Hard ordveksling om å endre inntaksmodell i Oslo

Helt siden inntaksutvalget ble nedsatt i 2018, har det vært kjent at byrådspartiene i Oslo ønsker å endre det karakterbaserte inntaket til de videregående skolene. Tirsdag fikk Kultur- og utdanningsutvalget tilsendt et notat fra byrådet der tre modeller er simulert.

I muntlig spørretime under gårdagens bystyremøte i Oslo fikk skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) flere kritiske spørsmål fra opposisjonspartiene. Hun fortet seg å si at byrådspartiene ikke har konkludert med hvilken modell de ønsker at bystyret skal ta stilling til.

Men i notatet argumenteres det for å erstatte dagens rene karakterbaserte inntak med en blandingsmodell. Det fikk Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Folkets parti til å se rødt.

I regjering forsøkte Høyre å få lovfestet karakterbasert inntak i alle fylker. Men etter regjeringsskiftet høsten 2021, ble det klart at Arbeiderpartiet og Senterpartiet kom til å gi fylkene ansvar for bestemme inntaksordning. Dermed kan Oslo nå vedta sin egen. Det går ikke upåaktet hen.

Mehmet Kaan Inan, Høyres utdanningspolitiske talsperson, ville vite hvorfor byrådet vil ha en inntaksordning som medfører mer stress for elever og som han mener er gjennomgående usosial.

– Seks av ti elever i Oslo er allerede stresset av skolearbeidet, viser Ungdata-undersøkelsen. Nå foreslår byrådet en inntaksmodell til videregående skole som vil gjøre det enda vanskeligere for de sterke og ambisiøse elevene i Oslo. Dette fører til at elever som jobber knallhardt med skolearbeidet nå må jobbe enda hardere for å komme inn på skolen de vil inn på, sa Inan.

Til det svarte Eidsvoll:

– Først vil jeg få oppklare en misforståelse. Byrådet har ikke lagt fram en ny modell. Vi forholder oss til byrådserklæringen der vi lover å følge opp inntaksutvalgets rapport. Utvalget var tydelige på at dagens karakterbaserte opptak, der kun elever med de aller beste karakterene kan velge skole fritt, er en modell som har medført masse problemer. Segregeringen i Osloskolen er stor, og mange elever har ikke mulighet til å velge den skolen de ønsker å gå på.

Om notatet sa Eidsvoll:

– Det vi har gjort, er å simulere modeller som kan være et alternativ til dagens. Men ingen av byrådspartiene har landet på en konklusjon ennå. Vi har informert bystyret og offentligheten om modellene vi har simulert. Nå håper jeg det er politisk vilje til å ta debatten.

Samtidig beskyldte hun Høyre for allerede å ha avfeid debatten og for ikke å ville ta inn over seg at Oslo er blitt en segregert by. Eidsvoll la til at inntaket til studiespesialiserende har forsterket forskjeller, noe hun ser som et problem for et byråd som ønsker en god offentlig fellesskole, der alle elever kan lykkes uansett hvilken bakgrunn de har.

Les også: Forsker: Algoritmer kan styre inntaket til skoler

Inan reagerer på at morsmål trekkes inn

Inan sa at også Høyre er opptatt av hvordan Osloskolen kan bli bedre for elevene. Men i notatet har byrådet tatt med hvor mange elever med et annet morsmål enn norsk som har søkt seg til de ulike skolene. Det sammenlignes hvor mange som kommer inn med ny og gammel modell.

– Jeg må si at jeg reagerer sterkt på at byrådet er opptatt av hvilken bakgrunn foreldrene til søkerne har, sa Inan.

På spørsmål til byråden om hvorfor hun mener foreldrebakgrunn er viktig, svarte Eidsvoll: – I våre data ser vi tydelig hvor stor betydning foreldrenes bakgrunn har. Det som har spesielt mye å si er foreldres utdanningsnivå. Elever med foreldre med lite utdanning har systematisk lavere grunnskolepoeng enn elever med foreldre med høyere utdanning.

Eidsvoll hevdet at et rent karakterbasert inntak i praksis er en kvoteringsordning for elever som har foreldre med høyere utdanning. Om bakgrunnen for at dataene er samlet inn, sa hun at elever i videregående skole skal krysse av for om de har et annet morsmål enn norsk.

– Jeg vet ikke om dette er viktig eller ikke. Der har jeg ikke konkludert. Men simuleringene kan i alle fall si noe om effekten et annet morsmål har på inntaket til skolene, sa Eidsvoll.

– En straff for elever med høyt utdannede foreldre

Bjørgulv Vinje Borgundvåg (H) sa:

– I Groruddalen, der jeg bor, pleier lokalavisen før sommerferien å intervjue elever som har jobbet hardt nok og målrettet nok til at de får oppfylt sine drøm om skoleplass. Den inntaksmodellen byrådet nå vurderer, vil legge listen høyere. Hvordan kan byråden forsvare å straffe noen fordi deres foreldre har et høyt utdanningsnivå?

Til det svarte Eidsvoll:

– Det vi må ta inn over oss er at alle starter med forskjellig utgangspunkt. Elever uten foreldre med høyere utdanning kan jobbe skikkelig hardt og målrettet, men likevel ikke nå målet sitt. Da blir spørsmålet, skal vi ha et inntakssystem til videregående skoler som først og fremst er rettferdig for elever med foreldre som har høyere utdanning og som allerede har det beste utgangspunktet her i livet. Det er dette som skaper så store forskjeller innad i Osloskolen.

Eidsvoll sa hun skulle ønske at søkningen til de videregående skolene kunne vært jevnere.

Frp mener ordningen går utover jenter

Aina Stenersen (Frp) sa:

– Barn kan ikke velge sine foreldre. Derfor bør ingen barn straffes, verken de fra lavinntektsfamilier eller de fra høyinntektsfamilier. Alle bør ha like muligheter. Det får de ikke med byrådets modell.

Stenersen mener den nye modellen særlig vil gå utover jenter. Derfor spurte hun Eidsvoll om det er rettferdig at jenter og barn fra familier med høy inntekt straffes. Til det svarte Eidsvoll:

– Det jeg ser er det motsatte problemet. Jenter har systematisk høyere grunnskolepoeng enn gutter. Så hvis vi endrer inntaket slik at ikke bare elever med de høyeste karakterene får velge, da er det først og fremst gutter som vil nyte godt av endringen.

Anne Haabeth Rygh fra Høyre sa: – Det som er viktig for oss i Høyre er at alle skal få de samme mulighetene. Byrådet har de siste årene tegnet et bilde av at noen skoler er eliteskoler, der elever har foreldre med høy utdanning, og skolene er hermetisk lukket for andre. Men 40 prosent av elevene ved disse skolene er fra Groruddalen, Østensjø og Søndre Nordstrand. For meg er det sosial utjevning i praksis. Selvfølgelig skal Aisha fra Stovner skal få starte på Elvebakken hvis hun vil det. Så kan byråden si noe om hvordan hun vil sikre sosial utjevning?

– Dette er en fascinerende i historiefortelling. Oslo har siden 2009 hatt et rent karakterbasert inntakssystem, noe som har forsterket forskjellene i byen vår, i stedet for å motvirke dem. Under Høyres styre har det vært dyrket fram en konkurranse om elevene og pengene har fulgt eleven. Men nå har vi i alle fall fått endret ressursfordelingsmodellen. Dermed har vi fått flyttet penger fra skoler som har hatt mye ressurser til skoler som har trengt mer for å løfte seg, svarte Eidsvoll.

Venstre kritiserte effekten av blandingsmodellen

Haakon Riekles i Venstre var opptatt av hvordan blandingsmodellen vil slå ut. Han hevdet at modellen vil medføre at 200 færre elever enn i dag vil få sitt førsteønske oppfylt. Simuleringen viser også at skoler som i dag ikke har noe karakterkrav, bare vil få en marginal endring i de gjennomsnittlige grunnskolepoengene som kreves for å komme inn. Dermed får man ikke gjort noe med den karaktermessige segregeringen som rammer de fire skolene nederst på listen. I tillegg får en elev med 4.9 i snitt større mulighet til å komme inn på sitt førstevalg, fordi vedkommende er øverst i sin gruppe, mens en annen med 5 i snitt er nederst i sin gruppe.

Eidsvoll forklarte at byrådet har latt seg inspirere av en modell fra London.

– Vi har ikke konkludert, men dette mener jeg er effekter vi må diskutere. En viktig grunn til at blandingsmodellen er simulert, er at den har vært brukt i flere tiår i deler av London. Der var målet å få elever fra ulike karaktersegment inn på de mest tilsøkte skolene, slik at elevene ble mer blandet, sa hun og la til: – Så er spørsmålet hvordan skal man dele inn nivåene? Der har vi simulert en rekke ulike varianter. Hovedpoenget vårt er at det skal lønne seg å gjøre det bra, men at vi samtidig får en karakterblanding som gjør at skoler ikke blir hermetisk lukket for elever med under 5 snitt. For slik er det i deler av Oslo i dag. Men du vet ikke på forhånd hvordan nivåene blir inndelt, for det vil være avhengig av karakterfordelingen til alle som søker.

For byrådet er det også et mål å hindre incentiveffekter som får elever til å underprestere for å komme inn. Blandingsmodellen som er simulert, medfører at det vil lønne seg å gjøre det bra.

Byrådet vil ikke endre inntaket for yrkesfagelever

Yassine Arakia, Høyre-politiker og yrkesfaglærer sa at han savner omtanke for yrkesfagene i debatten. Han viste til at Norge har behov for fagarbeidere og ba byråden inkludere yrkesfagelever.

Eidsvoll svarte at endringene i inntaksmodellen, bare er tenkt å gjelde elever på studiespesialiserende programmer. Så la hun til at byrådet allerede har laget en strategi for å få flere elever til å søke yrkesfag og at hun i tillegg er opptatt av å skaffe flere læreplasser.

Bjørn Revil fra Folkets parti ville vite hvorfor byrådet ønsker en inntaksmodell som forutsetter at noen skoler fortsatt er så svake at ingen elever vil gå på dem.

– Vil det ikke være bedre å fokusere på at alle skolene skal ha en så høy standard at det vil være attraktivt å gå på dem? spurte han.

– Det er helt i kjernen, svarte Eidsvoll, og la til at det kommer tydelig fram i notatet til bystyret at det endre inntaksmodell bare er ett av flere tiltak. Eidsvoll sa hun er opptatt av å ha gode skoler for alle elever. Det skal blant annet gjøres ved å løfte de skolene som har behov for mer ressurser.