Venstreleder Guri Melby:
Venstre går til valg på at alle elever skal ha rett på kvalifiserte lærere

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby rekker et barnehagebesøk i Akersveien Kanvas-barnehage i Oslo helt i slutten av juni, rett før hun skal ta seg litt sommerferie.

Statsråden kommer raskt i prat med barna som viser henne rundt både inne og ute på Kuben realfagsverksted, som ligger tett ved barnehagen.

Barna viser henne hvordan de har lært seg å bygge med laftestokker, innsekter de har fanget og noen av de 31 ulike plantesortene som vokser her og som de kan navnet på.

– Er det en utdanningspolitisk sak fra Venstres landsmøte du brenner spesielt for?

– Kompetanse hos barnehageansatte ligger hjertet mitt nær. Venstre ønsker å trappe videre opp fra 50 til 60 prosent pedagoger. Som mor har jeg sett hva kompetanse betyr i praksis. Min erfaring er at personale med fagkompetanse både klarer å se et barn som trenger noe ekstra og hva barnet trenger. Min sønn fikk avdekket en språkvanske som ikke var så lett å oppdage. Han ble fanget opp tidlig, ble utredet hos PPT og fikk masse hjelp. Det førte til at han trivdes mye bedre i barnehagen, forteller Melby.

– Men plikt til språkvurdering av alle barn har møtt motstand. Hvorfor vil du ha det?

– Jeg mener det er behov for språkvurdering. Og jeg tror alle som jobber i barnehage, ønsker å bli gode på å arbeide med språk. Men da må vi også styrke kompetansen og utvikle gode verktøy. Vårt mål har vært å tydeliggjøre barnehagenes ansvar i lovverket. Men vi har fått mange innspill til det forslaget, og dem må vi bruke tid på å gjennomgå. Vi kan ikke bare innføre en lovpålagt plikt, sier hun.

Melby mener det stilles større krav til dagens barnehageansatte.

– Mange barn har det helt topp i barnehagen, men grunnen til at jeg er så opptatt av kompetanse, er de barna som virkelig trenger barnehagen. I dag forlanger vi så mye mer av de barnehageansatte enn det vi gjorde for 20 år siden. Barnehagelærere sitter på en verdifull ekspertkompetanse, og det å sørge for et godt barnehagepersonale er noe av det viktigste sosialt utjevnende vi gjør, sier hun.

Venstre går for frihetsreform

Venstre har i denne stortingsperioden gått til valg på en frihetsreform. Ett av målene var fritt skolevalg i videregående i hele landet. Det er nå innført.

– Hvor viktig var det for deg?

– For meg er fullføringsreformen viktigst for å gi unge mennesker frihet i livet. Reformen skal sikre alle en reell mulighet til å gjennomføre videregående opplæring. Nå får elever mulighet til å bruke lengre tid, og det blir mer rom for individuell tilpasning.

Hun hevder mye av samme tankegang ligger bak nasjonalt fritt skolevalg.

– Vi mener 15- og 16-åringer er relativt voksne. De stilles over for viktige valg i livet, som å velge studieretning. Da tror vi de også er i stand til å velge skole. For mange er det naturlig å begynne på nærskolen. Men noen ønsker å velge noe annet, enten fordi de er interessert i et spesielt fagtilbud, eller fordi de har behov for å finne deg nye venner.

Så legger hun til: – Men jeg ser også at fritt skolevalg kan ha negative konsekvenser. Elever som kanskje trenger nærskolen sin aller mest, kommer kanskje ikke inn der. Men det finnes en åpning for de elevene til å søke seg dit likevel. Utdanningsdirektoratet hevder den muligheten er god nok i dag.

Melby viser også til at fylkene kan opprette inntil seks inntaksregioner.

– Seks er ikke «tenk på et tall», men basert på en dialog med fylkeskommunene.

– Noen fylkeskommuner har vedtatt kompromisser med ordninger som delvis bygger på nærskoleprinsippet. Hvordan ser du på det?

– Også kompromissordningene har svakheter. Nylig var jeg på besøk i Asker kommune i Viken fylke, som har nærskoleprinsipp. Der sto vi i et veikryss og fikk vite at elevene på den siden av veien sogner til en skole, mens elevene på den andre sogner til en annen. Ingen inntaksmodell løser alle problemer, så da er spørsmålet hvem som skal bestemme.

– Med karakterbasert inntak får elever med de beste karakterene velge først.

– Og med nærskoleprinsipp avgjør foreldrenes bostedsadresse. Er det mer rettferdig?

– Opptakten til diskusjonen rundt fritt skolevalg er at Oslo er blitt en mer segregert by. Nærskoleprinsippet vil ikke endre på det. Hva mener du bør gjøres?

– Da by- og levekårsutvalget kom med sin utredning, skrev de at fritt skolevalg skaper sosiale forskjeller. Men både fritt skolevalg og nærskoleprinsippet skaper sosiale forskjeller. Mange mener fylkeskommunene bør få bestemme inntaksordning selv. Men det har ført til et virvar av ordninger. Vi har kanskje ikke helt fasiten ennå, sier Melby.

Sier nei til fritt valg av grunnskole

Men den voldsomme kritikken mot en nasjonal ordning har hun lite sans for.

– I grunnskolen er nærskoleprinsippet lovfestet og gjelder nasjonalt.

– Sverige har fritt skolevalg også i grunnskolen. Vil Venstre ha det?

– Nei, det vil vi ikke. Jeg mener det er stor forskjell på små barn og 15-16-åringer. Departementet er i gang med å revidere opplæringsloven, og på dette feltet kommer det ingen bombe fra oss, forsikrer hun.

– Høyre har hatt flere kampvoteringer om karakterer på barnetrinnet. Nå sier statsminister Erna Solberg at Høyre er imot. Hva mener Venstre?

– Her er vi helt på linje med Høyre. Karakterer har en funksjon. Noen elever blir motivert av dem, men for andre er de stressende og demotiverende. Samtidig har mange ungdomsskoler nå redusert antallet vurderingssituasjoner med karakter. Det kan det være gode grunner til, sier hun.

– Mange elever leser ikke den skriftlige vurderingen, bare tallkarakteren. Hva mener du om det?

– Da jeg gikk på skolen, var hovedregelen at du bare fikk et tall og kanskje «flott» og ikke noe mer. Sånn er det ikke lenger, og dette er kanskje ett av områdene der norsk skole har utviklet seg mest. Vurderingsarbeidet har gjennomgått store endringer. Det har stor betydning for elevers læring og trivsel.

Vil samarbeide med partene

– Regjeringen vil ha et nytt kvalitetsvurderingssystem, men du har fått kritikk for manglende involvering av lærere og fagekspertise. Hva har du å si til det?

– Vi har jobbet fram en strategi og en arbeidsplan, men dette arbeidet skal vi uten tvil gjøre sammen med partene. De må oppleve at de har nytte av det.

Hun foreslår også et nytt navn:

– Jeg mener vi bør snakke om et kvalitetsutviklingssystem i stedet, sier hun.

Melby mener de nasjonale prøvene har gitt mye informasjon, men at de også har klare begrensninger. Hun vil derfor gjøre prøvene til et bedre verktøy enn i dag.

– Det tror jeg vil bidra til en bedre skole og til større legitimitet i sektoren. Og om vi bruker en tre, fire år på endringene, er jeg ikke så redd for, sier hun.

Melby vil dele prøvene i to; prøver som primært skal gi informasjon til skoleleder, skoleeier og nasjonale myndigheter, og underveisvurderingsprøver som skal gi bedre informasjon til lærerne.

– Vi vurderer å gjøre underveisvurderingsprøvene adaptive. Da får elevene vist hva de kan og unngår å føle seg mislykket.

Lover elevene kvalifiserte lærere

– Tror du stadig nye standardiserte tester, prøver og programmer som kan regne ut resultater, kan føles som en mistillit til læreren?

– Teknologien kan hjelpe oss, men det er veldig mye vi ikke kan bruke datateknologi til. Og den kan ikke erstatte gode lærere. Viktigst i Venstres skolepolitikk er læreren. Derfor bruker vi opp mot 2 milliarder kroner på etter- og videreutdanning i barnehage og skole, og lærertettheten har økt. Vi har gitt et veldig tydelig valgløfte som sier at alle elever skal ha kvalifiserte lærere. I dag er det for stor bruk av ukvalifiserte.

Hun sier at mange av dem som jobber i skolen, har mye utdanning, men at noen mangler noe på toppen. Den tilleggskompetansen mener hun det er fullt mulig å gi.

– Vil grunnskolelærerne som står i fare for å bli avskiltet innen 2025, få videreutdanning?

– Det er målet, og det store flertallet av kommuner har en plan for å gjennomføre. Deretter må vi se litt på fagområder og trinn. Kanskje er det også behov for mer videreutdanning for lærere i videregående. Har du jobbet på en skole i 30 år, som nå har flere elever med minoritetsbakgrunn, da vil du kanskje ta norsk som andrespråk. Når skolehverdagen endrer seg, må lærere få mulighet å endre sin kompetanse.

Vil ha endringer på ungdomstrinnet

– Erna Solberg vil ha mer praktiske fag på ungdomstrinnet. Enig?

– Jeg tror Høyre har helt rett i at turen nå har kommet til ungdomstrinnet. Og så er det ingen tvil om at det er flere elever som trenger en mer praktisk tilnærming. Det henger også sammen med at vi vil at flere skal velge yrkesfag. Og en evaluering av valgfagene tror jeg er på sin plass. Dessuten bør vi se på hvordan arbeidslivfaget fungerer.

Melby viser til at en av flere viktige begrunnelser for fagfornyelsen var å gjøre skolen mer praktisk og utforskende, men reformen ble innført i et merkelig skoleår. Tiden for store omveltende reformer håper hun er over, men hun vil at fagfornyelsen skal få tid til å virke før eventuelle justeringer.

– Da fullføringsreformen ble lansert, ble det stor motstand mot å kutte enkelte fag?

– Uansett hvilket fag du nevner, er det mulig å bruke minst ett kvarter på å snakke om hvor viktig akkurat det faget er. Men samfunnet endrer seg, og da må vi også være villige til å se på dagens fag- og timefordeling på nytt. Da jeg gikk på studieforberedende, hadde vi et fag som het økonomi– og informasjonsteknologi. Det var det kanskje behov for da, men ikke nå.

Melby foreslår å begynne i den andre enden: – Hvis en elev har 30 timer i uka, hva skal de bruke tiden på? Skal vi forsvare alt vi har i dag, eller gjøre endringer?

Melbys svar er at det trengs en gjennomgang av fag– og timefordelingen.

– Lærere ser også det behovet. Men de vil gjerne forsvare akkurat sitt fag. Samtidig er det ingen tvil om at mange elever i dag oppfatter at det er et prestasjonsjag i skolen. De har kanskje fire, fem fag i løpet av en dag, kanskje med små vurderingssituasjoner i alle fagene. Hver for seg kan det rettferdiggjøres, men summen blir for høy. Hvis elevene kan få konsentrere seg om litt færre fag, og kanskje noen flere fag og emner de har valgt selv, da vil de muligens bli mer motivert, tror Melby.

En hemsko å ikke kunne reise

Hun lover at endringer ikke vil skje over natten og at hun har tenkt å involvere partene.

– Mange av dem som begynner på universitetet sier de ikke har lært seg å skrive lange tekster eller tenke kreativt. Jeg tror elever må få fordype seg i noe. Det er nyttig selv om eleven ikke kommer til å velge samme fag senere. Jeg tror det å få lov å gå skikkelig inn i tema har en egenverdi.

– Du hadde så vidt blitt minister da pandemien kom. Hvordan her det påvirket deg?

– Det at jeg ikke har fått kommet meg rundt og hatt dialog med dem som jobber i skoler og barnehager har vært en stor hemsko. For eksempel gjelder det i arbeidet med fullføringsreformen.

– Dere fikk kjeft da dere lanserte framtidsfaget.

– Vi brukte faktisk ikke det ordet i meldingen. Men vi brukte det i omtalen. Og når det gjaldt tilbudet om Vg3 i skole for yrkesfagelever, så kalte vi det et likeverdig tilbud. Det var feil begrep. Hadde jeg fått reist litt mer rundt og snakket med lærere, ville jeg forstått at den omtalen ikke kom til å fungere. Når du skal utvikle politikk, må du ha en dialog med dem det angår. Jeg skal ikke bruke det som en unnskyldning, men det er vanskeligere å treffe planken uten, sier hun.

– Du er også integreringsminister. Hva er du mest stolt av å ha fått til på det feltet?

– Vi har vedtatt en ny integreringslov. Og så vil jeg trekke fram en sak som har fått lite oppmerksomhet, den nye tolkeloven som samler alt som har med tolking å gjøre i en lov. Nå stiller vi krav til kompetanse for tolker. Fra Oslo og flere andre fylker har vi eksempler på at familiemedlemmer er blitt brukt som tolk. Til og med barn er blitt brukt som tolk. Det er det nå slutt på. Tolkeloven gir dessuten yrket høyere status, sier hun.

Hun legger til ett punkt til: – Gratis kjernetid i barnehagen er kanskje det mest effektive tiltaket vi har innført for god integrering. Det samme gjelder redusert foreldrebetaling i SFO for lavinntektsfamilier.

– Men dere er ikke for gratis kjernetid i barnehagen og redusert betaling i SFO for alle?

– Nei, det vil koste milliarder. Vi vil heller målrette ordningene til de som trenger dem.

– Det høres ikke ut som du er helt i mål med alt du vil gjøre?

– Nei, jeg går for minst fire år til, sier Melby.