En seier for høyresiden, ikke for elevene
Debatt: – I realiteten er det kun 18 prosent av elevene som kan søke seg inn til skolen de vil gå på.
Det er ingenting som heter fritt skolevalg, det heter karakterbasert opptak og er i realiteten kun et fritt søkervalg. I Oslo har vi det karakterbaserte systemet, som utelukkende er best for elevene med høyest grunnskolepoeng. Regjeringas bestemmelse om å skrote nærskoleprinsippet er en seier for høyresiden, ikke for elevene.
Afshan Rafiq (H): Fritt skolevalg over hele landet – en seier for elevene
Skole-Norge er ikke likt, og Oslo er i særstilling med så mange videregående skoler som elevene fritt kan søke seg til. I realiteten er det kun 18 prosent av elevene som kan søke seg inn til skolen de vil gå på. Resten må takke ja til restplassene eller starte på en skole de ikke har lyst til å gå på. Andre steder i landet finnes det kun én skole i nærheten, og med det karakterbaserte opptaket vil elever med lavere grunnskolepoeng risikere å måtte flytte fordi de ikke kommer seg inn. Det er ikke en seier for elevene.
Ironisk nok er det regjeringa, med Høyre i spissen, som går inn for en løsning som verken elevene, fylkeskommunene eller lærernes arbeidslivsorganisasjoner ønsker seg – og på toppen av det hele ønsker å innføre det uten å ta det gjennom Stortinget. Om Høyre, med resten av regjeringa, faktisk hadde vært interessert i å høre på elevene, så hadde de hørt på Elevorganisasjonen, Sentralt Ungdomsråd i Oslo, og mange andre unge stemmer som tydelig har sagt ifra om at de ikke ønsker seg det karakterbaserte systemet. For de ønsker seg en inntaksmodell som er rettferdig for flertallet av elevene, og ikke kun de med høyest grunnskolepoeng slik at forskjellene i skolen får fortsette.
Det er ingenting som heter fritt skolevalg, det heter karakterbasert opptak
Den norske fellesskolen gir i dag ikke like muligheter i skolen. Med det karakterbaserte opptaket i hele Norge vil vi gå i en feil retning. For det er i dag allerede for stor sammenheng mellom inntekten og utdanningen til foresatte og de mulighetene elevene har i skolen. Ved å skrote nærskoleprinsippet vil disse forskjellene bare øke, noe som de allerede har gjort i Oslo etter alt for mange år med den høyrestyrte skolen. Å mene at nærskoleprinsippet vil føre til større forskjeller fordi man har muligheten til å flytte er ikke et godt nok argument for at det skal innføres en modell som strider mot det elevene, lærernes arbeidslivsorganisasjoner og fylkeskommunene mener om det karakterbaserte opptaket.
Læring for livet, ikke for skolen
I Høyre tenker de «like muligheter – ulike valg». I SV tenker vi at det er å lyve til elevene om at det karakterbaserte opptaket egner seg best for de aller fleste. For det er ikke alle som kommer inn på den skolen de ønsker eller som ikke tør å søke seg til den skolen de egentlig vil gå på fordi de vet at snittet er for høyt. Dette påvirker også elevenes motivasjon. Rafiq argumenterer i sitt innlegg i Utdanningsnytt at det karakterbaserte opptaket er bra for elevene fordi de motiveres til å jobbe hardt for å komme inn på drømmeskolen. Det er et smalt syn på motivasjon i skolen, og er ikke det jeg mener skal motivere elevene til å lære og utvikle seg for seg selv og for å bli demokratiske medborgere.
Det karakterbaserte opptaket handler ikke bare om å prioritere de med aller høyest grunnskolepoeng, det handler også om skolemiljøet på den enkelte skole. Det kan prege både de ansatte og læringsmiljøet på en skole om den er preget av at de fleste elevene måtte takke ja til tredjevalget sitt, eller ikke hadde gode nok karakterer til å tørre å søke seg inn et annet sted. Derfor vil ikke SV skrote nærskoleprinsippet, og heller la fylkeskommunene selv bestemme hva som funker best i samspill med elevene og de ansatte på skolene.
I Oslo ønsker vi en ny inntaksmodell som et tiltak for å slutte den negative spiralen som fører til økende forskjeller og ulike muligheter senere i livet. Nå er det på tide med endring til det beste for de aller fleste elevene. Byrådet i Oslo skal ha med seg elevene, lærerne og skolelederne når den nye modellen skal utarbeides. For det er mer enn 18 prosent av elevene i Osloskolen som skal komme inn på en skole de faktisk ønsker å gå på.