Venstre vil ha fritt skolevalg på tvers av fylkesgrensene

Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) argumenterte for regjeringens forslag til et «nasjonalt fritt skolevalg». Men et knapt flertall på Venstres landsmøte ville gå enda lenger.

– Forslaget innebærer at elever kan søke videregående opplæring fritt, uavhengig av geografisk område. Så vårt forslag går i en enda mer radikal retning enn regjeringens forslag til «nasjonalt fritt skolevalg», sier forslagsstiller Ane Breivik.

Breivik er 2. kandidat for Venstre i Hordaland og 1. nestleder i Unge Venstre.

– Etter mitt syn handler fritt skolevalg om å flytte makt nedover, fra fylkeskommunene til elevene. Elever må selv kunne velge hvilken skole de vil gå på, og det er synd at de i dag begrenses av oppkonstruerte fylkesgrenser, sier hun.

Mener ordningen vil fungere

– Blir det ikke vanskelig for fylkeskommunene å dimensjonere videregående opplæring dersom elever skal få velge videregående skole fritt i hele landet?

– Nei, det tror vi ikke. Vi mener dimensjoneringen av tilbudet i større grad må legge vekt på elevenes valg og ikke på fylkeskommunenes prioriteringer.

– Vil dere at staten koordinerer søkningen og dimensjoneringen, som et slags samordnet opptak til videregående skoler i hele landet?

– Nei, vi ser for oss at regionene skal få større ansvar for planlegging og dimensjonering i tråd med regionreformen. Samtidig må fylkeskommunene samarbeide tettere for å kunne dimensjonere tilbudet i hele landet mer i tråd med elevens ønsker, sier Breivik.

Hun understreker at de ikke vil tvinge flere elever til å flytte hjemmefra.

– Det kan for eksempel unngås ved å innføre en reiseavstandsgaranti for dem som ikke kommer inn på sin nærskole. Det vi ønsker er at elever som har lyst til å bytte miljø og derfor søker seg til en skole i et annet fylke, kanskje også til en annen del av landet, skal få mulighet til det.

Les også: Regjeringen vil innføre karakterbasert inntak i hele landet.

– Nærskoleprinsippet slår uheldig ut

Regjeringen har allerede bestemt at fylkeskommunene ikke vil få mulighet til å la nærskoleprinsippet ligge til grunn for inntaket til videregående opplæring.

Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide forslag til ny inntaksforskrift. Planen er at ny forskrift skal fastsettes av Kunnskapsdepartementet denne våren.

På samme tid har imidlertid byrådet i Oslo varslet at også de vil legge frem sitt forslag til ny inntaksordning i hovedstaden for bystyret. Byrådet startet å utrede ny ordning i desember 2018, før regjeringen la frem forslaget om lik inntaksordning i hele landet høsten 2019. Bakgrunnen var at de ønsket å bekjempe de segregerte skolene i Oslo.

I likhet Oslos inntaksutvalget viser Breivik til at nærskoleprinsippet ikke vil løse utfordringene med en segregert skole i Oslo.

Mener A- og B-skoler er oppkonstruert

– Jeg mener helt andre tiltak må til enn en endret inntaksordning for å gjøre noe med sosiale forskjeller, sier hun.

Breivik mener dessuten at A- og B-skoler er et oppkonstruert begrep og viser til at alle elever har krav på et godt skoletilbud uansett hvor i landet de bor.

Breivik legger til at etter at Viken fylkeskommunene besluttet å innføre et nærskoleprinsipp, har det kommet mange klager på at ordningen slår uheldig ut for noen elever i et så vidstrakt fylke.

– I Viken er det mange som ønsker seg tilbake til karakterbasert inntak. I Venstre vil vi jobbe for at det ikke skal være postadressen eller foreldrenes økonomi som bestemmer hvilken skole en elev kommer inn på, sier hun.

Les også: Utvalg foreslår en ny karaktermodell i Osloskolen

Vil ha fritt valg også på yrkesfag

Breivik vil heller ikke begrense seg til at fritt skolevalg kun skal gjelde studiespesialiserende slik Utdanningsdirektorat har lagt opp til i sitt første utkast til ny inntaksforskrift.

– Jeg mener fritt valg av videregående skole skal gjelde alle elever uansett om de søker seg til et studiespesialiserende eller til et yrkesfaglig program, sier hun.

– Da forslaget til en nasjonal inntaksordning ble behandlet i stortinget, sa blant annet Arbeiderpartiets Martin Henriksen at det blir for dyrt å legge opp til regjeringens forslag om at alle elever skal ha minst to like programtilbud å velge mellom innen hver region. Kan ikke dette forslaget bli dyrt for fylkeskommunene?

– Det vil blant annet bero på størrelsen på regionene, så dette må utredes videre.

Elevens valgfrihet viktigst

– Mange yrkesfaglige program har et nært samarbeid med lokalt næringsliv om læreplasser og de ser også på behovet for rekruttering av lokal arbeidskraft. Blir det mer komplisert å få til med Venstres forslag?

– Jeg mener at fylkene og skolene fortsatt vil kunne samarbeide med lokalt næringsliv om læreplasser og at det fortsatt vil være mulig å se på behovet for rekruttering av arbeidskraft lokalt med vår modell. Dessuten tror vi at fritt skolevalg er motiverende for elever og at det vil føre til at flere gjennomfører og består videregående opplæring.

Les også: NIFU-forsker: – Friere skolevalg gjør at elevene presterer bedre