Mathilde Tybring-Gjedde (H) mener Ap misforstår ny inntaksmodell

Mathilde Tybring-Gjedde (H) mener det bør være en elevrettighet å kunne velge mellom flere skoler og programtilbud.

– Jeg mener Arbeiderpartiet misforstår ny inntaksmodell. Regjeringen tvinger ikke et rent karakterbasert inntak på alle fylkene. De to inntaksmodellene gir begge muligheter for inntakssoner, slik at skolestrukturen kan tilpasses lokalt. Men de sier også at det bør være en elevrettighet å kunne velge mellom minst to skoler. Hvorfor er Ap imot det, spør Tybring-Gjedde som er medlem av Utdannings- og forskningskomiteen.

Arbeiderpartipolitiker Martin Henriksen har tidligere uttalt til Utdanning at forslaget er for dyrt og virkelighetsfjernt å få til i distriktene. Det er Tybring-Gjedde helt uenig i.

Regjeringen og særlig Høyre har de siste månedene fått sterk kritikk for forslaget om å innføre såkalt «fritt skolevalg» i hele landet. Men Tybring-Gjedde forsvarer innføringen av en nasjonal ordning.

Skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) nekter å la seg parkere av Høyre

– Begge de to inntaksmodellene som regjeringen har foreslått, gir fortsatt lokalpolitikerne mulighet til å dele fylket inn i inntakssoner. Det er også mulig å ta hensyn til reisevei. Samtidig legger forslagene opp til at elever skal få rett til å søke seg bort fra sin egen nærskole. Det bør være mulig for en elev å velge noe annet etter å ha vært ti år i samme miljø, sier hun.

Tybring-Gjedde innrømmer at karakterbasert inntak ikke er perfekt, men hun viser til at ordningen har høy legitimitet. Høyre-politikeren ser det som viktigere at elever får mulighet til å velge skole, enn at fylkeskommunene kan velge inntaksordning.

Arbeiderpartiets forslag om å lovfeste fylkenes rett til å velge inntaksmodell og ta bestemmelsen inn i opplæringsloven, mener Tybring-Gjedde er unødvendig.

Fylkene kan foreta lokale tilpasninger

I tillegg til at regjeringens forslag til nasjonal inntaksordning har vært på høring, har byrådet i Oslo satt ned et kommunalt ekspertutvalg som skal utrede alternativer til karakterbasert inntak.

Denne uken presenterte to forskere fra OsloMet resultatet av en simulering av fem ulike inntaksmodeller til de videregående skolene i Oslo, gjort på oppdrag for ekspertutvalget. Simuleringene skal inngå i eksperutvalgets videre arbeid. Utvalgets rapport skal presenteres etter 1. mars.

Forskerne ved OsloMet fant blant annet ut at den karakterbaserte inntaksmodellen er den som fører til at færrest elever får førsteønsket sitt oppfylt. Bakgrunnen er at de mest populære skolene har en høy grad av oversøkning. Elever som ikke kommer inn på førstevalget sitt blir videresøkt til andre skoler.

Færrest elever får innfridd førsteønsket med «fritt skolevalg»

– Populære skoler har bare et visst antall plasser til fordeling. Da kan ikke alle elever få oppfylt førsteønsket sitt. Fritt skolevalg har svakheter, men vi vet ikke om andre måter å fordele skoleplasser på som oppleves som mer rettferdig, sier hun.

Tilpassede studieløp og alternative arenaer

Det skriver også forskerne i sin rapport: «Det er imidlertid ingen av de andre inntaksmodellene som utpeker seg som det beste alternativet.»

– Ikke alle elever har like gode forutsetninger for å få gode karakterer på ungdomstrinnet. Det kan handle om sosial bakgrunn, språk og mye annet. Bør ikke det tas hensyn til når elevplasser fordeles?

– Vi må ha et annet system for å hjelpe elevene som har svake karakterer, mye fravær og lav motivasjon på ungdomsskolen. Høyre har blant annet tatt til orde for flere tilpassede studieløp og alternative opplæringsarenaer. Men løsningen er ikke å begrense 16-åringers valgfrihet til å velge noe annet enn nærskolen.

Hun legger til at dersom en skole ikke klarer å gi elevene sine et godt nok skoletilbud, så er det ikke elevenes skyld. Tybring-Gjedde mener myndighetene både sentralt og lokalt må støtte skoler og elever i utsatte områder, slik at de får en så god skolehverdag som mulig.

– Mange skoler gjør allerede en kjempejobb med å løfte elevene sine. Regjeringen har satset på flere lærere, mer kompetanseheving og støtte til skoler med større utfordringer. I Oslo skal i tillegg stykkprisfinansieringen av elever legges om. Det er politisk enighet om at finansieringen bør endres, sier hun.

Synes elevenes rett til å velge er viktigst

– Hva mener du om simuleringene som forskerne ved OsloMet la fram denne uken?

– Simuleringene viser at ingen av de fem modellene klarer å ivareta både elevenes rett til å velge og samtidig motvirke sosial ulikhet og segregering. Samtidig synes jeg forskerne legger for liten vekt på hvordan inntaket slår ut for elever på yrkesfag.

– Hva med en kombinasjonsmodell?

– Jeg tror vi skal være forsiktige med å bytte ut en inntaksordning som er kjent og anerkjent både nasjonalt og internasjonalt, og erstatte den med en ny ordning som er mer komplisert for elever og foreldre å forstå, sier hun.

Loddtrekning og kvotering medfører at en lavere andel elever kommer inn på førstevalget sitt. Tybring-Gjedde har ikke sans for noen av de to ordningene.

– Redistribuering av elever gjør elevene til brikker i et spill, sier hun.

Men begge ordningene fører til større spredning av elever og mindre segregering. Det er likevel ikke nok til å overbevise Høyre-politikeren om at de bør tas i bruk.

Skeptisk til progresjonsbasert og algoritmer

– Også en progresjonsbasert modell og en modell basert på algoritmer ble debattert denne uken. Kan det være mulige alternativer?

– Den progresjonsbaserte modellen bygger på elevenes progresjon fra 8. til 10. trinn. Det er ikke gitt at dette blir en mer rettferdig ordning, siden den kan føre til strategisk tenkning fra elevens side.

– Ifølge forsker Martin Flatø ved Folkehelseinstituttet, anbefaler de at nasjonale prøver og lærerens vurdering av eleven også legges til grunn. Hva er din kommentar til det?

– Den progresjonsbaserte inntaksmodellen kan legge for stort ansvar på lærerne for individuelle vurderinger av elevene. Lærerne blir nesten detektiver som skal avdekke om elevene er strategiske. Det kan både lærere og elever oppleve som urimelig. Ordningen kan dessuten medføre økt byråkrati, noe lærerne ikke ønsker.

– Hva med å bygge på algoritmer?

– Disse ordningene er så kompliserte at det trengs en mamma eller pappa med doktorgrad i spillteori for å forstå hvordan man skal navigere for å komme inn på ønsket utdanningsprogram og skole.

Mangler et mer rettferdig alternativ

– Regjeringen har møtt sterk motbør fra opposisjonen, fra lærerorganisasjonene, Elevorganisasjonen, Skolelederforbundet, LO, NHO og KS. Hva mener du om det?

– Mange kritiserer regjeringens forslag, men ingen har så langt kommet opp med et alternativ som elevene opplever som mer rettferdig. Vi har etterlyst forslag fra byrådet i Oslo og fra ekspertutvalget helt siden før valget i 2019, men i stedet er tidsfristen stadig blitt skjøvet på, sier hun og legger til:

– Jeg tror både byrådet og ekspertutvalget er nervøse for å presentere sine alternativer, siden det er vanskelig å finne en modell som oppleves som mer rettferdig.

I tillegg understreker hun at regjeringens to foreslåtte inntaksmodeller begge gir elevene mulighet til å begynne på nærskolen, noe de fleste elever ønsker.

Ikke flere private videregående skoler i Oslo

Tybring-Gjedde ser flere forskjeller på Arbeiderpartiets og Høyres skolepolitiske syn.

– Høyre er mest opptatt av elevenes rett til å velge utdanningsprogram og skole, og vil de skal kunne velge mellom minst to skoler. Arbeiderpartiet er mest opptatt av fylkeskommunenes ønske om å bestemme inntaksordning selv, sier hun.

Bedre språkopplæring og tettere samarbeid med PPT er tiltaksområder Tybring-Gjedde mener er viktigere enn å sette av tid til å lage forskjellige inntaksordninger i hvert fylke.

– I Oslo har tallet på private videregående skoler ikke vokst. Det tyder på at Oslo har et godt offentlig skoletilbud til elever i videregående skole som både elever og foreldre er fornøyde med, sier hun.