Byrådet jobber for å finne en ny inntaksmodell for Oslos elever

Onsdag denne uka inviterte Oslo SV til åpent møte om ny inntaksmodell til de videregående skolene i Oslo. I løpet av mars blir det klart om de tre byrådspartiene klarer å enes om å foreslå en ny inntaksmodell som de vil legge fram til behandling i bystyret.

I sin innledning tok byråd for oppvekst og kunnskap Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) opp hvorfor hun mener det er på høy tid å endre det karakterbaserte opptaket i Osloskolen.

– Oslo har det mest segregerte skoletilbudet i hele landet, sa hun og la til:

– «Fritt skolevalg» finnes ikke. Alle inntakssystemer er en køordning. Hvem som skal stå fremst i køen, eller hva som er «rettferdig», kan verken forskere eller simuleringer hjelpe oss med. Valg av inntaksmodell er en avgjørelse vi politikere må ta.

Ifølge det kommunale inntaksutvalget, som ble nedsatt i 2019, og som leverte sin rapport i 2020, så har det karakterbaserte opptaket forsterket segregeringen. Osloskolen er segregert både etter grunnskolepoeng, etter foreldres utdanningsnivå, etter sosioøkonomisk bakgrunn og etter kjønn.

Segregeringen er solid dokumentert

Rundt 30 personer var samlet til det åpne møtet i rådhuset i Oslo onsdag kveld. I tillegg til Eidsvoll, innledet fungerende leder for Elevorganisasjonen i Oslo, Hannah Skare Myklebust, leder i Utdanningsforbundet Oslo, Therese Tynnes Fagerhaug og sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet Simon Malkenes. Spørsmål ble stilt til innlederne både fra salen og digitalt.

På møtet viste Eidsvoll fram tabeller og grafer som viste hvor forskjellige de videregående skolene i Oslo er basert på karaktersnitt, kjønn og foreldrenes utdanningsnivå. Men selv om inntaksutvalget kom med klar dokumentasjon på hvordan segregeringen har økt over flere år, så fant inntaksutvalget ikke fram til en modell som enkelt kan løse alle problemer på en gang.

Forsker Berit Lødding i NIFU, som ledet inntaksutvalget, skrev dette i Utdanningsnytt da rapporten ble levert: «Analysene identifiserte ikke en modell som løser utfordringene med den prestasjonsmessige, sosioøkonomiske og etniske segregeringen forbundet med karakterbasert inntak, uten at det oppstår andre problemer som uforutsigbarhet eller risiko for tap av motivasjon blant elevene.»

Byråden har nå valgt å ikke gå videre med noen av modellene utvalget foreslo. I stedet har de snekret sitt eget forslag. «Blandingsmodellen» har ikke vært testet ut andre steder. Men den er inspirert av en modell inntaksutvalget omtaler og som er tatt i bruk i noen bydeler i London.

«Blandingsmodellen» til politisk behandling i mars

Bakgrunnen for at Oslo SV arrangerte et åpent møte om ny inntaksordning, er at representantskapene i de tre byrådspartiene; Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet de grønne, i løpet av mars, skal avgjøre om dagens karakterbaserte inntak bør endres.

Inntaksutvalget endte med å anbefale videre utredning av to modeller, progresjonsmodellen og «modifisert karaktermodell». Men byråden anbefaler å ikke gå videre med noen av de modellene og begrunnet det slik:

– Progresjonsmodellen, som baserer seg på elevenes progresjon fra 8. til 10. trinn, åpner for strategisk atferd. Og med «modifisert karaktermodell», er det er vanskelig å finne kriterier for tilleggspoeng som det vil være bred enighet om, slik som kjønn, etnisitet eller geografi. I tillegg måtte elever fått svært mange tilleggspoeng for å kunne bli med i konkurransen om plassene på de videregående skolene med det høyeste snittet, sa Eidsvoll.

Hennes foretrukne modell er «blandingsmodellen». I den tas halvparten av elevene inn basert på karakterbasert opptak som i dag. Den andre halvparten deles inn i fem karterintervaller basert på oppnådde grunnskolepoeng. Deretter fordeles en viss andel elever fra hver av de fem karakterintervallene på de ulike skolene, også basert på elevenes egne valg.

For å forklare virkningen av modellen brukte Eidsvoll blant annet byrådspolitikerne, Marianne, Abdullah, Sunniva og Raymond som eksempler. Raymond og rørleggerfaget ble brukt som eksempel på at ny inntaksmodell ikke skal gjelde for elever på yrkesfag.

Simuleringer viser at med «blandingsmodellen» vil snittet gå litt ned på noen av de mest populærere skolene, det vil si skoler som krever høyest grunnskolepoeng. I tillegg fører «blandingsmodellen» til at elever med lavere grunnskolepoeng får litt flere skoler å velge mellom. Men «blandingsmodellen» fører til lite endring i poenggrensene på de minst søkte skolene.

Ny modell endrer ikke på måten å søke på

Eidsvoll argumenterte for at «blandingsmodellen» har flere fordeler, blant annet at den ikke endrer på hvordan elevene søker seg til programmer og skoler. Men om søkemønsteret kommer til å endre seg etter at ny modell har fått virke noen år, sa Eidsvoll at hun vanskelig kan spå om.

Om begrunnelsen for at hun går inn for «blandingsmodellen» sa Eidsvoll blant annet:

– Noe av det som har vært viktig for oss, er at modellen må gi elever mulighet til å velge og at innsats belønnes. Men uansett hvilken modell vi velger, så får ikke alle elever innfridd sine førstevalg. Slik er det ikke i dag heller, siden tallet på elevplasser på hver skole er begrenset. Men en viktig begrunnelse for at jeg ønsker en annen modell, er at da får ikke kun elever med toppkarakterer velge først. «Blandingsmodellens» inndeling i fem karakterintervaller gjør det mulig å «bokse i egen vektklasse», sa hun.

Likevel er det sånn at «blandingsmodellen» i noen tilfeller gjør at en elev med lavere karakter kan ta plassen til en elev med høyere karakter. Da blir spørsmålet om byrådspartiene klarer å forsvare en modell som ikke utelukkende baserer seg på karakterkonkurranse. Det er et politisk spørsmål.

– Bør kvitte seg med fryktkultur og omdømmetenkning

Simon Malkenes snakket om hvorfor han i 2018 tok opp konsekvensene av det karakterbaserte opptaket i Dagsnytt 18 i NRK. Han jobbet tidligere som lærer på Ulsrud videregående skole, en av skolene som har elever med lavest karaktersnitt.

– Karakterbasert opptak og stykkprisfinansiering fører til omdømmetenkning i ledelsen og fryktkultur blant lærerne. Skoleledelsen må tenke på omdømmet for å tiltrekke seg elever. Stykkpris fører til at elever generer penger. Rapporter fra lærere om dop og vold eller andre skolemiljøproblemer blir da uønsket. Omdømmetenkningen gjør at det oppstår en fryktkultur der lærere ikke våger å si fra om forhold som rammer de mest sårbare elevene, sa han.

Malkenes har i flere år tatt til orde for at Osloskolen bør kvitte seg med det rene karakterbaserte opptaket fordi det går utover læringsmiljøet til Oslos mest sårbare elever. Da blandingsmodellen ble presentert, sa han at den kan være et første skritt i riktig retning.

– Valg av inntaksordning handler i stor grad om hvilket samfunn vi vil ha. Det Høyre kaller «fritt skolevalg» favoriserer de mest ressurssterke. Deres fortelling om den flinke innvandrerjenta som får gode karakterer og kommer inn på en populær sentrumsskole, glemmer fortellingen om guttene i klassen hennes som ikke kommer seg gjennom videregående, og som lett kan havne i feil miljø.

Malkenes mener byrådet nå har en historisk mulighet til å endre et inntakssystem som har ført til A- og B-skoler. Han rettet også søkelys mot forskningen som viser at på skolene med høyest karaktersnitt, rapporteres det i økende grad om negativt stress og press blant elever.

Les også: Simon Malkenes: – Oslo bystyre kan lykkes med å gjøre skolen mindre segregert

Utdanningsforbundet Oslo er ambivalent

Therese Tynnes Fagerhaug, leder i Utdanningsforbundet Oslo, sa at fylkeslaget har pekt på økt segregering i Osloskolen i mange år. Derfor synes hun «blandingsmodellen» er interessant. Samtidig advarte hun mot å innføre en inntaksordning som fører til at elever som har jobbet hardt for å oppnå toppkarakterer ikke belønnes med muligheten til å velge skole først.

Fagerhaug er dessuten kritisk til fortellingen om taper- og vinnerskoler. Hun sa at det er dyktige lærekrefter og gode skolemiljøer også på skoler uten de høyeste poenggrense for å komme inn.

– Jeg ser helt klart noen dilemmaer her. Derfor vil vi nå se nærmere på hvilke konsekvenser det kan få å endre modell. I Utdanningsforbundet Oslo har vi ikke konkludert, sa hun.

Elevorganisasjonen i Oslo avgjør i mars

Heller ikke Elevorganisasjonen har tatt stilling til hva slags modell de vil gå inn for. Det skal de gjøre på sitt sentralstyremøte i slutten av mars. Det forteller fungerende leder i Oslo:

– Jeg gleder meg til diskusjonen. Den handler om verdier og prinsipper. Vi mener at det ikke skal ha noe å si hvem du er og hvor du kommer fra. Alle må få samme mulighet, uansett hvor mange meter med bokhyller du har hjemme, sier Hannah Skare Myklebust.

– Vi ønsker ikke ansamlinger av en type elever på noen skoler og en annen type elever på andre skoler. Derfor er vi glade for at inntaksutvalget ble satt ned og at byrådspartiene nå jobber med å finne en alternativ inntaksordning. Samtidig vil vi ikke frata elevene muligheten til å velge. Elever påvirkes av mulighetene de har for å velge program og skole, sier Myklebust.

Møtte spørsmål og innvendinger

Eidsvoll og de andre innlederne ble møtt med flere spørsmål og innvendinger. Vil modellen være vanskelig å forklare? Medfører den for få endringer? Blir det mulig å få politisk flertall for å endre? Er modellen godt nok gjennomarbeidet, siden den ikke har vært testet ut andre steder?

Utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Ubah Adden sier de skal diskutere ny modell.

– Partistyret har satt ned en arbeidsgruppe ledet av meg, som har gått gjennom de foreslåtte modellene med en innstilling som skal behandles i vårt representantskapsmøte 26. mars. Etter det vet vi hva vi lander på, sier hun.

Oslo MDG har tidligere vedtatt at de ønsker karakterbasert opptak.

Men i en sms til Aftenposten skriver gruppeleder Eivind Tærdal: «Nå har vi fått et forslag til en ny modell, og vil diskutere dette i gruppen og partiet». Utdanningsnytt har bedt om en kommentar fra utdanningspolitisk talsperson i MDG Oslo, Rauand Ismail, men han har så langt ikke svart.

Ny modell får tyn fra opposisjonen

Ikke uventet får «blandingsmodellen» tyn fra opposisjonspartiene. Både Høyre og Venstre har kjempet for å få innført nasjonalt «fritt skolevalg» da de satt i regjering, men forslaget endte med å bli skrotet. Og nå har ny regjering lovet at fylkene selv skal få avgjøre valg av inntaksmodell.

Høyres utdanningspolitiske talsperson, Mehmet Kaan Inan, uttalte at innføring av ny inntaksmodell vil være en gavepakke til de private skolene.

Aina Stenersen i Oslo Frp sa på et møte i Kultur– og utdanningsutvalget 9. mars at hun mener «blandingsmodellen» straffer flinke jenter og elever med høyt utdannede foreldre. Venstres Hallstein Bjercke spurte hvorfor «modifisert karakterbasert» modell ikke er blitt simulert.