende og yrkesfaglige program.
At komitéleder Roy Steffensen fra Fremskrittspartiet er skuffet over Høyre tar hun med ro. Hun lover at Høyre skal fortsette å kjempe for fritt skolevalg i hele landet.
– Jeg mener det er klokt at regjeringen skal utrede ulike modeller for fritt skolevalg i hele landet, der man prøver å håndtere alle de ulike hensynene., sier hun.
Kritisk til progresjonsmodell i Oslo
Tybring–Gjedde mener byrådet i Oslo er mer opptatt av å diskutere hvordan man skal fordele elevene mellom skolene, enn hvordan man skal følge opp de skolene som har store utfordringer.
– Jeg mener byrådet har gått på et prestisjenederlag når de har brukt flere millioner kroner på et utvalg som konkluderer med at fritt skolevalg – til tross for sine svakheter – er det beste og mest rettferdige, sier hun.
– Hva med den progresjonsbaserte modellen som skal utredes videre?
– Den modellen deler 13 år gamle elever i mestringskategorier, basert på hvor gode de er på 8. trinn. Så skal de konkurrere om å løfte seg mest gjennom ungdomstrinnet. Det betyr at en elev som får en treer på 8. trinn og en firer på 10. trinn, får velge skole foran en som har jobbet jevnt og trutt og fått firere hele veien. En slik modell legger opp til at elever vil prøve å lure systemet gjennom å prestere dårlig på 8. trinn, sier Tybring–Gjedde.
