NHO står på sitt: Fylkene må få bestemme inntaksordning

Da Kunnskapsdepartementet søndag kveld sendte ut pressemelding om at nasjonalt "fritt skolevalg" skal innføres fra høsten 2022, vakte det sterke reaksjoner.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal kalte det useriøst, Oslos skolebyråd mener omkampen om inntaksordning er hårreisende, mens Elevorganisasjonen uttalte at de var sjokkert.

Det overrasker stortingsrepresentant Turid Kristensen (H), som sitter i Utdannings– og forskningskomiteen.

– I april i år fremmet Fremskrittspartiet forslag om å innføre nasjonalt fritt skolevalg. Det stemte vi ikke for, selv om vi var tydelige på at regjeringens mål var nettopp det. Grunnen var at vi ville ta med oss innspillene vi hadde fått i høringen før utforming av en ny modell. Det ga vi klar beskjed om, sier Kritsensen, som får støtte av statssekretær Anja Johansen (V) i Kunnskapsdepartementet:

- Det er ingenting nytt i at dette skal behandles som en forskriftsendring. Det ble varslet i høringen som ble sendt ut i 2019, sier hun til Utdanningsnytt onsdag kveld.

Bakgrunnen for de sterke reaksjonene på søndagens pressemelding er at det blir oppfattet som at regjeringen inviterer til omkamp om de to modellene for nasjonalt fritt skolevalg som regjeringen sendte på høring høsten 2019.

I en stortingshøring i februar 2020, vendte ti organisasjoner tommelen ned for de to modellene, deriblant NHO, KS, LO, Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen.

Samtlige mente at fylkeskommunale politikere burde få bestemme inntaksordning lokalt.

Les også: KD: Nasjonalt "fritt skolevalg" kan innføres uten stortingsbehandling

NHO er opptatt av mangfold

NHO mener fylkeskommunene må få velge inntaksmodell som passer deres region.

– Fylker som Viken har utfordringer med store avstander, mens i Oslo slår fritt skolevalg uheldig ut med tanke på skjevutvikling av skoletilbudet basert på elevtilstrømming og sterk ensretting av elevgrupper. Vi står overfor en fremtid der kompetanse i seg selv og evne til samarbeid, nyskaping og omstilling blir svært viktig. Da bør vi heller tilstrebe størst mulig tilgjengelighet til ulike utdanningsløp og mangfold i elevgrupper, sier Mari Sundli Tveit, direktør for politikk i NHO, til Utdanningsnytt.

Turid Kristensen sier at fylkeskommunene, i den nye nasjonale modellen, skal få mulighet til å dele inn fylkene i inntaksområder, dersom de har behov for det.

– Oppdraget Utdanningsdirektoratet har fått, er å utarbeide en modell som gir et visst rom for lokal tilpasning, sier hun.

Men det beroliger ikke NHO.

– Utfordringen er at modellen med fritt skolevalg i alle fylker kan få konsekvenser for dimensjoneringen av utdanningstilbudet fordi det i større grad skal tas hensyn til at søkerne skal ha fritt skolevalg, sier Mari Sundli Tveit.

– Det betyr at elevene må ha flere videregående skoler å kunne velge mellom. Da kan utdanningstilbud bli flyttet til andre skoler for å kunne oppnå dette. For mange elever kan det bety at de må reise lengre for å kunne gå på skole, og dermed velger andre tilbud. For næringslivet kan det bety at tilbud flyttes vekk fra der de holder til, og at de ikke får kompetansen de trenger.

Les også: Fylkesråd i Viken håper hun gjør slutt på «russeskolene» med nærskoleprinsippet

Høyre vil gi elevene makt

Kristensen peker på at et viktig formål med å innføre en ny inntaksordning nettopp er å gi makten tilbake til elevene.

– Vi lytter til elevene, og vil gi dem størst mulig valgfrihet. Det skal vi gjøre samtidig som vi sørger for at vi fremdeles skal ha desentralisert skolestruktur, sier hun.

Ifølge Elevorganisasjonen er det riktignok ulikt syn på inntaksmodeller blant elever, men leder Kristin Schultz sier de ser ulempene med en karakterbasert ordning over alt.

– Derfor er vi imot å påtvinge samme inntaksmodell på alle fylker. Da tar man ikke hensyn til lokale behov og man har heller ikke lyttet til våre innspill, uttalte leder Kristin Schultz til Utdanningsnytt mandag.

I sin kritikk peker også Utdanningsforbundet på at «fritt skolevalg» i realiteten bare er fritt for elevene med de beste karakterene. Men Turid Kristensen fremholder at «fritt skolevalg» er det mest rettferdige blant flere «ikke-perfekte» ordninger.

– Også ved bruk av nærskoleprinsippet er det karakterer som avgjør, dersom det er flere søkere enn det er plasser til, påpeker Kristensen.

Hun har heller ikke særlig tro på progresjonsmodellen, som er den modellen som Elevorganisasjonen og et flertall i inntaksutvalget ønsker å få utredet videre i Oslo.

– Vi mener det er en modell som i alt for stor grad legger opp til strategisk adferd blant elevene. Vi tror den kommer til å bli opplevd som urettferdig av elevene, sier hun.

Les også: Fritt skolevalg over hele landet – en seier for elevene

Håper KS vil samarbeide

Også KS er på linje med NHO, og mener fylkene må få velge modell. KS nekter å skrote nærskoleprinsippet og takker foreløpig nei til å delta i arbeidet med ny modell.

– Jeg forstår at KS er opptatt av lokalt selvstyre. Det er jeg også, men jeg vil at elevene skal få bestemme mer over egen fremtid. Derfor håper jeg KS vil være med i det arbeidet som nå skal gjøres, sånn at de som bør være involvert faktisk er det.

– Er målet med en nasjonal inntaksordning egentlig å stoppe Oslo-byrådens arbeid med ny inntaksordning i hovedstaden?

– Vi ønsker at Utdanningsdirektoratet skal utforme en modell for fritt skolevalg nasjonalt som tar hensyn til de innspillene som kom i høringen. Vi mener fritt skolevalg er den modellen elevene er best tjent med, sier Kristensen.